Jeg eksploderte på barna!!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for alle tips og råd. Har snakket litt med dem i kveld, og kommer til å sette oss ned skikkelig i morgen og lage en plan sammen...

 

Anonymkode: e76c2...dab

Så bra, høres lurt ut  

Anonymkode: b9120...d4a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har 3 barn på 11, 15 og 18. To jenter og en gutt. De har tidligere vært utrolig høfflige og hjelpsomme og vi har hatt et fint familieliv, selvsagt med normale konflikter som oppstår med barn og tenåringer. 

Nå er det tydelig at noe er endret.  Det siste året har de hjulpet til mindre hjemme, reker mer ute og vi foreldre (far har dem ca. hver tredje uke, men vi har et veldig godt sammarbeid) må mase mye mye mer hva husarbeid og andre ting gjelder.

Nå toppet det seg i dag. Jeg hadde vært på jobb, handlet, kom hjem til bomba hus og ryddet samtidig som jeg laget middag. Ungene satt på rommene sine og spilte eller så på tv.

Allerede irritert etter lang tid med mas og rot, eksploderte jeg da de to eldste (jenter begge to..) svarte frekt da jeg ba dem om å vente til alle hadde satt seg før vi begynte å spise.  Jeg kjefta og kom med alle de oppbygde frustrasjonene mine, og klarte ikke holde tårene tilbake..

Nå sitter jeg her med blandede følelser.  Min kritikk var ikke ubegrunnet, men det ble kanskje vel kraftig i måten jeg fikk den formidlet. Samtidig har jeg vært så stolt av at jeg har klart å holde en grei tone med dem selv gjennom de værste tenåringskranglene at nå er jeg skikkelig skuffa over meg selv og min reaksjon! Dårlig samvittighet samtidig som jeg føler at det jeg sa stemte!! 

Hva burde jeg gjort? Hva bør jeg gjøre videre? 

Hilsen 40 åring som tydeligvis fikk tenåringstendenser ved middagsbordet i dag.....

Anonymkode: e76c2...dab

Du bare snakker med dem om det etterpå og sier hvordan du har det. Null stress.

Anonymkode: b112d...2ae

[AnonymBruker]

5 timer siden, Arkana skrev:

 

Enig. Ingen barn tar skade av å at å få en skikkelig tordentale innimellom. Jeg vil faktisk påstå at det er greit å vise barn at foreldre også reagerer når begeret renner over. Alt trenger ikke være 100% pedagogisk riktig hele tiden. Det viktigste er å snakke rolig sammen etterpå og få avklart situasjonen.

Jeg tenker at med så store barn må man ansvarliggjøre dem på annet vis og ta dem med i diskusjonen. Snakk med dem om hvordan de selv ønsker å ha det hjemme. Er det greit at rot flyter?  Er det greit at mamma og pappa skal gjøre alt husarbeid selv om alle fem roter og skitner til? Er det greit at de bare stikker til venner og forlater huset i bombet tilstand? Hvordan tenker de selv at de lettest klarer å huske på å rydde og hvilke konsekvenser synes de selv at det bør få hvis ting ikke blir gjort?

Kan det fungere med en husarbeidsukeplan? Sett opp alt som må gjøres i huset og når det skal være gjort og fordel arbeidet på familiemedlemmene. Heng den opp slik at alle enkelt ser hva som skal gjøres og når og kryss ut når det er gjort. Det kan godt roteres slik at man ikke gjør det samme hver uke. En del mennesker evner bare ikke å se når ting må gjøres og kan godt tråkke over samme søppelpose eller sokk i trappa flere ganger uten å tenke at noen må plukke den opp. Da er det greit med en konkret plan og du slipper kanskje å mase så mye. 

Noen mennesker kan synes det er så utrygt at foreldrene «eksploderer» at de sliter med å opparbeide seg tillit i etterkant, de er livredde for å gjøre noe galt, og redd for å snakke om ting i tilfelle de får kjeft.

Jeg kan dissosiere eller få panikk. De fleste barn/ungdom tåler det nok godt, men er man ekstra sårbar og har traumer/tilknytningsvansker pga utrygg tilknytning (som meg som er fosterbarn) så er ikke kjefting veien å gå. Det skaper kun utrygghet og lammende redsel. 

