Er noen liv mer verd enn andre?

[Tinge_Ling]

Som mange andre her synes jeg det er ett vanskelig spørsmål.. Egentlig vil jeg si at all liv er like mye verd..

Når det gjelder hun Terri, så mener jeg egentlig at hun skulle ha fått sluppet og leve for lenge siden.. Grunnlaget for det må være at jeg ville alldri hatt ett ønske om å leve som hjerne død.Eller blitt holdt kunstig i livet.Å hvis det ektemannen sier stemmer så ønsket jo ikke Terri å bli holdt kunstig i livet... Håper hun få hvile i fred.

Som sagt veldig vanskelig...

[Gjest Embla s]

Embla skrev:

Det stemmer helt med det som jeg har lest om saken.

Hun er ikke hjernedød - men hjerneskadet.

Synes det er galt at hennes mann som tross alt lever og har barn med en annen kvinne skal avgjøre denne saken.

Ikkesant.. Syns de rette til å ta slik avgjørelse må være hennes foreldre/søsken.

[Gjest Anonymous]

Ikkesant.. Syns de rette til å ta slik avgjørelse må være hennes foreldre/søsken.

Enig!!

[Gjest en gjest]

Ikkesant.. Syns de rette til å ta slik avgjørelse må være hennes foreldre/søsken.

Er det bare meg eller er dette en skikkelig "God dag mann. Økseskaft"? Jeg leser om og om igjen, og slik det ser ut for meg så er dere jo enige? :-? ?

Håper at folk begynner å få med seg snart at denne saken ikke handler om noen som er hjernedød eller i koma. Som i presse fra Rikshopitalet sier har Media har fremtilt Terry-saken feil noe som i det minste noen nyhetskanaler har rettet på. NRK har fremstilt saken litt tydligere i det siste....

At hun holdes kunstig i live synes jeg er å dra det litt langt. Det stemmer på et vis, men det er jo mange som får mat gjennom sonde som ikke er hjerneskadet. Og i denne saken handler det jo om et ødelagt spiserør og ikke om hjerneskaden.

Tilbake til saken, så synes jeg det er et rart bilde av menneskeverd amerikanerene har ja. At det er veldig lett å gå til krig, samtidig som man kjemper om menneskerett og livsrett til de svakeste i samfunnet. Folk langt borte er liksom ikke mennesker....

Men synes ikke det er bedre når man snur flisa. Folk som er imot krig (det er alltid feil å ta menneskeliv), men samtidig synes det er greit å la et menneske sulte ihjel. Hjerneskadde mennesker er altså ikke mennesker? Eller er de mennesker som ikke er verdt noe?

[Bettie]

Jeg tror mange foreldre til sterkt funksjonshemmede barn vil grøsse av den diskusjonen som har gått i media nå.

Hvem er det som skal bestemme at et liv er verdig? Hva er et verdig liv? Kanskje det er omgivelsene som avgjør om livet leves på en verdig måte eller ikke. Jeg har sett mennesker jeg ikke trodde ville oppfatte mye, men som har evnen til å glede seg. Kanskje det er det som skal til for å si at mennesket opplever livskvalitet.

[Maxine Grey]

Jeg har hatt en datter.

Hun hadde hjerneskade, hun var IKKE hjernedød.

Hun hadde mavesonde, hun fikk IKKE intravenøst.

Jeg har vært opprørt over journalisters manglende

evne til å sette seg inn i hva denne saken gjelder.

Forøvrig synes jeg mannen kunne skille seg fra henne på en mer ærlig måte, men det gir vel hverken sympati eller penger.

Mulig jeg tar feil, men jeg synes hele greia lukter.

Og synserne overrasker ikke, fulle av dobbeltmoral som alltid.

For hvert år ble min unge verre.

Medisinerne på Ullevål mente hun kunne leve etpar år.

Hun ble over 24.

Ønsket jeg at hun skulle dø?

Ja - og nei.

Da hun døde, ble jeg lettet - og full av sorg.

Ville jeg ha latt være å gi henne mat?

NEI!

