Samværsmamma. Tanker?

[AnonymBruker]

Eksmannen min har stevnet meg for retten for å få endret samværsordningen. Vi har hatt 50/50 de siste 4 årene og barnet fungerer bra både faglig og sosialt og hen sier selv at hen ønsker å bo like mye hos begge. Hen går i 2. klasse. 

Det er mye drittkasting. Det er en tynn "bevisbyrde" men det som bekymrer meg er at jeg ca et halvt år etter skilsmissen fikk en del problemer med meg selv. Jeg kontaktet selv fastlegen min som henviste meg til psykolog. Jeg ble etterhvert diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse type mild. 

På det tidspunktet hadde jeg god kontakt med faren til barnet og jeg fortalte han om det. Når han etterhvert fikk ny kjæreste har klimaet kjølnet veldig. Han bruker diagnosen mot meg for alt det er verdt, og jeg opplever at det er et stort stigma både i møte med familievernkontor og andre. Alt jeg sier og gjør blir sett i lys av dette. 

Jeg frykter det verste og forbereder meg på å bli samværsmamma med minimumssamvær. Altså en dag i uken og annenhver helg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det, men jeg har bestemt meg for å ikke ikke ta saken videre om det er slik det blir. 

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle det om det blir slik. Sorgen, savnet. Skammen. Hva skal jeg si til venner og kolleger. Hva skal jeg si til barnet? 

Jeg holder nesten ikke ut tanken. 

Anonymkode: f68d8...5f8

[Gjest BearMama]

Her kan du snakke med psykologen din. Hadde det vært noe grunnlag for at du ikke skulle ha mer samvær med barna dine så hadde psykologen rapportert det til barnevernet. Om psykologen mener at du er skikket og at du i tillegg har et trygt barn som får den omsorgen og oppfølgingen det trenger så er det ingen grunnlag for at du skal få mindre samvær.

Du slutter å ha noe som helst form for kontakt med barnefar. Ikke svar på meldinger eller telefoner som ikke har direkte med barnet å gjøre. Skaff deg advokat, få et skriv fra psykologen og kjemp. Dette er barnet ditt. Du gikk med han i 9 mnd. Du fødte han. Du elsker han. Ikke la noen prøve å ta fra deg barnet ditt om du vet at du er en god omsorgsperson.

Endret 22. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Gir deg en klem jeg. Skjønner at det er vanskelig. Føler du at det er negativt for barnet å være hos deg når du er syk, blir barnet påvirket? Rettsak er alltid en stor belastning for et barn, så vhis du er tilbøyelig til å være enig i at det kan være best for barnet å være mer hos faren ville jeg prøvd å blitt enig utenom rettsalen, men jeg antar at det allerede er forsøkt? Hva sier psykolog om dette? Jeg antar at noen skal gjøre en vurdering om du er egnet til å ha barnet mer eller ikke? Hva sier advokaten din? Hvorfor får du inntrykk av at du har tapt allerede?

Anonymkode: 26988...821

[AnonymBruker]

54 minutter siden, BearMama skrev:

 

Her kan du snakke med psykologen din. Hadde det vært noe grunnlag for at du ikke skulle ha mer samvær med barna dine så hadde psykologen rapportert det til barnevernet. Om psykologen mener at du er skikket og at du i tillegg har et trygt barn som får den omsorgen og oppfølgingen det trenger så er det ingen grunnlag for at du skal få mindre samvær.

Du slutter å ha noe som helst form for kontakt med barnefar. Ikke svar på meldinger eller telefoner som ikke har direkte med barnet å gjøre. Skaff deg advokat, få et skriv fra psykologen og kjemp. Dette er barnet ditt. Du gikk med han i 9 mnd. Du fødte han. Du elsker han. Ikke la noen prøve å ta fra deg barnet ditt om du vet at du er en god omsorgsperson.

TS. Jeg fikk diagnosen for 3 år siden. Jeg gikk bare til psykolog 10 ganger. Han mente jeg ikke hadde behov for noe mer oppfølging. Han mente jeg fungerte godt, men ga meg noen redskaper til å takle hverdagen bedre. 

Jeg skaffet advokat allerede etter første meklingssamtale på familievernkontoret. Mekleren anbefalte ny samværsordning etter å ha snakket med oss i 45 minutter. Når eksmannen min nevnte diagnosen, konkluderte mekleren med at det var alvorlig. 

Jeg fikk så ørene flagret den neste meklingssamtalen fordi jeg hadde kontaktet advokat. Mekleren mente jeg ikke hadde fulgt hans råd om å ikke skaffe advokat og at jeg nørte opp under konflikten. Han var ikke interessert i innholdet i brevet som var sendt til eksmannen min. Det stod bare at advokaten bistod meg juridisk hvis han valgte å gå til sak, men at jeg håpet vi kunne komme til en minnelig løsning. 

