Voldelig barn

[AnonymBruker]

Barnet går i 2.klasse. H*n er med på lagsport, og har ved flere anledninger slått og sparket medspillere eller voksne. H*n har kommet med drapstrusler til felles klassekamerater om å drepe familier, kjæledyr, venner osv. Alle i klassen er redd for barnet, mange blir venn med h*n for å ikke bli mobba eller slått. 

H*n har null respekt for voksne, driter i om h*n blir snakket til. Mor er tafatt, tar ikke tak i det. Lar h*n få holde på. Samme med andre i familien, står på sidelinja og ser en annen vei. 

Hva gjør man? Det nytter ikke ta kontakt med mor, da hun gir faen. 

Anonymkode: 94d8f...23a

[NewInTown]

Hvem er du til dette barnet? Det har ganske stor betydning for hvordan du skal håndtere det.

[Zienna]

Ingen barn er generelt "voldelige", som en personlig "egenskap". Snakk med læreren om din bekymring.  Lærer vet so  som oftest mer enn hva du gjør. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, NewInTown skrev:

 

Hvem er du til dette barnet? Det har ganske stor betydning for hvordan du skal håndtere det.

 Familie til en som har mottatt drapstrusler av vedkommende. 

TS

Anonymkode: 94d8f...23a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Zienna skrev:

 

Ingen barn er generelt "voldelige", som en personlig "egenskap". Snakk med læreren om din bekymring.  Lærer vet so  som oftest mer enn hva du gjør. 

Jo, noen er det!

Anonymkode: e2585...f7a

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jo, noen er det!

Anonymkode: e2585...f7a

Ja, men det er komplekst..  http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-3/kapittel-7-ungdom-som-lovbrytere/71-barn-og-unge-som-utover-vold/

[Gjest BearMama]

Hadde kontaktet skolen slik at barnet kunne bli utredet hos bup. Evt anonym bekymringsmelding til barnevernet.

Er ikke normal oppførsel på et barn. Enten har barnet en diagnose eller så er noe riv ruskende galt hjemme.

Uansett MÅ barnet få hjelp asap!

[atropos]

12 minutter siden, BearMama skrev:

 

Hadde kontaktet skolen slik at barnet kunne bli utredet hos bup. Evt anonym bekymringsmelding til barnevernet.

Er ikke normal oppførsel på et barn. Enten har barnet en diagnose eller så er noe riv ruskende galt hjemme.

Uansett MÅ barnet få hjelp asap!

Så enkelt da...

Jeg er i familie med et barn i 2.klasse som utøver vold mot medelever og voksne. Det hyler og skriker når det blir sint og kan fint true med å drepe hele slekta di hvis du er i veien. Dette barnet har adhd, og blir medisinert mot dette. Medisinene har desverre ikke ønsket effekt, men helsenorge har ingen andre midler for barnet. Det finnes ikke sinnemestringskurs for 7åringer. 

Barnet/mor har blitt meldt til barnevernet mange ganger, men da omsorgsevnen til mor er god og coskurs desverre ikke kurerer adhd blir sakene henlagt hver gang. 

Bup er også inne. De skriver ut Ritalin, men har ellers lite å rutte med. 

Ingenting av dette vil random forelder vite på kanten av fotballbana. De ser en rabiat unge uten kontroll og en mor som er tafatt og ikke «gidder» å gjøre noe med det. Og det er greit altså, men ting er ikke alltid som man tror. At et barn slår og truer er ikke greit, men at det skjer betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke får hjelp. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, atropos skrev:

 

Ingenting av dette vil random forelder vite på kanten av fotballbana. De ser en rabiat unge uten kontroll og en mor som er tafatt og ikke «gidder» å gjøre noe med det. Og det er greit altså, men ting er ikke alltid som man tror. At et barn slår og truer er ikke greit, men at det skjer betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke får hjelp. 

Men mor bør vel uansett ikke stå tafatt på sidelinja..? Uansett hva som evt feiler barnet så prøver man vel å gjøre noe om det blir helt rabiat? Selv om ikke det hjelper så gir man jo liksom ikke opp. 

