Vi møttes etter seks år

[AnonymBruker]

OBS: Lengre innlegg

For seks år siden var jeg utvekslingsstudent i USA og fikk meg mange venner der borte. Jeg var nylig tilbake for første gang siden den gang, og naturligvis møtte jeg noen av de som fortsatt bor der. En av dem var han som pleide å være promotøren vår - og for de av dere som vet hvordan det virker, så var han ikke en stereotype promotør. Han var alltid blid, "kompis"-like og holdt seg unna shady greier.
Jeg har alltid digget ham, og vi har hatt en flørtende tone, men det skjedde aldri noe. Likevel har vi holdt kontakten mer eller mindre i løpet av årene i ettertid og fulgt hverandre i sosiale medier.

Det var helt fantastisk å se ham igjen. Vi pratet, lo og oppdaterte hverandre på hva som hadde skjedd siden den gang. Han var ikke lengre promotør på fulltid, kun et par dager i uken, mens han vekslet mellom flere jobber. Vi dro ut sammen, danset og hadde "the time of our lives". Plutselig kom venninnen min bort til meg og sa at han hadde innrømmet at han likte meg så godt og hadde gjort det i flere år. Og at han ble nervøs rundt meg. Jeg trodde først det var tull, men mye tydet på at det var sant. Han introduserte meg for flere av kompisene sine. Det var sent og vi skulle hjemover. Vi ble stående utenfor utestedet og han fortalte at han likte meg og jeg sa det samme til ham. Han ble så overrasket og skjønte ingenting, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sagt noe før og hvorfor jeg hadde brukt så lang tid på å komme tilbake. Og sannheten var at jeg hadde likt ham lenge, men siden han var promotør kunne det aldri falt meg inn å involvere meg med ham. "Du møter nye jenter stadig vekk," sa jeg. "Ja det gjør jeg, og jeg er hyggelig med alle jeg møter, men enkelte liker jeg bedre enn andre. Min utfordring i gamet er at jeg kan bli veldig emosjonelt tilknyttet."

For første gang i mitt liv kjente jeg ekte følelser overfor en mann. Kanskje fordi dette var en av de første jeg fikk et godt øye til i starten av voksenlivet. Jeg vet ikke. Vi sto og kysset hverandre og lo av situasjonen som var så uvirkelig, men så ekte. Jeg ble med ham hjem, fordi det føltes rett ettersom vi hadde kjent hverandre lenge. Vi fortsatte å prate og begge var vel i en form for "lykkerus". Han sa at han kunne fly meg over osv. Og det som kunne skje den natten - det skjedde. Helt ærlig var det vanskelig å omstille seg fra at han alltid har vært en kamerat for meg, til å plutselig bli noe mer. Og jeg merket at jeg ble mer nervøs enn jeg pleier. Han påpekte selv at det var rart, men at det føltes så rett. Flere ganger.

Jeg måtte selvfølgelig dra morgenen etter ettersom jeg var på tur med ei venninne, og han ga uttrykk for at han ville være mer sammen med meg. I løpet av oppholdet mitt hadde vi brunch sammen med gjengen vi var ute med, i tillegg til at jeg ba ham ut på date, kvelden før vi skulle reise hjem. Vi "klikket" enda mer. Jeg begynte jo nå å forstå hvorfor jeg alltid hadde hatt et godt øye til ham. Han sa at han hadde lyst til å sees før vi skulle dra, men slik ble det ikke fordi han var så busy. I det jeg gikk inn i flyet fikk jeg en melding der han beklaget at han ikke hadde rukket å si adjø, ønsket meg en god flight og at han ikke kunne vente med å se meg igjen " ❤️". Jeg svarte ikke på den. Og etter to dager kom det en melding hvor han spurte hvordan flyturen hjem hadde vært. Jeg svarte og sendte et spørsmål tilbake. Da svarte han ikke.
 
Dagen etter skrev jeg en melding hvor jeg fortalte hva jeg følte og hvor uvirkelig det hadde vært, alt dette som skjedde. Men at jeg ikke kunne gjøre samme feilen to ganger. Han sa at han hadde hatt det så gøy sammen med meg og at vi klikket veldig på et intellektuelt plan, og spurte hva jeg mente med å gjøre samme feilen to ganger. Jeg sa "Jeg dro for seks år siden uten å si hva jeg følte, og jeg vil ikke gjøre samme feilen igjen". 
Så ble det stille fra han.
Helt til siste melding har han kalt meg "love", "babe", "lovely", sendt meg hjerter osv.

Ikke at det nødvendigvis trenger å bety noe, men siden jeg dro har han sett på alt jeg har lagt ut på diverse stories - noe han ikke har gjort før, ettersom han vanligvis oppdaterer seg på de menneskene som er der han er. Men likevel har han ikke svart. 

Jeg synes dette er så rart. Jeg begynner å angre på valgene jeg tok, og på at jeg sendte den siste lange meldingen, men likevel ikke. Samtidig er jeg flau. Dette er en person jeg alltid har likt utrolig godt, men jeg tviler på at jeg tør å ta initiativ med noen form for melding videre. Jeg føler nesten en form for skam...

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget - kanskje bare søke noen form for empati eller årsaksforklaring, og kanskje er spørsmålet: Bør jeg slette ham, spørre om det bare var fyllesnakk, eller bare la det være og se? 

❤️ Takk for seriøse svar

Anonymkode: c6d8b...b79

[FrodeF]

Jeg synes du skal flytte til USA. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, FrodeF skrev:

 

Jeg synes du skal flytte til USA. 

😏Til en fyr som ikke svarer...?

Anonymkode: c6d8b...b79

[AnonymBruker]

Hva er promotør ?????

Anonymkode: 2e719...3d6