Gå til innhold

Lei av kompetansesamfunnet


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg føler alt ved livet er for avansert. Alt skal forklares, hver minste ting skal granskes ned til minste detalj. Den letteste jobben i verden skal ha en 4-årig utdannelse, hvor det meste man lærer har man glemt når man kommer ut i arbeidslivet.

Har man litt negative tanker, eller føler seg nedfor skal det diagnostiseres i det vide og det brede.

Jeg tror at årsaken til at vi har økende psykiske problemer selv i vårt velstående samfunn, er at vi mennesker er blitt for smarte. Livet har blitt for avansert, og det blir stadig vanskeligere å oppnå ting som var naturlige å få i fanget før i tiden. Tenker da på tilgang til jobb (jobbmarkedet idag er grusomt, og det blir bare verre), de enorme kravene mange setter til en partner (det kreves gjerne både en viss økonomi, sosial status og materiell). Det kreves stadig mer fra barna i samfunnet. De har lengre skoledager enn før, og gjerne har de fritidsaktiviteter ved siden av. De får knapt tid til å være barn, også med tanke på tilgangen til sosiale media og den negative påvirkningen de får der.

Livet er ikke for Hvermansen lenger, og det er ikke rart mange bukker under for presset.

Merker jeg selv blir deppa av hvordan verden er. Det er helt sykt hvordan ting har forandret seg på bare 20 år. Det er virkelig en helt annen verden enn da jeg vokste opp. Likevel skulle jeg ønske jeg var 20 år eldre enn jeg er, for da ville sjansen for å få et etablert liv med jobb og familie ha vært mye større. Jeg hadde vært over 50 nå, men jeg hadde iallefall vært lykkelig og oppnådd bra ting, uten å være perfekt innen arbeidsliv eller ha et bra utseende.

Anonymkode: 47f46...136

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt 110% enig.

Man er glad man kom seg av denne sinnssyke karusellen i tide. Det er nemlig ingenting som tyder på at dette minker eller reverseres. Det vil bare bli verre og verre, med alt mulig tull og idioti man skal forholde seg til.

Jeg lengter tilbake på 80-tallet, da verden fortsatt hadde et ok tempo. Nå har det tatt av.

Anonymkode: d8ebb...ba4

  • Liker 1
Skrevet

Enig, verden er altfor komplisert i dag. Folk har blitt smartere enn tidligere, men man trenger ikke gjøre alt så innviklet. Teknologien går framover men det er da virkelig ikke nødvendig å alltid ta den i bruk. Folk blir skvist ut av yrker det var behov for tidligere. Gleder meg ikke til dagen maskiner tar over for hyggelige kassadamer, bibliotekarer, lærere og alle andre. Ser for meg et skikkelig dystopia i framtiden slik som verden durer fremover. Det materialistiske har også tatt helt overhånd. Jobb deg fordervet og kjøp en like flott bil som naboen har.

Det er så mye press, og det verste er at det kommer så mye an på hvor boksmart du er og hvor mye du arbeider for fremtiden istedenfor å leve akkurat her og nå. Øyeblikket er det viktigste man har, likevel tenker man på hva man skal gjøre, hva man skal kjøpe, hvor man skal reise, hva man skal jobbe som. Dette gjør man for å oppnå en tilværelse som mange bare tar for gitt er slik den skal være. For eksempel, folk drømmer om barn men skynder seg å sette de i barnehage så fort de kan for man må tjene penger så karusellen går runt og pensjonspoengene kan klirre.

Det er klart man skal tenke på fremtiden, men jeg synes det er blitt for ille slik det er i dag. Det er som om folk blir jaget fra de er små, hele livet fram til de kan sette seg ned når de er nesten 70 og tenke "hvor i all verden ble livet av?". Kanskje har de et par friske år før de får slag eller noe.

Anonymkode: 91534...49e

  • Liker 2
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Enig, verden er altfor komplisert i dag. Folk har blitt smartere enn tidligere, men man trenger ikke gjøre alt så innviklet. Teknologien går framover men det er da virkelig ikke nødvendig å alltid ta den i bruk. Folk blir skvist ut av yrker det var behov for tidligere. Gleder meg ikke til dagen maskiner tar over for hyggelige kassadamer, bibliotekarer, lærere og alle andre. Ser for meg et skikkelig dystopia i framtiden slik som verden durer fremover. Det materialistiske har også tatt helt overhånd. Jobb deg fordervet og kjøp en like flott bil som naboen har.

Det er så mye press, og det verste er at det kommer så mye an på hvor boksmart du er og hvor mye du arbeider for fremtiden istedenfor å leve akkurat her og nå. Øyeblikket er det viktigste man har, likevel tenker man på hva man skal gjøre, hva man skal kjøpe, hvor man skal reise, hva man skal jobbe som. Dette gjør man for å oppnå en tilværelse som mange bare tar for gitt er slik den skal være. For eksempel, folk drømmer om barn men skynder seg å sette de i barnehage så fort de kan for man må tjene penger så karusellen går runt og pensjonspoengene kan klirre.

Det er klart man skal tenke på fremtiden, men jeg synes det er blitt for ille slik det er i dag. Det er som om folk blir jaget fra de er små, hele livet fram til de kan sette seg ned når de er nesten 70 og tenke "hvor i all verden ble livet av?". Kanskje har de et par friske år før de får slag eller noe.

Anonymkode: 91534...49e

Jeg syns det er rart at alle tenker på pensjon, selv de som er unge. Personlig vet jeg at jeg aldri når pensjonistalder. Kosthold og gener sørger nok for det.

Jeg syns også flere og flere yngre mennesker (50-åra) dør av sykdommer. Jeg er overbevist om at levealderen kommer til å synke, fordi vi enda ikke har sett virkningene av kostholdet vi har hatt de siste tiårene. Medisinsk utvikling kommer til å gå fremover men det blir nok bare eliten og de rikeste som vil ha tilgang til f.eks en kur for kreft.

TS

Anonymkode: 47f46...136

Skrevet

Jeg stresser bare med tanken. Å spare til pensjon er en ting jeg bare kan glemme. Jeg blir minstepensjonist, har mange år igjen før den tid men ikke mange nok til at det vil vises på pensjonen. Jeg skulle ønske vi kunne senke alle krav så kanskje det hadde vert en grei plass for flere i arbeidslivet. 

Anonymkode: 6d9ea...37c

Skrevet

Skulle ønske mulighetene for et etablert liv med stabil jobb var mulig, uten å ta noe særlig utdannelse. Pga angst er jeg ikke innenfor "normalen" når det gjelder å fungere i samfunnet. Men jeg klarer fint en jobb, og 90% av oppgavene den krever. Det burde vært rom for de som vil jobbe, men ikke klarer absolutt alt.

Kravene til topp funksjon i arbeidslivet fører til at veldig mange ikke passer inn. Vil vi ha ned antall uføre og arbeidsledige bør vi senke kravene og tilpasse arbeidslivet mer. Rett og slett fordi arbeidsledighet er roten til "alt" vondt.

Anonymkode: 47f46...136

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...