Aldri om jeg kunne orke å bestemme når en annens liv skulle være over.

Jeg kan ønske det og ville det, men GJØRE det?

NEI!

[Gjest Embla s]

Er det bare meg eller er dette en skikkelig "God dag mann. Økseskaft"? Jeg leser om og om igjen, og slik det ser ut for meg så er dere jo enige? :-? ?

Ja, jeg og Leola er enige, også? kan man ikke diskutere ting man er enig om og uttrykke støtte eller enighet om noe andre skriver? "goddag mann økseskaft" brukes vel heller når folk snakker forbi hverandre..

Maxine G:

:trøste: Det gjør inntrykk å lese synspunkter fra noen som faktisk vet hva de snakker om og som har opplevd dette på kroppen.

[Gjest en gjest]

Ja, jeg og Leola er enige, også? kan man ikke diskutere ting man er enig om og uttrykke støtte eller enighet om noe andre skriver? "goddag mann økseskaft" brukes vel heller når folk snakker forbi hverandre..

Jo, nå når jeg leser det en gang til forstår jeg at dere støtter hverandre.

For det første leste jeg litt fort, så første misforståelse leste jeg her:

Det stemmer ikke helt med det som jeg har lest om saken.

Hun er ikke hjernedød - men hjerneskadet.

Den andre leste jeg her:

Ikkesant.. Syns de rette til å ta slik avgjørelse må være hennes foreldre/søsken.

som i "(Det er) Ikke sant.. Synes de rette...

Det var derfor jeg trodde dere snakket forbi hverandre. Blir litt skeiv i øya når jeg er oppe tre døgn på rad.

[Scaramouche]

Så vidt jeg har forstått så puster denne damen helt på egenhånd, og hun er ikke avhengig av medisiner for å leve. Det som her blir kalt å "holde kunstig i live" er at Terry får mat og næring gjennom en sonde. Dette er jo en veldig vanlig måte å bli matet på. Jeg har jobbet i omsorgsboliger hvor flere av brukerne får sondeernæring. Jeg ville aldri ha kommet på at de blir holdt kunstig i live! Hvor går grensen?? Man kan da ikke bare bestemme at nå får ikke denne hjerneskadede kvinnen mer mat :o Foreldrene sier de oppnår kontakt med henne, på bildene ser det ut som om hun både smiler og har øyekontakt med faren. Det er klart man skal være realistisk, men hvordan kan andre være 100% sikker på at Terry vil dø, at hun ikke har noe som helst i livet som er positivt? Det er så lett å si at "ja men hun merker ingenting for hun er bare en grønnsak". Jeg har jobbet med hjerneskadede mennesker i forskjellige grader, og jeg vet at de kan ha deres egen form for livskvalitet, ting som er gode for dem. Jeg er fullstendig rystet over de avgjørelsene som er blitt tatt i denne saken. :o :o :-x :-(

[Nelle]

Hvis noen jeg var glad i (kjæreste, ektefelle, mor, far, søsken, barn, besteforeldre, oldreforeldre, nære venner etc.) hadde kommet i en tilsvarende situasjon, dvs. en ulykke eller liknende som skadet de så hardt at de ble liggende sterkt hjerneskadde i en seng uten tegn til forbedring av sine mentale og fysiske tilstand på et år -da ville jeg ønske av hele mitt hjerte at de skulle få slippe -at de skulle få lov til å dø. Jeg mener det er en langt større krenkelse av livet å tviholde på det i "kunstige" situasjoner -enn det er å la det få avslutte. Selv ville jeg ALDRI noensinne ha ønsket å ligge i en seng rett ut i 15 år -være avhengig av hjelp utenfra og ikke være i stand til å kommunisere med andre. ALDRI! Ikke bare ville det være jævlig for meg selv, det ville være minst like jævlig for alle som er glade i meg.

Når det gjelder "hvem skal vi prioritere av mor og barn-spørsmålet" er det ingen tvil. Moren.

