Gråter alltid hos legen

[AnonymBruker]

Noen andre som gjør dette?

Gruer meg ikke, ikke har ikke vært noe alvorlig de siste årene.. som idag var jeg der for mistanke om soppinfeksjon og evt urinveisinfeksjon. Håpte på å kunne levere den uten å snakke med lege, men det måtte jeg. Da hun sa at prøven var helt fint blir jeg på gråten, og sliter med å fortelle videre at jeg ønsker dette sjekket mer så sier bare takk og går. Klarte å holde meg men tårene kom utenfor. Hvorfor er det sånn? Er jo en helt merkelig måte å reagere på, og er irriterende å ikke kunne kontrollere seg i slike situasjoner. Hvordan kan jeg bli kvitt det?

Anonymkode: f58d1...163

[AnonymBruker]

Aah sånn er jeg og noen ganger. Det er så stress 😫

Anonymkode: eecdc...43c

[NancyDrew]

Sliter du med angst, muligens?

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde et svar til deg, men saken er at jeg sliter med det samme! Har alltid syntes at det er pinlig, men leger er vant med det meste. Føler meg alltid skikkelig stolt om jeg kommer meg gjennom en hel legetime uten å være på gråten 

Anonymkode: 9a322...fbb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, NancyDrew skrev:

 

Sliter du med angst, muligens?

Har registrert flere ganger i det siste at dette spørsmålet kommer opp. Hvorfor det, egentlig? 

Jeg trodde det å få litt irrasjonelle følelser hos legen var helt vanlig. Jeg kan begynne å grine bare folk spør meg hvordan jeg har det, og jeg har ikke angst.

Anonymkode: 3b7cb...64a

[NancyDrew]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Har registrert flere ganger i det siste at dette spørsmålet kommer opp. Hvorfor det, egentlig? 

Jeg trodde det å få litt irrasjonelle følelser hos legen var helt vanlig. Jeg kan begynne å grine bare folk spør meg hvordan jeg har det, og jeg har ikke angst.

Anonymkode: 3b7cb...64a

Det er vel fordi det er et legitimt spørsmål å spørre om for mange av oss, når man leser om sånne problemstillinger? 

Så klart kan man få litt irrasjonelle følelser, både hos legen og ellers i livet, men når det skjer hver gang, i samme setting, så er det jo noe dér som ikke er som det helt skal. Noe som kanskje må jobbes litt med. Som når du blir emosjonell når noen spør hvordan du har det - det kan jeg også bli, og da bunner det som oftest i en grunn. Om man føler seg trist, eller ensom. Eller kanskje bare blir overveldet glad, når noen spør hvordan en har det.

I TS’s sitt innlegg spurte jeg fordi mange har litt angst for å gå til legen/tannlege etc. Og om det kanskje kunne bunne i det. Igjen; legitimt spm.

[AnonymBruker]

Jepp, hver gang. Gjelder hos kiropraktor og jordmor også 

Anonymkode: 8b9cc...5e4

[AnonymBruker]

Gråt er et sosialt signal når man ber om hjelp. Dessverre er du kanskje ikke så vant til hjelp og støtte, regner jeg med? Eller er det mest fremmede?

Anonymkode: 1a99e...12b

[AnonymBruker]

Jeg var sånn når jeg sleit psykisk. Hadde både en depresjon og angst, men hadde ikke fortalt til noen hvordan jeg hadde det. Så alle samtaler som kom inn på meg personlig endte i gråt, selv om jeg ikke snakket om noe som var vanskelig. Ikke morsomt. 

Det gikk over igjen når depresjonen ble behandlet. 

Jeg var nok ekstremt sårbar og det var både godt og vondt at noen brydde seg om meg, selv for småting som andre kanskje ikke engang tenker på.

Anonymkode: 0dc32...561

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde det sånn før. Det som hjalp meg var mindfulness. Jeg er ikke en så stor supporter av mindfulness som sådan, men det hjalp veldig på å komme i kontakt med egne følelser. For meg var det ofte at jeg ikke klarte å forstå hvilke følelser kroppen prøvde å sende meg, så alt ble håndtert med gråt. I tillegg til at jeg alltid har synes det er vanskelig å være det jeg oppfatter som en byrde.

Jeg gråt også for alt i arbeidssammenheng, og synes det var enda tøffere enn hos lege. Liker ikke å vise svakhet på arbeidsplassen, spesielt ikke når det ikke er noe veldig dramatisk. Jeg har aldri likt at ting handler om meg, hverken positivt eller negativt.

Anonymkode: 7720e...084