Mekleren sa at han ikke kviet seg for å stille som vitne i en eventuell rettssak, og vitne om at jeg hadde vært "vanskelig" og prosessøkende. Dette er nå også tilfelle. Mekleren står oppført som første vitne i stevningen. Advokaten min sier at dette er svært spesielt, ettersom dette er en vanlig barnefordelingssak og ikke en barnevernssak. 

Hen hadde noen sosiale utfordringer i barnehagen for halvannet år siden, men det var aldri så alvorlig at det ble gjort noen større tiltak. I følge eksmannen min utfordringene til hen min feil. En av pedagogene fra barnehagen stiller som vitne. Jeg opplevde hele tiden at jeg hadde en god relasjon og dialog til de ansatte der.

Skolen sier hen fungerer godt både faglig og sosialt og vil derfor ikke stille som vitner, ettersom de ikke har noe å si. 

Jeg vet at jeg er en god mor. Men jeg hendelsene til nå både på familievernkontoret og at pedagogen i barnehagen stiller som vitne i min eksmanns favør, gjør at jeg frykter det verste og mister troen på systemet. 

Jeg vet at det er vanskelig for et barn når foreldrene er i konflikt, men jeg kunne ikke uten videre gi fra meg omsorg "bare" fordi jeg har denne diagnosen. Likevel føler jeg at det er den veien det går. En slags kafka-prosess. Ingen vil se eller høre hva jeg faktisk gjør. De bare henger seg opp i diagnosen. 

Nå forbereder jeg meg på det "verste". Jeg har en irrasjonell angst for å miste ungen min, selv om jeg vet at hen ikke forsvinner ut av livet mitt uansett utfall. 

Anonymkode: f68d8...5f8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Gir deg en klem jeg. Skjønner at det er vanskelig. Føler du at det er negativt for barnet å være hos deg når du er syk, blir barnet påvirket? Rettsak er alltid en stor belastning for et barn, så vhis du er tilbøyelig til å være enig i at det kan være best for barnet å være mer hos faren ville jeg prøvd å blitt enig utenom rettsalen, men jeg antar at det allerede er forsøkt? Hva sier psykolog om dette? Jeg antar at noen skal gjøre en vurdering om du er egnet til å ha barnet mer eller ikke? Hva sier advokaten din? Hvorfor får du inntrykk av at du har tapt allerede?

Anonymkode: 26988...821

TS. Se svaret til BearMama

Anonymkode: f68d8...5f8

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

TS. Jeg fikk diagnosen for 3 år siden. Jeg gikk bare til psykolog 10 ganger. Han mente jeg ikke hadde behov for noe mer oppfølging. Han mente jeg fungerte godt, men ga meg noen redskaper til å takle hverdagen bedre. 

Jeg skaffet advokat allerede etter første meklingssamtale på familievernkontoret. Mekleren anbefalte ny samværsordning etter å ha snakket med oss i 45 minutter. Når eksmannen min nevnte diagnosen, konkluderte mekleren med at det var alvorlig. 

Jeg fikk så ørene flagret den neste meklingssamtalen fordi jeg hadde kontaktet advokat. Mekleren mente jeg ikke hadde fulgt hans råd om å ikke skaffe advokat og at jeg nørte opp under konflikten. Han var ikke interessert i innholdet i brevet som var sendt til eksmannen min. Det stod bare at advokaten bistod meg juridisk hvis han valgte å gå til sak, men at jeg håpet vi kunne komme til en minnelig løsning. 

Mekleren sa at han ikke kviet seg for å stille som vitne i en eventuell rettssak, og vitne om at jeg hadde vært "vanskelig" og prosessøkende. Dette er nå også tilfelle. Mekleren står oppført som første vitne i stevningen. Advokaten min sier at dette er svært spesielt, ettersom dette er en vanlig barnefordelingssak og ikke en barnevernssak. 

Hen hadde noen sosiale utfordringer i barnehagen for halvannet år siden, men det var aldri så alvorlig at det ble gjort noen større tiltak. I følge eksmannen min utfordringene til hen min feil. En av pedagogene fra barnehagen stiller som vitne. Jeg opplevde hele tiden at jeg hadde en god relasjon og dialog til de ansatte der.

Skolen sier hen fungerer godt både faglig og sosialt og vil derfor ikke stille som vitner, ettersom de ikke har noe å si. 

Jeg vet at jeg er en god mor. Men jeg hendelsene til nå både på familievernkontoret og at pedagogen i barnehagen stiller som vitne i min eksmanns favør, gjør at jeg frykter det verste og mister troen på systemet. 

