Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg hatt en FF som jeg skriver med stort sett hver dag og sees med en gang iblant. Jeg har selvsagt klart å forelske meg i mannen, men han sa i starten flere ganger at han ikke hadde tid til/lyst på en kjæreste. Etter en periode med mange blandede signaler, ga jeg han et ultimatum, hvor han sa ja til å date mer seriøst, men trakk det tilbake senere fordi han innså at han kun sa ja i frykt for å miste meg. Vi avtalte å møtes for en enkelt siste "date-night", hvor vi lagde mat, drakk vin og egentlig hadde det veldig koselig. Da jeg utover kvelden spurte om han fortsatt ikke var klar for noe forhold, sa han nei, og da sa jeg at det var trist, fordi så kunne vi jo ikke møtes mer. Han ble helt fjern i blikket, virket trist, gikk en tur på badet og lot vannet renne i vasken en stund, også gikk han bare hjem. Jeg ringte han dagen etter og spurte hvorfor han oppførte seg så merkelig, og åpenbart hadde han glemt at det var derfor vi hadde avtalt å møtes den kvelden - for å ha en siste kveld sammen. Til hans forsvar hadde det gått litt tid siden vi lagde avtalen om den spesifikke datoen/kvelden, og vi hadde også møttes noen ganger i mellomtiden for å se film, drikke kaffe sammen osv. 

Jeg spurte om vi kunne møtes en gang til for å få sagt farvel, fordi jeg ble litt satt ut av måten han bare stormet ut døren sist, og syntes det var vondt å ende det på den måten. Det ville han gjerne, og spurte om vi kunne gå en tur sammen. Jeg var i ferd med å bli syk, så jeg spurte om vi ikke heller kunne ta en kopp te hjemme hos en av oss. Det ville han egentlig ikke, fordi han synes jeg er så søt og deilig, så det ville være vanskelig å være så nær meg uten å ha sex. Jeg spurte hvorfor vi ikke kunne ha sex, hvor han sa at han var for sentimental i (forhold til oss to) til break-up-sex, og at han liker meg så godt at det nesten ville være deprimerende å vite at det var den siste gangen. Det endte likevel med at han på eget initiativ avlyste en avtale med bestekameraten samme dag, og vi hadde en kjempefin kveld sammen. Vi ble enige om at det føles veldig feil å gjøre det slutt nå. 

Da vi var sammen for et par uker siden ble han nødt til å ta noen telefoner, hvor den ene kameraten ba han om å hilse meg, selv om jeg aldri har møtt dem. Med andre ord vet flere av vennene hans hvem jeg er. Han sier at han aldri har vært så tiltrukket av noen før, som han er av meg, og han har ikke hatt sex med andre enn meg de siste 2-3 månedene. Jeg så også "tilfeldigvis" at en rekke kvinner jeg vet han har hatt sex med mens vi har vært FF, slettet han på Instagram dagen etter sist vi var sammen. Vi har aldri gjort noe i offentligheten sammen før, men nå snakker vi om forskjellige ting vi kan gjøre sammen, som markeder, gåtur og dyrepark. Han går også med på å gjøre ting han ellers misliker, som f.eks. å se en typisk "jentefilm", bare for å gjøre meg glad. Vi har heller ikke sex hver gang vi møtes. 

Problemet er at han nesten aldri har tid. Det tar 10 minutter å gå til hverandre, og han bor 2 minutter fra jobben min. Han ble akkurat ferdig med studiene, så han har ingen jobb som tar opp tid. Til gjengjeld har han en tidkrevende hobby hvor andre er avhengig av at han møter opp, og han har mange venner. Han er også introvert, og trenger tid til å lade opp imellom de mange slagene. Fordi vi jo bor så nærme hverandre, hender det at vi møtes på gaten/butikken, og slår av en prat da. Sist vi møttes tilfeldig på gaten, kysset han meg på munnen, selv om det gikk andre mennesker forbi. Han skrev også mange meldinger samme dag om hvor fin jeg er, og spurte om vi kunne ringes i helgen. Da vi snakket sammen tidligere idag, kom det frem at vi ikke kan møtes den kommende uken heller, så det går ca 3 uker imellom sist vi møttes og neste gang. Da jeg uttrykte at jeg var litt skuffet over det, sa han at det jo er derfor han ikke har lyst på en kjæreste. Det er så mye annet i livet hans som han ikke vil gå glipp av. 

