Er noen liv mer verd enn andre?

[Bettie]

Jeg har fulgt saken om Terri Schiavo i media, og er forundret over i hvor stor grad et lands øverste leder klarer å være innkonsekvent.

Han avbryter sin ferie og underskriver en lov i full fart for å forsøke å sikre at Terri Schiavo holdes kunstig i live. Dette i det ukrenkelige livs navn.

Den samme lederen synes det er meget ugreit at kvinner har rett til selvbestemt abort, også i det ukrenkelige livs navn (ja og Guds navn også)

Men han og hans meningsfeller synes det er helt greit å ta andre liv; liv til mennesker som ikke har råd til å betale en god advokat for å slippe dødsdom.

Livet til irakere er heller ikke liv han ser seg tjent med å opprettholde.

For meg blir dette minimum dobbeltmoral.

Eller er det slik at noen liv er mer verd enn andre?

[Gjest Anonymous]

Eller er det slik at noen liv er mer verd enn andre?

Godt og interessant spørsmål for øvrig.

Dersom du var lege, og det under en fødsel oppstod komplikasjoner hvor du måtte ta avgjørelsen hvorvidt barnet eller moren skulle få leve videre, da begge ikke kunne reddes. Hvem ville du valgt?

[Gjest Bettie-ikke på nå]

Det hadde vært et nesten umulig valg, for uansett ville valget bli galt, men jeg hadde nok valgt moren i den situasjonen. Kanskje hun var mor til fler, kanskje hun hadde en mann. Men et nesten umulig valg hadde det vært. Glad jeg ikke er lege.

[Gjest Seleena]

.....Og så kjem spørsmålet: Kva er verdi? Og kven bestemmer kva som er av verdi?

Er eit liv som hjernedød og kunstig i live, eit fullverdig liv?

På kva måte er denne kvinna i live? Kva reknar vi som i live? Bevegelse? Følelse? I stand til å utrettje ting?

Kvifor skal vi på død og liv vere i live?

Kvifor går ikkje livskvalitet framfor det å ha eit fullverdigliv?

Og til slutt, kva er eit fullverdig liv?

Eg berre spørr...

[Gjest Anonymous]

Dette er vanskelig.

Jeg er mot aktiv dødshjelp, fordi det bryter drapstabuet.

Jeg mener samfunnet burde innrette seg i forhold til at alle menneskeliv er like mye verdt.

Amerikanerne er gærne, det er jo noe alle vet, de er ubrukelige som moralsk rettesnor i alle fall.

[Gjest Anonymous]

Jeg er i en situasjon hvor jeg ikke er enig med meg selv.

En grunnholdning jeg har, er at alle mennesker er verdifulle på en eller annen måte. Derfor skal man ikke ta livet av noen, og jeg er imot f.eks dødsstraff. For meg er dødsstraff bare myndighetsmord.

Jeg er også imot aktiv dødshjelp, selv om jeg tror på at livskvalitet er nesten like viktig som liv. Jeg ser for mange muligheter til "misbruk" av en slik ordning, for mye press.

Men - jeg er for selvbestemt abort, for jeg mener at livet leves ikke før barnet kan klare seg utenfor mors liv. Og da må mors liv være styrede.

Jeg er også for passiv dødshjelp, altså at man avslutter en behandling når det ikke lenger er håp om et verdig liv.

Spørsmålet om hva som er vedi, og hvem som bestemmer hva som er av verdi - det er vanskelig, men verdighet og livskvalitet kan være to måter å nærme seg en definisjon på.

[Gjest Anonymous]

Det hadde vært et nesten umulig valg' date=' for uansett ville valget bli galt, men jeg hadde nok valgt moren i den situasjonen. Kanskje hun var mor til fler, kanskje hun hadde en mann. Men et nesten umulig valg hadde det vært. Glad jeg ikke er lege.[/quote']

For de som ikke har lest boken 'Nåde' av Linn Ullmann, så anbefaller jeg denne med tanke på temaet.

http://www.nrk.no/litteratur/bokanmeldelse...er/2262466.html

Ellers er denne artikkelen verd å lese (finnes ca midt på i Krigsropet nedenfor):

http://www.frelsesarmeen.no/nedlast/KR2003-04.pdf

(dersom du ikke har Adobe Acrobat Reader så finnes denne her; http://www.adobe.no/products/acrobat/readstep2.html)

Personlig ble jeg sjokkert over hvor utbredt 'aktiv dødshjelp' faktisk er, selv blandt leger her i Norge. Tar jeg ikke helt feil omtales dette under en av linkene ovenfor. Det er en stund siden jeg leste alt dette selv nå, men det kommer frem at leger, dersom spurt annonymt - i svært, svært mange tilfeller bekrefter at de enten har, eller ville kunne være tilbøylige til å 'hjelpe' noen med å dø.

