Hva sier dere når små barn er ufrivillig frekke i det offentlige rom?

[AnonymBruker]

Har en språksterk 3,5 åring som titt og ofte buser ut med «oj, se på DEN tykke mennen da!» « hvorfor lukter hun då vondt?». Det toppet seg med et høyt; « hvorfor er hun så stygg?» til en stakkars dame med brannskader. Når hun sier sånt hjemme kan vi jo ha en god samtale rundt det, noen mennesker er tykke, noen er tynne, alle er forskjellige, hun har vært uheldig og skadet seg etc. Men i det offentlige rom blir jeg så stresset, at alt jeg greier å si er «hysj, det er ikke pent å si», men det er jo ikke et godt svar det heller og fører bare til flere spørsmål.

Anonymkode: ea507...10a

[AnonymBruker]

😂😂 Man må bare stå i det og ta det opp etterpå. Heldigvis vet de fleste voksne at det er sånn småbarn er. Den brannskadde hadde nok hørt det før.

Anonymkode: fecf3...65e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

😂😂 Man må bare stå i det og ta det opp etterpå. Heldigvis vet de fleste voksne at det er sånn småbarn er. Den brannskadde hadde nok hørt det før.

Anonymkode: fecf3...65e

Ja, deg har hun sikkert, men det kan jo såre for det. Han tykke mannen ble helt satt ut og jeg så at deg traff selv om det kom fra et lite barn. Hvis jeg ikke gir en god forklaring blir det bare verre, «ja men HVORFOR er han SÅ tykk!!!???» «mamma,mamma, HVORFOR!!!!!!????»

ts

Anonymkode: ea507...10a

[Gjest BearMama]

Du sier unnskyld til den det gjelder og så sier du rolig til barnet at man ikke skal si negative ting om folk da det kan såre dem. Barnet vil jo ikke like om noen sier negative ting om det?

Endret 22. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, deg har hun sikkert, men det kan jo såre for det. Han tykke mannen ble helt satt ut og jeg så at deg traff selv om det kom fra et lite barn. Hvis jeg ikke gir en god forklaring blir det bare verre, «ja men HVORFOR er han SÅ tykk!!!???» «mamma,mamma, HVORFOR!!!!!!????»

ts

Anonymkode: ea507...10a

Må bort til den tykke mannen og spørre da 😂😂

Anonymkode: fecf3...65e

[Ella Ellefantella]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, deg har hun sikkert, men det kan jo såre for det. Han tykke mannen ble helt satt ut og jeg så at deg traff selv om det kom fra et lite barn. Hvis jeg ikke gir en god forklaring blir det bare verre, «ja men HVORFOR er han SÅ tykk!!!???» «mamma,mamma, HVORFOR!!!!!!????»

ts

Anonymkode: ea507...10a

Herregud, mitt verste mareritt! Vi var superheldige og vår sa kun fine ting! Ren flaks, vil jeg tro! Hadde forberedt meg på din situasjon! For egen del hadde jeg tatt det med humor hvis et barn syntes jeg var stygg, men så er jeg heller ikke brannskadd e.l. Klart det kan såre, men du kan jo ikke gjøre annet enn å forklare at man aldri snakker om andre mennesker før dere har kommet hjem, fordi noen kan bli lei seg.

[n_97]

Du kan smile til vedkommende og si noe slikt som "beklager, du vet hvor tankeløse barn kan være". 

[AnonymBruker]

Kjenner meg sååå i det..Eller nesten,min snakker heldigvis ikke norsk med meg så det er uforståelig i omgivelsene.Men når hun peker direkte eller glor på mennesker i rullestol,da vil jeg virkelig grave meg ned.Har snakket med henne uttalige ganger,men føler at det er til ingen nytte omtrent.Hun er 5 år nå.

Anonymkode: 171ad...fc0

[Zoey]

Ene min trakk pusten og jeg kunne formelig se tankebobla med alle mulige kommentarer over hodet på ungen da vi satt på kafé med en svært mørkhudet mann (noen er nesten svarte i huden) på bordet ved siden av. Det som kom ut var et spørsmål om han var syk og hadde vondt i fjeset. Høyt og tydelig. 

Mannen smilte (hørte alt) så det hele endte med at jeg tok en råsjans på å få barnet til å spørre om å få stryke han på hånden og kjenne at han har like myk hud som deg. Endte med en kos, og en veldig lettet mor. 