Anonymkode: 20d55...26c

[AnonymBruker]

Uff, vi har et par slike på mitt barns skole og... Blir ikke gjort så mye annet enn at disse barna skal ha en fast assistent på seg så lenge de er på skolen. Høres jo greit ut i teorien, men fungerer overhodet ikke i praksis. De tar kvelertak på barna, sparker og slår, prater som fulle sjømenn og biter som rabiate hunder... Kan ikke fatte og begripe at alt og alle skal inn i den vanlige skolen, 2 elever gjør skolen ulidelig for resten av elevene, skulle ikke vært lovlig. Barnevern, BUP, foreldre, PPT, lærere og medisiner...ingenting virker på disse barna. De som har råd tar jo barna ut av skolen og inn på privatskole, slikt skjer jo aldri der.

Anonymkode: cf6f1...c06

[AnonymBruker]

Ett bevis på at firkantet og teoretisk-basert skole ikke passer store andeler av barna i 2018. Mer praktisk læring og utvikling utenfor klasserommet burde innføres, lærere har dessverre IKKE skylden men de er bundet av alle slag regler og retningslinjer. Klassene er ALTFOR STORE... 

Hjerteskjærende at barn faller utenfor... Grunnlaget deres blir smuldret fra 1.klasse og politikere snur deg bort enda.. 1994 reformen er feilslått politikk! Jeg gikk på barneskolen før denne reformen og takk og lov for det. Men mine barn går på barneskole i dag...

Anonymkode: 10d85...65b

[AnonymBruker]

Hvor er treneren i bildet her? Hadde en unge i den alderen holdt på slik på vår trening så hadde han blitt kastet ut. Idretten skal være et sunt miljø og mobbing/vold er fullstendig uakseptabelt og vi viser nulltoleranse. Og diagnoser er faktisk ingen unnskyldning for dårlig oppførsel eller tafatte foreldre som bare står å ser på! Jeg har selv en nevø med adhd, og han vet utmerket godt hva som er rett og galt pluss at han vet at hans handlinger får konsekvenser. 

Anonymkode: 08279...2c0

[Chablis]

Det å ha adhd barn kan være en prøvelse, det må jobbes konstant og konsekvent. Dersom man som forelder ikke takler dette så må man sette inn tiltak. Det er ingenting som rettferdiggjør at man som forelder står å ser på mens barnet utøver vold og trusler mot andre. Ingenting! 

Slitsomt? Ja visst pokker er det slitsomt, men man skylder faktisk ungen din å hjelpe dem å tilpasse seg samfunnet, uansett diagnose! Klarer ikke ungen å oppføre seg på trening? Ta han med hjem uten diskusjon. Klarer ikke ingen å oppføre seg på besøk, så får ikke ungen bli med neste gang. Man må ha faste rammer og konsekvenser hver bidige gang. Klarer man ikke dette så skylder man barnet å be om hjelp, ekstra ressurser og enda mer hjelp helt frem til man finner det som hjelper. 

En diagnose er ingen unnskyldning for manglende oppdragelse og i hvert fall ingen unnskyldning for å gi opp som forelder! 

Endret 23. oktober 2018 av Tipptoppi

[Gjest BearMama]

7 timer siden, atropos skrev:

 

Så enkelt da...

Jeg er i familie med et barn i 2.klasse som utøver vold mot medelever og voksne. Det hyler og skriker når det blir sint og kan fint true med å drepe hele slekta di hvis du er i veien. Dette barnet har adhd, og blir medisinert mot dette. Medisinene har desverre ikke ønsket effekt, men helsenorge har ingen andre midler for barnet. Det finnes ikke sinnemestringskurs for 7åringer. 

Barnet/mor har blitt meldt til barnevernet mange ganger, men da omsorgsevnen til mor er god og coskurs desverre ikke kurerer adhd blir sakene henlagt hver gang. 

Bup er også inne. De skriver ut Ritalin, men har ellers lite å rutte med. 

Ingenting av dette vil random forelder vite på kanten av fotballbana. De ser en rabiat unge uten kontroll og en mor som er tafatt og ikke «gidder» å gjøre noe med det. Og det er greit altså, men ting er ikke alltid som man tror. At et barn slår og truer er ikke greit, men at det skjer betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke får hjelp. 

 

6 timer siden, Tipptoppi skrev:

 

Det å ha adhd barn kan være en prøvelse, det må jobbes konstant og konsekvent. Dersom man som forelder ikke takler dette så må man sette inn tiltak. Det er ingenting som rettferdiggjør at man som forelder står å ser på mens barnet utøver vold og trusler mot andre. Ingenting! 

