Samværsmamma. Tanker?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, BearMama skrev:

 

One night stand funker det og.

Ja, det vitner om en mor som har alt på stell. Da tror jeg far stiller sterkere, med både samboer og barn. 

Anonymkode: dac86...d9a

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Ja, det vitner om en mor som har alt på stell. Da tror jeg far stiller sterkere, med både samboer og barn. 

Anonymkode: dac86...d9a

🙄

Ja, for vi mente at Ts skulle skaffe barnet søsken i denne situasjonen....

 

 

 

🤪

[AnonymBruker]

Anonymkode: dac86...d9a

[AnonymBruker]

Bare det at du skriver at du vil akseptere det, om du taper i første runde, du vil ikke ta saken videre? Hvorfor ikke? Hva vitner det om?

Jeg hadde kjørt sak til Høyesterett (prøvd i hvert fall), da jeg veg jrg er en god mor for mine barn. Hvorfor vil ikke du Til Lagmannsretten en gang?

Anonymkode: dac86...d9a

[AnonymBruker]

Tror nok svarene i denne tråden hadde vært helt annerledes om det var en far som hadde opprettet tråden. 

Anonymkode: 6b731...4ec

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror nok svarene i denne tråden hadde vært helt annerledes om det var en far som hadde opprettet tråden. 

Anonymkode: 6b731...4ec

Hva mener du?

Anonymkode: dac86...d9a

[Gjest BearMama]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: dac86...d9a

Hva er poenget med dette? 

Psykologen avsluttet fordi hun ikke trengte mer samtale. Hun har jobbet med seg selv, har fått redskapene hun trenge for å takle det og det har ikke gått utover omsorgsevnen hennes.

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bare det at du skriver at du vil akseptere det, om du taper i første runde, du vil ikke ta saken videre? Hvorfor ikke? Hva vitner det om?

Jeg hadde kjørt sak til Høyesterett (prøvd i hvert fall), da jeg veg jrg er en god mor for mine barn. Hvorfor vil ikke du Til Lagmannsretten en gang?

Anonymkode: dac86...d9a

Man skriver gjerne ned tanker og følelser for å lufte dem og så får man råd deretter. At noen føler for å bare rulle over fordi ting er overveldende er helt naturlig. 

Så kommer det konstruktive tilbakemeldinger, en kan samle seg og så endre innstillingen og si fuck it! Nå fikk jeg motivasjonen jeg trengte for å kjempe.

Å sparke en som ligger nede tyder ikke på gode omsorgsevner.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, BearMama skrev:

 

Hva er poenget med dette? 

Psykologen avsluttet fordi hun ikke trengte mer samtale. Hun har jobbet med seg selv, har fått redskapene hun trenge for å takle det og det har ikke gått utover omsorgsevnen hennes.

Man skriver gjerne ned tanker og følelser for å lufte dem og så får man råd deretter. At noen føler for å bare rulle over fordi ting er overveldende er helt naturlig. 

Så kommer det konstruktive tilbakemeldinger, en kan samle seg og så endre innstillingen og si fuck it! Nå fikk jeg motivasjonen jeg trengte for å kjempe.

Å sparke en som ligger nede tyder ikke på gode omsorgsevner.

Svært ustabilt 

Anonymkode: dac86...d9a

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Svært ustabilt 

Anonymkode: dac86...d9a

Du vet at en diagnose ikke må innebære alle symptomer og ikke alltid alle punktene under en diagnose? 

Tydeligvis var det ikke alvorlig om psykologen avsluttet etter 10 timer.

Lov å bruke hodet også.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, BearMama skrev:

 

Du vet at en diagnose ikke må innebære alle symptomer og ikke alltid alle punktene under en diagnose? 

Tydeligvis var det ikke alvorlig om psykologen avsluttet etter 10 timer.

Lov å bruke hodet også.

Far har uansett ingen diagnose, ig både mekler og pedagog på sin side. Og nå har vi kun hørt mors versjon! Så... Jeg setter mine penger på at far vinner den Rettsaken lett. 

Anonymkode: dac86...d9a

[Atea]

8 hours ago, AnonymBruker said:

 

TS. Jeg fikk diagnosen for 3 år siden. Jeg gikk bare til psykolog 10 ganger. Han mente jeg ikke hadde behov for noe mer oppfølging. Han mente jeg fungerte godt, men ga meg noen redskaper til å takle hverdagen bedre. 

Jeg skaffet advokat allerede etter første meklingssamtale på familievernkontoret. Mekleren anbefalte ny samværsordning etter å ha snakket med oss i 45 minutter. Når eksmannen min nevnte diagnosen, konkluderte mekleren med at det var alvorlig. 

Jeg fikk så ørene flagret den neste meklingssamtalen fordi jeg hadde kontaktet advokat. Mekleren mente jeg ikke hadde fulgt hans råd om å ikke skaffe advokat og at jeg nørte opp under konflikten. Han var ikke interessert i innholdet i brevet som var sendt til eksmannen min. Det stod bare at advokaten bistod meg juridisk hvis han valgte å gå til sak, men at jeg håpet vi kunne komme til en minnelig løsning. 

Mekleren sa at han ikke kviet seg for å stille som vitne i en eventuell rettssak, og vitne om at jeg hadde vært "vanskelig" og prosessøkende. Dette er nå også tilfelle. Mekleren står oppført som første vitne i stevningen. Advokaten min sier at dette er svært spesielt, ettersom dette er en vanlig barnefordelingssak og ikke en barnevernssak. 