 

Jeg mener ikke at TS har gjort noe galt: hun satt dem på plass og det går sikkert helt fint. Jeg tror nok jentene forstod at det er viktig å bidra. Dette ordner seg! Så lenge det er barn med en trygg base, så tar de ikke skade av det. 

Anonymkode: 6c09d...d7d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen mennesker kan synes det er så utrygt at foreldrene «eksploderer» at de sliter med å opparbeide seg tillit i etterkant, de er livredde for å gjøre noe galt, og redd for å snakke om ting i tilfelle de får kjeft.

Jeg kan dissosiere eller få panikk. De fleste barn/ungdom tåler det nok godt, men er man ekstra sårbar og har traumer/tilknytningsvansker pga utrygg tilknytning (som meg som er fosterbarn) så er ikke kjefting veien å gå. Det skaper kun utrygghet og lammende redsel. 

 

Jeg mener ikke at TS har gjort noe galt: hun satt dem på plass og det går sikkert helt fint. Jeg tror nok jentene forstod at det er viktig å bidra. Dette ordner seg! Så lenge det er barn med en trygg base, så tar de ikke skade av det. 

Anonymkode: 6c09d...d7d

Eh...krisemaksimering eller? To av ungene er nesten voksne. Ingen og da mener jeg absolutt INGEN får traumer på den måten du skisserer ut av det ts forteller. 

Mennesker er mye sterkere enn det.

Anonymkode: 84d10...215

[AnonymBruker]

Å bli sint på barna tror jeg alle opplever  Jeg har til og med kjeftet på en 1,5 åring som ler og kaster plantejord utover.. Skjemmes i ettertid, men viktig å prate med den det gjelder da. 

Fortell etterpå at det ikke var bra at du ble så sint, eller at du burde sagt ting på en bedre/roligere måte. Unnskyld måten, men la budskapet ditt stå. Du mener jo at det må til endring, og det må de ta alvorlig. 

Det er lov å bli sint. Det er hva man gjør i tiden etter som betyr noe  

Anonymkode: 5a2fd...c8d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Eh...krisemaksimering eller? To av ungene er nesten voksne. Ingen og da mener jeg absolutt INGEN får traumer på den måten du skisserer ut av det ts forteller. 

Mennesker er mye sterkere enn det.

Anonymkode: 84d10...215

Jeg mente ikke at jeg hadde fått traumer av det altså, men at andre traumer har gjort meg hypervar på alt som kan minnes om noe utrygt. Om noen blir skikkelig sint på meg så trigges jeg- for den dagen jeg ble tatt av barnevernet så var det etter å ha vært tilstede i en voldsepisode. 

Sier ikke at dette er tilfellet for TS sine barn. 

Anonymkode: 6c09d...d7d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mente ikke at jeg hadde fått traumer av det altså, men at andre traumer har gjort meg hypervar på alt som kan minnes om noe utrygt. Om noen blir skikkelig sint på meg så trigges jeg- for den dagen jeg ble tatt av barnevernet så var det etter å ha vært tilstede i en voldsepisode. 

Sier ikke at dette er tilfellet for TS sine barn. 

Anonymkode: 6c09d...d7d

Hvordan handler dette om deg mener du? Ts ble sint på tafatte unger, det er normalt. 

Anonymkode: b9120...d4a

[Million]

Slapp av, du er bare menneske, selv om du er mamma. De hadde sikkert bare godt av å se en utblåsning, og se at det kan toppe seg og bli for mye for selv mamma også.

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg bare tenkt litt på det, trekt på skuldrene og gått videre. Ikke noe å henge seg opp i.

EDIT;

Så sant dette er mer en engangsgreie og du ikke eksploderer hver uke da, selvfølgelig. Det er litt annerledes for barn å leve med.

Endret 24. oktober 2018 av Million

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Avsporing: 

Om du sliter med at huset fort blir rotete er det lurt å begynne å kvitte seg med ting. Selv har vi her hjemme kun 12 stk tallerkener i skapet og 8 glass. Da må tenåringene vaske opp om de har brukt opp alle glassene osv. Eller om de har glemt å sette inn i maskina. 

Hva er det ungene dine roter sånn med? Er det ting du kan kvitte deg med? Har de for mye leker? 

Anonymkode: 99b9f...619

For mye leker? Leste du ikke HI? "Barna" er 11, 15 og 18 år!

Anonymkode: fbcac...230