Slitsomt? Ja visst pokker er det slitsomt, men man skylder faktisk ungen din å hjelpe dem å tilpasse seg samfunnet, uansett diagnose! Klarer ikke ungen å oppføre seg på trening? Ta han med hjem uten diskusjon. Klarer ikke ingen å oppføre seg på besøk, så får ikke ungen bli med neste gang. Man må ha faste rammer og konsekvenser hver bidige gang. Klarer man ikke dette så skylder man barnet å be om hjelp, ekstra ressurser og enda mer hjelp helt frem til man finner det som hjelper. 

En diagnose er ingen unnskyldning for manglende oppdragelse og i hvert fall ingen unnskyldning for å gi opp som forelder! 

Her har Ts sagt at det ikke er poeng å snakke med mor fordi hun ikke tar til seg noe av det som blir sagt.

Vi vet ikke om det er ADHD heller. Men om det er det så burde de andre foreldrene bli opplyst om det og hva som gjøres for ikke faen om jeg hadde akseptert, diagnose eller ei, at barnet mitt ble slått eller slo andre. 

Hadde det vært mitt barn som ble slått hadde jeg satt himmel og helvete i bevegelse via skolen og ved å konfrontere foreldrene om skolen ikke klarte å gjør nok.

Hadde det vært mitt barn som var den voldelige så hadde jeg gjort det samme for ingen barn skal gå på skolen i frykt for å bli slått og truet av mitt barn.

Om det er ADHD det er snakk om så er det mange metoder og teknikker som kan hjelpe ungen for å regulere følelsene sine og med en så rabiat unge så tviler jeg på at foreldrene gjør det riktig. Man er ikke diagnosen sin. Så man kan alltid jobbe på en positiv måte med barnet fra det er i barnehagealder ved å tilpasse oppdragelsen slik at barnet føler mestring og får masse positiv forsterkning. 

Det er også en kjent sak at barn med sterk ADHD ofte kan slite med konsentrasjon og bli frustrert av å sitte mye stille så jeg hadde nok sterkt vurdert type Steinerskolen eller annen skole som tilpasser seg etter barnets behov da ikke alle barn passer inn i A4 formatet og det er helt ok. 

Uansett hva som er greien med denne ungen så håndteres det ikke riktig for jeg vet om mange barn med ADHD som er både høflig, veloppdragne og som ikke slår, fordi noen faktisk jobber å den riktige måten med barnet innenfor barnets rammer. 

Her høres det ut som om alle bar har gitt opp ungen og det skal jeg love deg at barnet kjenner på. Og det fører til mer eskalering og følelser ut av kontroll som igjen fører til masse frustrasjon som kan føre til at barnet utøver vold.

[AnonymBruker]

Jobba som lærer på en skole med et slikt barn. Jeg kom rett fra studiene, ble helt sjokkert. Har møtt unger før jeg syntes var vanskelige, men det her var noe annerledes. Alle ble slått, sparka og kalt ting. Jeg ble også slått, og «tatt hevn på» fordi jeg en gang tok en upopulær avgjørelse. Vil ikke nevne hva som skjedde, men det var første og hittil eneste gangen jeg har grått på jobb. (Ikke foran noen da, gikk for meg selv). Det var helt jævlig det den ungen gjorde mot meg. Den fikk også en annen lærer sendt på legevakta og deretter bli sykemeldt pga vold mot den læreren. 

Hva skjedde så? Jo, en prat med kontaktlærer og en melding hjem hvor foreldre ikke klarer å ta tak i ting.

Etter hvert som jeg fikk mer erfaring skjønte jeg at disse type ungene trenger ekstremt strenge rammer med nulltoleranse mot dårlig oppførsel! Samtidig som man må skape relasjoner og gi støtte, selvfølgelig. Men ingen har RETT til å gå og slå noen eller kalle de for noe stygt. Det er de voksnes ansvar å kontrollere dette. Når barn har kommet inn i en slik ond sirkel så kommer de seg ikke ut på egenhånd. 

Det er ikke mye man får gjort når foreldre ikke klarer eller gidder. Men jeg syns du godt kan gi beskjed til mora på en hyggelig måte. Mas gjerne litt. Så syns jeg det er rart om han treneren ikke har regler mot banning og slåing? De bør jo ikke få spille da. Hør med han.

Anonymkode: 7ecec...681