Og nei, vi bor ikke på 'oj en neger på Ål stasjon' sted. 😂

Men reaksjonen min er som regel "Sånt er slemt å si" eller "Hysj, sånt sier man ikke" om det er noe som kan såre. Reaksjonen er ikke så pedagogisk, men mer en refleks for at den det går utover skal se at jeg reagerer og ikke lar sånt fare. Så tar vi heller den praten hjemme. 

Men det skjer ikke ofte, heldigvis. Hadde en periode hvor ene arvingen påpekte skallede hodet overalt. 😑

Men, med en liten en som driver og mestrer snakking mer og mer, så har jeg en ny, artig runde av frekkheter i vente. 

Jeg tror og håper de fleste forstår at barn i førskolealder er litt uten filter og mener det ofte mer som ren observasjon/sensasjon enn for å være slem. 

[AnonymBruker]

Ikke koble det til pent/stygt å si - kan bli for vanskelig å sortere/skjønne ennå.

"Det er ikke ok å snakke om hvordan andre ser ut".

Ville jeg drilla inn. For det er jo der det egentlig ligger. Og noe de uansett bør lære seg, jo før jo heller, før de begynner å bli litt eldre og diskuterer og kommenterer andres kropper på annet vis. 

 

Anonymkode: db14c...743

[AnonymBruker]

39 minutter siden, BearMama skrev:

 

Du sier unnskyld til den det gjelder og så sier du rolig til barnet at man ikke skal si negative ting om folk da det kan såre dem. Barnet vil jo ikke like om noen sier negative ting om det?

Det fører til enda flere høylytte spørsmål, « ja men HVORFOR!Hvorfor er hun så stygg!!!!???» « hvorfor sier du hysj?!!!» 

Det å prøve å avfeie spørsmålet funker ikke. Hun vil vite svarer på det hun spør om NÅ, hvis ikke forsørdetter hun, at det er «negativt» har hun ingen forståelse for og er ikke et svar på hennes spørsmål. 

Ts

Anonymkode: ea507...10a

[AnonymBruker]

Jeg tror vi kan begynne med oss selv hjemme. Hvis man skal kommentere utseendet, sier man kun fine ting foran barnet. Ser man på TV sammen, sier man "hun har fint hår", "så fine klær mannen har" osv.. er man ute sammen, og barnet sier "oj, se på ham da!" Så sier du som mor "ja, han hadde fine sko/et eller annet/". Man snakker ikke stygt om seg selv, men sier ikke "uff, mamma er feit/så tynn" eller noe. Utelukkende positivt. 

Anonymkode: e6a14...fc7

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Ella Ellefantella skrev:

 

Herregud, mitt verste mareritt! Vi var superheldige og vår sa kun fine ting! Ren flaks, vil jeg tro! Hadde forberedt meg på din situasjon! For egen del hadde jeg tatt det med humor hvis et barn syntes jeg var stygg, men så er jeg heller ikke brannskadd e.l. Klart det kan såre, men du kan jo ikke gjøre annet enn å forklare at man aldri snakker om andre mennesker før dere har kommet hjem, fordi noen kan bli lei seg.

Tror de fleste barn komner i den alderen litt senere, slik at det er mulig å forklare dem om nå og etterpå, om andre menneskers følelse. Min har et veldig godt språk, men liten evne til  å sette seg inn i andres situasjon😬

ts

Anonymkode: ea507...10a

[Ella Ellefantella]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror de fleste barn komner i den alderen litt senere, slik at det er mulig å forklare dem om nå og etterpå, om andre menneskers følelse. Min har et veldig godt språk, men liten evne til  å sette seg inn i andres situasjon😬

ts

Anonymkode: ea507...10a

Ja, da må du nok bare overleve så lenge 😂

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det fører til enda flere høylytte spørsmål, « ja men HVORFOR!Hvorfor er hun så stygg!!!!???» « hvorfor sier du hysj?!!!» 

Det å prøve å avfeie spørsmålet funker ikke. Hun vil vite svarer på det hun spør om NÅ, hvis ikke forsørdetter hun, at det er «negativt» har hun ingen forståelse for og er ikke et svar på hennes spørsmål. 

Ts

Anonymkode: ea507...10a

Jeg tror jeg ville gått for begge deler. 'Hun har sikkert skadet seg, men vet du, det er ikke greit å snakke om og peke på folk sånn, de kan bli lei seg.'

'Alle er forskjellige, tante Trine er tynn og onkel Erik er lang og jeg er tjukk og pappa er kort, men det er ikke greit å snakke om og peke på folk sånn, de kan bli lei seg.'