Jeg vet at det er vanskelig for et barn når foreldrene er i konflikt, men jeg kunne ikke uten videre gi fra meg omsorg "bare" fordi jeg har denne diagnosen. Likevel føler jeg at det er den veien det går. En slags kafka-prosess. Ingen vil se eller høre hva jeg faktisk gjør. De bare henger seg opp i diagnosen. 

Nå forbereder jeg meg på det "verste". Jeg har en irrasjonell angst for å miste ungen min, selv om jeg vet at hen ikke forsvinner ut av livet mitt uansett utfall. 

Anonymkode: f68d8...5f8

Her må advokaten din ta tak i mekler og hans troverdighet. Mekler har tatt side i saken og det er grunnlag for å så tvil på alt vedkommende sier.

Advokaten din vil legge tyngde på at du selv tok intiativ til å gå til psykolog fordi du ville få det bedre med seg selv og at psykologen tok valget om å avslutte nettopp fordi du klarer deg mer enn godt nok uten ekstra hjelp.

Skulle alle som har gått til psykolog eller søkt råd og veiledning i løpet av livet mistet omsorgen så hadde de fleste barn bodd på barnehjem.

Ikke la deg knekke.

Forhold deg til fakta, vær rasjonell og hold hodet kaldt.

Mat advokaten din med all informasjon i denne prosessen så er det hans jobb å rive i stykker alle de idiotiske påstandene fra far og mekler. 

Endret 22. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Hovedreglen er at meklere IKKE stiller som vitner i rettssaker. De skal være nøytrale. Her må advokaten din gro baller. Enten det, eller så får du bytte.

Hvordan kan du få så ørene flagrer på en meklingsattest? På en meklingsattest skal det kun stå hvem som har møtt til en time og når denne time ble avholdt, altså helt nøytralt!

 

Hvis det er noe trøst, så skal det være saksforberende møte før en evt hovedforhandling (rettssak).

Anonymkode: 4e946...e50

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet advokat også. 

Anonymkode: 9ff79...0b7

[AnonymBruker]

Viss det er noe som er helt forbanna sikkert så er det at ingen mennesker trives med å bo 50/50. De som sier det er enten redde for å si imot, eller de har overlevd det og velger å fortsatt holde konfliktnivået nede. 

 

Anonymkode: 082bd...97c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Viss det er noe som er helt forbanna sikkert så er det at ingen mennesker trives med å bo 50/50. De som sier det er enten redde for å si imot, eller de har overlevd det og velger å fortsatt holde konfliktnivået nede. 

 

Anonymkode: 082bd...97c

Det er "ingen" som trives med å se sin ene forelder bare annenhver helg heller, eller ikke se de i det heletatt. Utrolig at du kan være så forbanna sikker på sånt, kjenner du alle mennesker i hele verden du som kan uttale deg så bastant? Hva som er best for både barna og de voksne varierer fra sak til sak, fra familie til familie. Ingen er helt like.

Anonymkode: 26988...821

[AnonymBruker]

Retten dømmer aldri 50-50. En får hovedomsorgen. I dette tilfellet så høres det ut til at det blir pappaen, da han har både mekler og pedagog på sin side. Det eneste du har er en diagnose og den bidrar dessverre ikke så veldig.. 

Anonymkode: dac86...d9a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er "ingen" som trives med å se sin ene forelder bare annenhver helg heller, eller ikke se de i det heletatt. Utrolig at du kan være så forbanna sikker på sånt, kjenner du alle mennesker i hele verden du som kan uttale deg så bastant? Hva som er best for både barna og de voksne varierer fra sak til sak, fra familie til familie. Ingen er helt like.

Anonymkode: 26988...821

Med så høyt konfliktnivå, så trives nok ikke barnet med 50-50 nei. Retten ser på konfliktnivået. 

Den dagen pappaen får et nytt barn med sin nye samboer, så er sjansen for at hun vinner frem i en rettsak minimal. Det er slutt på den tiden da mor fikk hovedomsorgen uansett hva. Nå er det barnets beste retten ser på. 

Anonymkode: dac86...d9a

[Vera]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Retten dømmer aldri 50-50. En får hovedomsorgen. I dette tilfellet så høres det ut til at det blir pappaen, da han har både mekler og pedagog på sin side. Det eneste du har er en diagnose og den bidrar dessverre ikke så veldig.. 

Anonymkode: dac86...d9a

Og det gjør strengt tatt ikke du heller.

Ts - jeg råder deg til å høre på @BearMama i denne tråden, og luke bort resten av svarene.

Men, bare for å ha det sagt, ut fra det lille du har skrevet her i tråden er jeg 100% sikker på at du er en god mor for barnet ditt. At du har en diagnose er irrelevant i dette tilfellet - fordi du oppsøkte hjelp når du så at du trengte det,  og med det viste at du selv er klar over hva som skal til for å gi barnet ditt en trygg og god hverdag. At psykologhjelpen ble avsluttet etter 10 konsultasjoner sier også sitt - psykologen mener du er rustet for livet som småbarnsmamma. Dette kan altså ikke brukes mot deg. Jeg ville ha oppsøkt psykologen, hatt en konsultasjon slik at han kan danne seg et bilde av hvordan du fungerer i dag. Og deretter innkalt han som vitne. 