Jeg synes det er viktig å høre hva disse som jobber så tett med personer man her snakker om har å si. De lever med dette hver dag, og ser nok en side vi er beskyttet mot.

Spørsmålet ang. moren eller barnet kom jeg til å teke på som et eksempel når jeg leste overskriften. For det er som det blir sagt her, svært svært vanskelig å avgjøre om et liv er et liv verdig, dersom man blir satt i en situajson man faktisk må velge. Som med barnet og moren. Selv har jeg ikke noe godt svar på det. Heldigvis (?)

[Donnie Darko]

Selfølgelig er noens liv verdt mer enn andre.

Jøder f.eks. de er ikke verdt noe.. hadde det vært opp til meg hadde det vært rett til lampefabrikken med hele hurven. Griske jævler.

Samme med samer, negre, asiatere, trøndere, svensker, eskimoer, indianere, egentlig er alle som ikke er sentrert rundt oslo området mindre verdt.

[Arkana]

Dersom du var lege, og det under en fødsel oppstod komplikasjoner hvor du måtte ta avgjørelsen hvorvidt barnet eller moren skulle få leve videre, da begge ikke kunne reddes. Hvem ville du valgt?

Dette er det ingen diskusjon om en gang. Leger skal alltid tenke på moren først.

[Gjest Anonymous]

Dette er det ingen diskusjon om en gang. Leger skal alltid tenke på moren først.

Interessant. Jeg ser ikke bort ifra at dette er praktikken.

[Superlammet]

Interessant ja, for kynisk sett har moren en større sjanse for å reprodusere seg enn hva barnet har på en stund. Et barn vil da bli en belastning for samfunnet dersom hverken mor eller far er der. Blir selvsagt en vurderingssak, men om det er noe som må besluttes på 1-2-3 uten å kunne ha samråd med far eller pårørende tror jeg nok de fleste leger prioritert moren.

Ok, la oss skrive om denne litt for å få litt blest her: "Muslimer er gærne, det er jo noe alle vet, de er ubrukelige som moralsk rettesnor i alle fall."

Men dette blir en helt annen diskusjon.

[Gjest Anonymous]

Superlammet

Interessant ja, for kynisk sett har moren en større sjanse for å reprodusere seg enn hva barnet har på en stund. Et barn vil da bli en belastning for samfunnet dersom hverken mor eller far er der.

Hm. Jeg er alikevel ikke så sikker på om dette er grunnlaget for en slik besluttning. Det ville i så måte være trist dersom det var slik at barnet ble sett på som en 'samfunnsbyrde' og derved frarøvet sin rett til liv.

Videre er det vel biologisk sett slik at det heller ville være barnet, i gitt tilfelle - og ikke moren, som har større sjanse for reproduksjon senere i livet.

[Gjest Bettie-ikke på nå]

Men er det greit å fortsette en behandling for kunstig å holde liv i en person som har en stor hjerneskade, , samtidig som man tar livet av andre mennesker jfr. dødsdommer?

Ellers mener jeg at det finnes en del universelle verdier, verdier som er gyldige uansett hvilket samfunn man lever i.

Noen av disse verdiene er:

Du skal være ælig og ikke lyve

Du skal ikke drepe

Du skal hjelpe de som trenger hjelp

Du skal beskytte de svake.

Jeg vet at man ikke lever opp til disse verdiene, men stort sett tror jeg folk mener de er riktige, og at det er galt å gå mot dem.

Hvis vi ikke har kommet dit at også verdier er en del av markedet - vi tar med oss de som passer oss der og da, og lar de andre ligge igjen.

[Arkana]

Men er det greit å fortsette en behandling for kunstig å holde liv i en person som har en stor hjerneskade, , samtidig som man tar livet av andre mennesker jfr. dødsdommer?

Nei, det synes jeg ikke. Jeg er for aktiv dødshjelp, hvorfor holde folk kunstig i livet, et liv de neppe har noen glede av. Problemet i saker som denne er at folk ikke alltid tenker på å ytre et ønske om hva som skal skje med dem hvis de havner i en slik situasjon, og jeg synes heller ikke det er riktig å skulle la være å holde noen kunstig i livet fordi vi selv mener det er et dårlig liv når vi ikke er sikre på hva den personen selv ønsket. Denne kvinnen har vært undersøkt grundig, igjen og igjen, og det har blitt konkludert med at hun ikke har noen kontakt med omverdenen. Vi kan se smil og bevegelser, men undersøkelsene viste at dette var helt tilfeldig og ikke i forbindelse med en spesiell handling, person, lyd e.l.