Altså et svar som kan stagge høylytt mas, pluss påminnelse i håp om at det før eller senere synker inn.

Anonymkode: 16b7a...891

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, deg har hun sikkert, men det kan jo såre for det. Han tykke mannen ble helt satt ut og jeg så at deg traff selv om det kom fra et lite barn. Hvis jeg ikke gir en god forklaring blir det bare verre, «ja men HVORFOR er han SÅ tykk!!!???» «mamma,mamma, HVORFOR!!!!!!????»

ts

Anonymkode: ea507...10a

Han vet sikkert selv at han er tykk, så du kan bare si at vi er ulike alle sammen. Noen er tynne, noen tykke. Ingen som er like.

Anonymkode: 25aa8...a0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror jeg ville gått for begge deler. 'Hun har sikkert skadet seg, men vet du, det er ikke greit å snakke om og peke på folk sånn, de kan bli lei seg.'

'Alle er forskjellige, tante Trine er tynn og onkel Erik er lang og jeg er tjukk og pappa er kort, men det er ikke greit å snakke om og peke på folk sånn, de kan bli lei seg.'

Altså et svar som kan stagge høylytt mas, pluss påminnelse i håp om at det før eller senere synker inn.

Anonymkode: 16b7a...891

Datteren min skjønte ikke hvorfor noen skulle bli lei seg fordi noen sa til dem at de var tykke. For de var jo tykke. Og hvorfor skulle det være noen grunn til å være lei seg?         

Anonymkode: 25aa8...a0e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Har en språksterk 3,5 åring som titt og ofte buser ut med «oj, se på DEN tykke mennen da!» « hvorfor lukter hun då vondt?». Det toppet seg med et høyt; « hvorfor er hun så stygg?» til en stakkars dame med brannskader. Når hun sier sånt hjemme kan vi jo ha en god samtale rundt det, noen mennesker er tykke, noen er tynne, alle er forskjellige, hun har vært uheldig og skadet seg etc. Men i det offentlige rom blir jeg så stresset, at alt jeg greier å si er «hysj, det er ikke pent å si», men det er jo ikke et godt svar det heller og fører bare til flere spørsmål.

Anonymkode: ea507...10a

En gang på bussen; Mamma den mannen skal vi snakke om når vi kommer hjem. (Barnet peker på en helt vanlig mann.)

Hva har den mammaen sagt til sitt barn som ganske sikkert har holdt på slik ts sitt barn gjør? 

Å forklare barnet at det er sårende å bli omtalt slik, og at vi snakker om det hjemme vil nok de fleste barn forstå, løsningen er vel bedre enn å besvare spørsmål med taushet og oppgitthet? Før eller senere gir jo spørsmålene og utsagnene seg.

Anonymkode: 3bb17...d7b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror vi kan begynne med oss selv hjemme. Hvis man skal kommentere utseendet, sier man kun fine ting foran barnet. Ser man på TV sammen, sier man "hun har fint hår", "så fine klær mannen har" osv.. er man ute sammen, og barnet sier "oj, se på ham da!" Så sier du som mor "ja, han hadde fine sko/et eller annet/". Man snakker ikke stygt om seg selv, men sier ikke "uff, mamma er feit/så tynn" eller noe. Utelukkende positivt. 

Anonymkode: e6a14...fc7

Men for et barn er det jo en nøytral observasjon at noen er tykk. De skjønner jo ikke (enda) at det er negativt å si det. De observerer jo bare noe anderledes og lurer på hvorfor det. Så jeg vet ikke om det er løsningen får de helt små barna. Men veldig viktig likevel! 

Anonymkode: 6a476...e73

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Datteren min skjønte ikke hvorfor noen skulle bli lei seg fordi noen sa til dem at de var tykke. For de var jo tykke. Og hvorfor skulle det være noen grunn til å være lei seg?         

Anonymkode: 25aa8...a0e

Fordi de vet veldig godt at de ser litt annerledes ut, og mange synes det er leit å se annerledes ut. Da trenger ikke du å gjøre det verre ved å rope om det.

For øvrig har jeg med stort hell brukt begrepet 'brukelig' - mulig det fungerer best på dialekter som har ordet 'bruker' om 'pleier'. 'Sånn bruker vi ikke å gjøre, det er ikke brukelig.' Passer til alt fra høylytte observasjoner på bussen til nesepilling ved matbordet. Noen ganger fulgt av 'sånn er det bare, enkelte ting er bare ikke greit'.

Anonymkode: 16b7a...891