Hvis vi ser på dyreriket ser vi at blant annet havørnen, under vanskelige kår, velger å dytte ungene sine ut av redet så de detter ned på bakken og omkommer. Dette fordi: Når det er vanskelig å finne mat for ørnen er det mye bedre at de voksne ørnene prioriterer å mate seg selv, slik at de kan overleve, og dermed reprodusere seg til neste år i stedet. Ungene er ikke tjent med foreldre som blir svakere og svakere på grunn av matmangel, og vil ikke kunne klare seg på egenhånd. Ved å dytte ungene ut av reiret kan disse ungene bli mat for andre dyr -som kanskje også er i en vanskelig stiuasjon. Dermed bidrar ungene til reproduksjon i dobbelt forstand.

Vi mennesker glemmer at vi er en del av naturen. Vi glemmer at døden er noe som skjer oss alle før eller siden, og som er naturlig for oss. Vi er så redde for døden. Altfor redde.

Jeg har mistet nære venner og slektninger flere ganger, hadde et tragisk dødsfall nå i høst -en meget god venn og tidligere elsker som tok livet sitt. Jeg var helt knust -og det er den tøffeste begravelsen jeg noen gang har vært i. Heldigvis klarer jeg å godta det som skjedde. Fordi livet faktisk også dreier seg om å dø.

Forøvrig er jeg helt enig med trådstarter som stiller kritiske spørsmål til dobbeltmoralen til den inkompetente mannen av en president og måten han har taklet dette på.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som fikk slag og er hardt hjerneskadet. Hun var ibegynnelsen like dårlig som Terry virker (hun har heldigvis kommet seg noe nå). Men jeg har aldri noen gang ønsket at de skulle sulte henne ihjel. Uansett om venninnen min skulle bli liggende slik i 15 år hadde jeg ALDR ønsket at de skulle sulte henne!

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg lest gjennom denne tråden og faktisk fått mer innsikt enn gjennom media. Som en gjest påpeker, for ikke å snakke om Tex og Maxine Grey er inne på, var hun ikke hjernedød pr definisjon. Nå betyr ikke hjernedød i medisinsk forstand at HELE hjernen er død, men at en stor prosent ikke fungerer (jeg vil tro man skiller mellom ulike deler av hjernen her). Terris hjernebark var ikkefungerende, dvs at hun ikke hadde noe bevisst liv, hvordan de andre delene av hjernen fungerte vet jeg ikke. En klar definisjon av "hjernedød" ville hjulpet her.

Når det gjelder opptrening er jeg ganske sikker på at det ville være umulig å vekke til live den bevisste delen av hjernen hennes, all den tid den er svært ødelagt.

Personlig ville jeg ønsket å dø om jeg havnet i samme situasjon som Terri, noe jeg har snakket med min samboer om. Jeg tror også at ektefelle regnes som nærmeste pårørende? Dog hadde jeg ikke ønsket at en avgjørelse som ikke er selvfølgelig ble tatt "mot min vilje" av min hypotetiske ektemann.

Jeg har etter hva som er blitt sagt i media forstått det slik av avgjørelsen som ble tatt her var like selvsagt som å koble fra en respirator eller si at en livsforlengende medisinsk behandling skulle avsluttes. Jeg synes Maxines fine innlegg satte dette i perspektiv - SELVSAGT skal man gi et sterkt handikappet menneske næring, og jeg ser heller ikke på mat som "behandling". Samtidig vet jeg gjennom venner som jobber i helsevesenet at det er vanlig (?) praksis i sluttfasen av feks syke eldres liv at man slutter å gi intravenøs næring og dermed framskynder døden. Hvorfor snakker ingen om dette i forbindelse med denne saken og hva som er praksis/etisk osv?

Jeg har forresten også hørt at det er eksempler fra Nederland hvor barn født med Downs syndrom og innsnevret spiserør ikke er blitt operert, ei heller tilført kunstig næring, for å dø en "naturlig" død. Det er klart man kan bevege seg over i svært tvilsomme landskaper hvis man først bestemmer seg for at næring ikke er noe man skal bestrebe seg på å gi et menneske.