En annen ting som som legges vekt på i en rettsak er hvorvidt foreldrene klarer å holde barnet borte fra konflikten mellom foreldrene. Drar barnets far barnet inn i konflikten? Nører han opp til konflikt? Skriv opp alle hendelser (vær så konkret som mulig med tidspunkt og hele pakken). Og dokumenter når du merket endringer i deres samarbeid (når barnefar gikk inn i et nytt forhold). Legg stor vekt på at samarbeidet var knirkefritt og bra før dette. Stiller du på alle foreldremøter? Stiller dere opp for barnet mtp møter, fritidsaktiviter osv likt? Dokumenter. Jeg ville også kalt inn skolen som vitner - fordi det har stor betydning at de som ser barnet i nåtid (og ikke fortid som pedagogen fra barnehagen gjør) kan fortelle at barnet fungerer bra faglig og sosialt. Det taler til din fordel. Fordi det betyr at barnet får det han/hun trenger også når det er hos deg. Hvordan var forresten far da dere fortsatt var sammen? Siden han liker å gå tilbake i tid, ville også jeg gjort det - spesielt om det ikke taler til hans fordel..

Til slutt vil jeg bare si at dette må du ikke gi opp før du har prøvd, for din kjærlighet for barnet er like viktig som fars kjærlighet for barnet. Stå på!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Med så høyt konfliktnivå, så trives nok ikke barnet med 50-50 nei. Retten ser på konfliktnivået. 

Den dagen pappaen får et nytt barn med sin nye samboer, så er sjansen for at hun vinner frem i en rettsak minimal. Det er slutt på den tiden da mor fikk hovedomsorgen uansett hva. Nå er det barnets beste retten ser på. 

Anonymkode: dac86...d9a

Mener du sakens alle faktorer, eller bare at han får et nytt barn? Det går ikke an å gi omsorgsrett til den som produserer flest unger. Det hadde blitt en elendighet uten like om folk skulle ha produsert unger som kaniner bare for å få mest samvær med sin førstefødte. 

Anonymkode: 082bd...97c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mener du sakens alle faktorer, eller bare at han får et nytt barn? Det går ikke an å gi omsorgsrett til den som produserer flest unger. Det hadde blitt en elendighet uten like om folk skulle ha produsert unger som kaniner bare for å få mest samvær med sin førstefødte. 

Anonymkode: 082bd...97c

Da vil Ts sitt barn få er søsken, klart det har mye å si. 

Anonymkode: dac86...d9a

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da vil Ts sitt barn få er søsken, klart det har mye å si. 

Anonymkode: dac86...d9a

Så da kan ts egentlig bare skaffe seg et barn til, slik at de står likt igjen. Det sier seg selv at man ikke kan praktisere det slik. 

Anonymkode: 082bd...97c

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så da kan ts egentlig bare skaffe seg et barn til, slik at de står likt igjen. Det sier seg selv at man ikke kan praktisere det slik. 

Anonymkode: 082bd...97c

Haha. Ser det for meg.

Dommeren sitter der og bare: om du får 2 barn til så har barnet ditt 2 søsken i stedenfor bare én hos far. Da får du hovedomsorgen!

 

😂

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så da kan ts egentlig bare skaffe seg et barn til, slik at de står likt igjen. Det sier seg selv at man ikke kan praktisere det slik. 

Anonymkode: 082bd...97c

Med hvem? Prøverør er vanskelig å få, med en psykiatrisk diagnose..

Anonymkode: dac86...d9a

[Gjest BearMama]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Med hvem? Prøverør er vanskelig å få, med en psykiatrisk diagnose..

Anonymkode: dac86...d9a

One night stand funker det og.

[AnonymBruker]

Dette er et eksempel på at diagnosen din "jobber imot deg". Er du sikker på at du har fått riktig diagnose?10 timer hos en psykolog er lite i en utredning bgsprosess. Det er mye stigma til diagnoser innefor personlighet forstyrrelse spekteret. Har du det på papirer blir du ofte sett på som en bråkmaker og alt du gjør blir tolket utifra diagnosen, gjerne da av folk som egentlig ikke har så mye innsikt i hva det dreier seg om. Du som omsorgsperson er jo mer enn diagnosen din. De må se på hvordan du er som mor, samspillet mellom deg og barnet. Nei få deg en ny advokat og en second opinion. Gjerne et skriv fra psykolog også. Her ser de seg blind er jeg redd. 

Anonymkode: f6ffd...87d