Erfaringer fra barnefordelingssak

[Aksjemegler]

Jeg og min eks har holdt på en god stund nå med en barnefordelingssak i retten. Prosessen i disse saken er jo at det tar mye tid og går i ulike steg med forhandlinger, utredninger fra en sakkyndig psykolog og samtaler med en dommer.

Vi har i utgangspunktet vært enige om 50-50 og har bidratt like mye siden barna var små. Mor ønsket nå å ha barna mer og tok etterhvert saken til retten for å oppnå dette.

Jeg anbefaler ingen å gå gjennom en slik sak. Det er slitsomt, stressende og på ingen måte en god opplevelse. Jeg var skeptisk til om systemet er rigget til fordel for mødre, som man kanskje kan få inntrykk av noen ganger. Nå som vi har kommet ganske langt i saken er erfaringene at det ikke nødvendigvis er sånn.Det er to aktører som er veldig viktige i en slik sak. Den sakkyndige psykologen og dommeren. De er bare mennesker og det er sikkert stor variasjon i hvilke holdninger de har.

Psykologen i vår sak vil jeg beskrive som hovedsaklig nøytral, men i utgangspunktet noe fordommsfull mot fedre. Det som likevel var bra var at hun korrigerte sine fordommer når hun så hva den faktiske situasjonen var. F.eks mente hun at mødre typisk er bedre til å snakke med barn om følelser, men hun var åpen for at jeg som far også kunne gjøre dette like bra som mor når jeg forklarte min tilnærming til det.

Dommeren er min nye helt. Det var en sånn figur man ser på TV som hadde nulltoleranse for bullshit. Dommeren skremte vettet av mor, begge advokatene og meg. Vi fikk flere tordentaler underveis. Fra sakens start hadde jeg egentlig aldri forstått at mor skulle ha noen gode grunner til å ha barna mer. Hun hadde noen dårlige som at hun ville ta hevn på meg og få mer penger i barnebidrag. Men jeg forsto aldri hvordan det skulle være bedre for barna å bo mer hos henne. Mor valgte en stratregi som var å hamre løs på meg med anklager og beskyldninger som jeg ikke kjente meg igjen i. Vi hadde helt ulike versjoner av hvordan ting var, og etterhvert handlet det som troverdighet. Dommeren gikk til slutt inn og begynte å drille i våre respektive historier. Det endte med at mor ble avkledd for åpen rett og dommeren konkluderte med at anklagene hennes umulig kunne være riktige. Dommeren gikk ganske langt i å ta mitt parti, uten å si det rett ut.

Jeg vet hun fikk råd fra sin advokat å trekke frem alt det negative hun kunne om meg. Jeg fikk motsatt råd fra min advokat om å ikke snakke negativt om mor. Vi fulgte begge rådene vi fikk.

Etter siste runde har mor nå kommet og sagt at hun vil bli enige utenfor rettsystemet. Det er jeg enig i.

Det er likevel sånn at vi har gått fra middels godt samarbeid ved oppstarten av rettsaken, til at det nå er null tillitt mellom oss. Fra mitt ståsted er det sånn at jeg ikke tror hun kan ha snudd 180 grader på to dager. I retten var hun brutal og forsøkte seg på et komplett karakterdrap. Så kommer hun like etterpå og vil samarbeide. Enten løy hun i retten eller så lyver hun nå. Så det er et lite dilemma at jeg må stole litt på henne for å komme videre, men magefølelsen tilsier at jeg ikke bør det.

Det andre dilemmaet er at jeg på en måte har overtaket nå som dommeren har slaktet argumentene hennes. Jeg vil bruke det overtaket til å sikre meg at hun ikke finner på mer tull og tøys, men jeg tror det vil slå tilbake hvis jeg strekker det for langt og misbruker at jeg nå sannsynligvis ville vunnet hvis rettsaken går videre. Jeg er fornøyd med 50-50, men jeg vil også at det skal fungere. På kort sikt kan jeg tvinge det gjennom, men på lang sikt må vi ha tiliit til hverandre.

Har noen vært i samme situasjon? Uansett setter jeg pris på kloke refleksjoner som dette forumet er kjent for.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er mor og her var far like vinglete og uberegnelig som din eks er. Å ta dette utenfor rettssal er helt klart det beste, men bruk advokater likevel. Vi gjorde det og da kunne vi begge være sikre på at vi ikke ble lurte, og ting lå linket og klart når vi kom til enighet. Min erfaring er også at FVK aldri må blandes inn fordi de folka der kaster bensin på bålet. 

 

Tilliten må bygges opp igjen og det tar tid, og derfor er det godt å ha en advokat ved sin side til å avsløre eventuelle forsøk på lureri. 

Anonymkode: 5367b...7a4

[AnonymBruker]

Her er det nok like greit at samværet blir tildelt i retten. Nå er allerede all tilliten brutt.

Anonymkode: 26db1...e2f

[AnonymBruker]

Nå som dere uansett er ferdig i retten ville jeg ventet å sett hva dommen blir før jeg valgte å inngå dialog med din eks. 

Har selv vert gjennom det samme, men på helt annet grunnlag. Det er en skitten affære, men som av og til er høyst nødvendig for barnets beste. 

Anonymkode: 4bb3d...69a

[Gjest Mass]

La det gå sin gang i retten og få en skikkelig kontrakt der. Det ville jeg gjort. Hadde ikke stolt på mor eller hensiktene hennes her. Det virker noen ganger som om de er parat til det meste for å redde seg selv.

Jeg synes også det var heftig når det stod på, og sakkyndige sa at hun utfordret oss begge. Det tok nesten 1 år før jeg følte at de så hva jeg prøvde å formidle i og med at far er svært god på hersketeknikker, utpsyking og fasader uten at det er lett å dokumentere. Han kan lure de fleste.

Men jeg er glad for at vi gikk disse rundene i retten. Det har vært et sikkerhetsnett for både barna og meg. Det tvinger også far til å være skjerpet over en lang tid - såpass lang tid at det kan stabilisere seg.

At retten skjermer mødre er tull. Retten er fokusert på barna. Det var min opplevelse 

[AnonymBruker]

Min opplevelse av rettssystemt er motsatt til din og begge parter hadde som dere motsatt strategi. Dessverre var de sakkyndige langt ifra neutral og dommeren klarte overhode ikke se barnens beste uten lot seg manipuleres til en dom som reduserte en av foreldrene til samværsforeldren mot sin og barnens vilje.

Anonymkode: fda1a...b7f