Hen hadde noen sosiale utfordringer i barnehagen for halvannet år siden, men det var aldri så alvorlig at det ble gjort noen større tiltak. I følge eksmannen min utfordringene til hen min feil. En av pedagogene fra barnehagen stiller som vitne. Jeg opplevde hele tiden at jeg hadde en god relasjon og dialog til de ansatte der.

Skolen sier hen fungerer godt både faglig og sosialt og vil derfor ikke stille som vitner, ettersom de ikke har noe å si. 

Jeg vet at jeg er en god mor. Men jeg hendelsene til nå både på familievernkontoret og at pedagogen i barnehagen stiller som vitne i min eksmanns favør, gjør at jeg frykter det verste og mister troen på systemet. 

Jeg vet at det er vanskelig for et barn når foreldrene er i konflikt, men jeg kunne ikke uten videre gi fra meg omsorg "bare" fordi jeg har denne diagnosen. Likevel føler jeg at det er den veien det går. En slags kafka-prosess. Ingen vil se eller høre hva jeg faktisk gjør. De bare henger seg opp i diagnosen. 

Nå forbereder jeg meg på det "verste". Jeg har en irrasjonell angst for å miste ungen min, selv om jeg vet at hen ikke forsvinner ut av livet mitt uansett utfall. 

Anonymkode: f68d8...5f8

En psykolog kan ikke sette diagnose. Det kan bare en psykiater gjøre. Skrev du at mekler hadde sagt at du måtte ha med advokat? Det tror jeg ikke de kan kreve. Har du det skriftlig? Svarene fra BearMama og Vera bør du lese to ganger til: 

7 hours ago, BearMama said:

 

Her må advokaten din ta tak i mekler og hans troverdighet. Mekler har tatt side i saken og det er grunnlag for å så tvil på alt vedkommende sier.

Advokaten din vil legge tyngde på at du selv tok intiativ til å gå til psykolog fordi du ville få det bedre med seg selv og at psykologen tok valget om å avslutte nettopp fordi du klarer deg mer enn godt nok uten ekstra hjelp.

Skulle alle som har gått til psykolog eller søkt råd og veiledning i løpet av livet mistet omsorgen så hadde de fleste barn bodd på barnehjem.

Ikke la deg knekke.

Forhold deg til fakta, vær rasjonell og hold hodet kaldt.

Mat advokaten din med all informasjon i denne prosessen så er det hans jobb å rive i stykker alle de idiotiske påstandene fra far og mekler. 

Enig. 

6 hours ago, AnonymBruker said:

 

Retten dømmer aldri 50-50. En får hovedomsorgen. I dette tilfellet så høres det ut til at det blir pappaen, da han har både mekler og pedagog på sin side. Det eneste du har er en diagnose og den bidrar dessverre ikke så veldig.. 

Anonymkode: dac86...d9a

En del av problemet er at mekler skal stille som vitne og er usaklig. Det sier seg selv at en som megler ikke tar part og må være nøytral. Men i en rettsak dømmes det aldri 50-50. Det er rett. Man må kunne samarbeide for å få det til. Spørsmålet her er om far prøver å stikke kjepper i hjulene for mor. Det kan bli brukt mot han, og vil være et sterkt kort, et trumf-ess. 

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

Dette er et eksempel på at diagnosen din "jobber imot deg". Er du sikker på at du har fått riktig diagnose?10 timer hos en psykolog er lite i en utredning bgsprosess. Det er mye stigma til diagnoser innefor personlighet forstyrrelse spekteret. Har du det på papirer blir du ofte sett på som en bråkmaker og alt du gjør blir tolket utifra diagnosen, gjerne da av folk som egentlig ikke har så mye innsikt i hva det dreier seg om. Du som omsorgsperson er jo mer enn diagnosen din. De må se på hvordan du er som mor, samspillet mellom deg og barnet. Nei få deg en ny advokat og en second opinion. Gjerne et skriv fra psykolog også. Her ser de seg blind er jeg redd. 

Anonymkode: f6ffd...87d

Det er ikke sikkert at advokaten er dårlig og hun bør bytte. Advokater flest, som regel, taler barnets sak og ikke foreldrenes. Hvis ts hadde tatt med advokaten, ville hun virket kranglete da eller usikker? Kunne det også bli brukt mot henne? Kanskje advokaten hennes er fornuftig. Har aldri vært gjennom det samme, men hadde advokat, en som talte barnas sak, en der alle usakligheter prellet av, også de jeg kom med selv. Vi ble enige. En rettsak er ikke noe som er til det beste for barna. 

 

 

 

Endret 22. oktober 2018 av Atea

[Perelandra]

Tråden er ryddet for avsporinger

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

TS. Tusen takk for alle konstruktive og mindre konstruktive tilbakemeldinger. Det hjelper å se at det finnes fornuftige mennesker der ute. Tusen takk ❤. Samtidig ser jeg at bekymringen min rundt diagnosen blir bekreftet. Det er ikke sånn at man kan lese en symptombeskrivelse på nhi.no og vite hvem jeg er og hvordan jeg er som person. Det skremmer meg at meklerere, som jobber så mye med mennesker og andre, ser ut til å tro at det er sånn det fungerer. 

Det er ikke sånn at jeg "gir opp" ungen min, men jeg sloss heller ikke om samvær for enhver pris. Hen elsker oss begge like betingelsesløst, og for meg er det viktig at hen ikke blir værende i denne konflikten lenge. Da "ofrer" jeg meg heller litt. 

Jeg bruker forresten "hen" for å anonymisere kjønn. 

Det jeg egentlig spurte om var hvordan jeg skal takle det hvis systemet faktisk bedømmer at jeg ikke er en skikket mor. Hvordan takler man et sånt nederlag? Er det mulig å forberede seg på det verste? 

Anonymkode: f68d8...5f8