[Mimosa]

Jeg forstår ikke hvorfor et hjernedødt menneske på død og liv, bokstavelig talt, skal holdes kunstig i live i hele femten år.

Hvem skal dette egentlig være godt for ?

Det kan ikke være andre enn foreldrene som nekter å innse realiteten, og etter femten år er det på høy tid, skulle jeg mene.

[Gjest Anonymous]

et liv uten hjerne er vel ikke liv.

Synes mannen hennes virkelig har stått ved hennes side i mange år og håpet jeg.

15 år er lang tid det.

Tror ikke noen vil ligge i en seng og være ZOMBIE.

La henne få dø. Skikkelig trist for den øvrige familie,jeg kan forstå det.

Så de samme maskinene som holder henne i live kan faktisk holde henne i live til hun er 150 år altså,og hvor går grensa der?

Når er man såpass gammel at man har rett til å dø?

Men man har ikke rett til å dø egentlig.

Aktiv dødshjelp er jo strengt forbudt.

Men når hjernen ikke er igang er det ikke noe liv.

[Gjest Gjesta]

Nå er jo ikke saken slik at damen er erklært hjernedød, men at de lærde strides om hun er hjernedød eller hjerneskadd.

Dersom damen er hjernedød vil det si at hun ikke er i stand til å smile, blunke, svelge, puste selv osv. Hjernedøde mennesker har kun en kroppsfunksjon som virker, og det er at hjertet slår.

Om damen er hjernedød bør hun få dø så snart som mulig.

Om damen er hjerneskadd stiller saken seg litt annerledes.

I Terrys tilfelle, der hun har hatt et liv i denne tilstanden i femten år uten antydning til forbedring, vil jeg si at det er rett å la henne få dø. Jeg stiller meg derimot litt tvilende til om det å sulte henne til døde, altså rett og slett frata henne næring, er den rette måten å la henne dø på.

Jeg blir heller ikke enig med meg selv om jeg syns at foreldrene eller ektemannen skal ha det avgjørende ordet i denne sammenhengen. Jeg prøver å tenke på hva jeg hadde ønsket for meg selv, mamma og pappa eller min ektemann........

Grad av hjerneskade lar seg i svært mange tilfeller vanskelig fastsette.

På ett eller annet tidspunkt må det settes en grense.

Jeg vet at jeg syns at Terry burde få dø, når hun har blitt holdt kunstig i live i femten år.

Men for å snu litt på det: Hva med en gammel mann som må mates fordi han ikke har en kropp som er frisk nok til å greie det selv, han er kraftig angrepet av Alzheimer og har null orienteringsevne?

Hvor skal en sette grensen?

Skal kommunikasjonen med omverdnen bestemme om du skal få leve eller ikke? Ingen av oss kan si hva som skjer i Terrys hode, forutsatt at hun er hjerneskadd og ikke hjernedød. Kanskje har hun stor glede av sitt liv.

[Gjest Embla s]

Tery er IKKE hjernedød. som en norsk lege sa: Hjernedøde mennesker begraves både i norge og i usa... Tery er hjerneskadet, omfanget av skaden vites ikke. Hun klarer ikke å spise selv slik hun er nå. Med riktig rehab kunne hun kanskje klart det. Jeg er motstander av å la mennesker sulte ihjel.

Når det gjelder mannen hennes, skjønner jeg ikke hvorfor det er så viktig for han at hun skal dø. han lever sammen med en annen kvinne, har to barn med henne, og har ikke hatt Tery som ordentlig ektefelle på 15 år. Skjønner godt at han har behov for å leve et normalt liv, men tviler vel på at han ønsker dette kun med tanke på henne...

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt at han har behov for å leve et normalt liv, men tviler vel på at han ønsker dette kun med tanke på henne...

Denne "omtenksomme" mannen har nok allerede bokplaner. Ville ikke blitt samme boka uten den kampen som har vært de siste ukene.

[Gjest Leola]

Embla skrev:

Tery er IKKE hjernedød. som en norsk lege sa: Hjernedøde mennesker begraves både i norge og i usa... Tery er hjerneskadet, omfanget av skaden vites ikke.

Det stemmer helt med det som jeg har lest om saken.

Hun er ikke hjernedød - men hjerneskadet.

Synes det er galt at hennes mann som tross alt lever og har barn med en annen kvinne skal avgjøre denne saken.