Så spørsmålet nå er; hva gjør jeg? Det er flere grunner til at det ikke har kunnet utvikle seg tidligere, men nå har det meste falt på plass. På mange måter kan man si at vi jo er i "startfasen" ennå, fordi vi tidligere har møttes nesten utelukkende for sex. Det er først nå det begynner å handle om andre ting også. Pga alt frem og tilbake mellom oss, føler jeg ikke at jeg kan forvente eller "kreve" å være en prioritet i livet hans ennå, samtidig som at jeg ikke gidder være tålmodig, dersom det aldri vil bli noe bedre. Jeg er helt sinnsykt forelsket, og han virker også til å ha følelser for meg, selv om han ikke har sagt det. Han prøver iblant å si at han liker meg veldig godt utover sexen, og at han tenker veldig mye på meg, tenner han mer enn noen andre noensinne har gjort osv, men han er dårlig til å snakke om følelser, og han gir bare ikke noen stor innsats for å få det til å fungere. Men hvorfor kysset han meg midt på gaten tidligere i uken, avlyste avtale med bestevennen for å se meg, kysser meg på pannen hele tiden, og ville ringes en søndag formiddag bare for å snakke - hvis han kun vil være FFs? Han bekymrer seg for meg når jeg er stresset, spør inn til hverdagen min, og vi snakker mye om personlige ting. Han har åpnet seg veldig for meg, og jeg har også åpnet meg for han. Jeg vet også at han ble helt knust da det ble slutt med eksen for noen år siden, så det kan jo hende han er redd for å bli såret.

Har noen av dere noen kloke råd å komme med?

Jeg synes det er viktig å understreke at utviklingen de siste 8-10 ukene har vært stor, så det er ikke sånn at vi har "lekt kjærester" et helt år. Men når vi er sammen nå, føler jeg at vi oppfører oss som kjærester. Det føles veldig naturlig, og tanken på å ikke møtes igjen er helt fjern for meg. Vi snakker også om å reise på ferie sammen om noen måneder. Men hvor tålmodig skal man være? Han sier jo fortsatt at han ikke vil ha en kjæreste, men han sender noen helt andre signaler (bortsett fra prioritering av tid). 

Anonymkode: 6c1d4...a1e

[AnonymBruker]

Her hadde jeg kun forholdt meg til det han sa, nemlig at han ikke vil ha kjæreste akkurat nå. Om dette er fordi han genuint ikke ønsker kjæreste, eller fordi han ikke vil være kjæreste med deg, er ikke lett å si. Men ikke legg noe i at han kysser deg åpent på gata, eller avlyser avtaler for å møte deg. Jeg vet at det er lett å tolke dette som positivt (og det er det jo i enkelte tilfeller), men ikke her. Ekte kjærlighet skal ikke gjøre deg super-usikker, det er ikke logisk. Dersom dere to hadde vært på samme bølgelengde  og ønsket det samme utifra relasjonen, så hadde du visst det. Jeg vil ikke virke negativ, men jeg hadde bare droppet denne fyren helt. Finn deg noen som ikke gjør deg i tvil. Følg magefølelsen din, for hva forteller egentlig den deg her..?

Anonymkode: c5886...5db

[AnonymBruker]

Men han vil jo uansett ikke bli kjæreste med deg. Han bare vil ikke miste sex med deg. Du kommer ingen vei med å innbille deg at han vil bli kjæreste med deg senere. Kutt ut pulings og kontakt ellers blir du bare hundre ganger mer såra fordi du innbiller deg at nå er dere endelig på vei noe sted, mens dere bare er tilbake i samme pulevenn forhold der du har følelser og han bare later som for sex. Ta deg selv i nakken å se hvor naiv du er! Beskytt hjertet ditt og gå

Anonymkode: b16da...afe

[AnonymBruker]

Hatt en FF i lang tid, litt lik historien din men ikke følelser involvert, kun behov for å være eksklusive. Jeg avsluttet pga dette, han gjorde da "alt" for å få meg (dvs sexen vår) tilbake, han har aldri vært så kjærlig og kjæresteaktig som etter jeg sa ja til å fortsette å møtes, men enighet om å si ifra om vi er med andre. Så hvis jeg skulle tolket hans følelser utifra oppførselen kunne jeg fort mistolket han. Vet at han ikke vil noe mer, men menn gjør mye for å holde på en sexpartner. Så hør på hva han sier. 

Anonymkode: 5f47d...b85

[Eplemos]

Han sier rett ut hva han vil og ikke vil. Du kan ikke bare se bort i fra det dessverre. Nå får han strengt tatt alle fordelene med en kjæreste, uten å faktisk være sammen. I tillegg skjer alt på hans premisser. Selvfølgelig vil han beholde dette flotte opplegget, og gjør det han må for å holde på deg. Sikkert ikke vondt ment fra hans side selvsagt.

Beste du kan gjøre er å avslutte det helt. Kanskje han da innser hva han har mistet og vil forplikte seg.