Jeg mener likevel at man i visse tilfelle hvor pasienten er vegetativ og det ikke er muligheter for bedring (bare forverring), og dersom det støttes av pasienten selv og/eller nærmeste pårørende, skal være mulig å avslutte et liv på denne måten.

[Nelle]

Hvis denne kvinnen (er det Terri hun heter?) hadde vært ei bikkje hadde hun blitt skutt for 15 år siden. Rett og slett fordi INGEN ville la et dyr lide som henne i så mange år.

Jeg håper virkelig noen skyter meg hvis jeg kommer i samme situasjon.

[Gjest gjesta]

Mannen hennes sa hun aldri ville levd et sånt liv..

Men hvem vet om han snakker sant..?

JEG ville ikke levd sånn...

[Gjest Melk]

Jeg har i mange år jobbet med multihandikappede, mange av disse fikk mat gjennom sonde i magen. Masnge vil si at disse har liten livskvalitet og ikke skjønner noe. Nei, de skjønner ikke så mye, men de har helt tydelig ulike sinnsstemninger, ulike reaksjoner på hendelser og ulik dagsform.

Dette er ingen uenige om, hverken pleipersonell, leger, eksperter eller foreldre. Jeg ville aldri sluttet eller ønsket å slutte å gi disse sondemat.

Jeg velger derfor IKKE å sammenlikne disse med Terri, der legene sier hun ikke har noe "indre liv" i det hele tatt, at hun ikke en gang kan smile eller le som respons på hvordan hun har det. At foreldrene ikke er enig kan så være, men jeg har selv sett hvordan smil kan være resultat av smerte pga ansiktsgrimaser eller hvordan latter kan fremkalles av kraftige epilepsianfall. Det trenger ikke ha noe med indre liv i hjernen å gjøre i det hele tatt.

Jeg oppfatter det som at hun er i en helt annen situasjon enn de jeg har jobbet med. Jeg synes det var helt greit at de etter 15 år lot henne få dø. Det betyr ikke at jeg ikke meenr at multihandikappede med sonde ikke har noe liv, så tvert imot.

[Gjest Nin@]

I tilfellet Terry var det jo ikke snakk om å avbryte noen behandling, eller koble fra maskiner som holdet henne i live. Hun kunne ganske enkelt ikke ta til seg væske og næring selv, og fikk dette gjennom en sonde (ikke intravenøst som enkelt aviser har skrevet).

Den lille detaljen gjør hele forskjellen for meg. For da blir det snakk om å sulte noen til døde, noe som i dette tilfellet tok nesten 2 uker! INGEN kan med hånden på hjertet si at de vet 100% at hun ikke hadde noen opplevelse av dette.

Slår man av en respirator f.eks. kveles vedkommende umiddelbart fordi han/hun ikke kan puste selv.

Når det er snakk om mennesker som av forskjellige grunner ikke kan ta til seg mat selv, skal man da slutte og mate dem? Da ville det jo vært mer barmhjertig å gi dem en sprøyte.

Er forresten svært enig med trådstarteren i at Bush viser en påfallende dobbeltmoral.

[Gjest Melk]

Slår man av en respirator f.eks. kveles vedkommende umiddelbart fordi han/hun ikke kan puste selv.

Vil bare si at også dette kan ta lang tid. Det er ikke alle som har respirator som trenger den hele tiden.

Avslutting av tilføring av næring er forøvrig noe som også skjer i Norge, for å forkorte liv.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med Nelle og Melk. Jeg har gitt klar beskjed til mine nærmeste at jeg ikke ønsker ett sånt liv, og de fleste i min familie har også sagt det samme.

Jeg er i mot dødsstraff, men for aktiv dødshjelp i noen tilfeller. Det er viktig at man innad i familien snakker om hva man ønsker og ikke ønsker. Dette gjelder både tilfeller som dette, og organdonasjon.

At Terris mann fant seg en ny kvinne er naturlig, jeg hadde slett ikke ønsket at min mann skulle være bundet i 15 år til meg om jeg var hjerneskadet.

Ville du????