Kutte ut min pappa?

[AnonymBruker]

Folk her forstår jo ingenting. Dere leser jo bare det dere vil lese. 

vi har prøvd, det har ikke han. Han har til og med en sønn han aldri har brydd seg om. Jeg fikk ikke vite om min egen bror før jeg var 11-12 år, bare det sier masse om han! 

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie. 

Det er heller ikke barebare å dra i vei med en unge som Hater å kjøre bil

til og med når ungen vår var baby og hadde kolikk så var det vi som måtte dra til de for å levere julegaver(han og x-kona) og de visste godt om det. 

Vi har heller ikke særlig lyst å dra hjem til de, da situasjonen der er ganske spesi og jeg vil ikke møte de han bor med nå. Han er nå sammen med og bor med enka til x-konas bror. Broren til x-kona/mannen til pappas nåværende kjæreste, er død(naturlig årsak)

Før pappa og enka ble sammen så har de vært naboer i alle år og vi har vært masse med de. Syns det pappa har gjort er forkastelig. 

Vil han ha kontakt med barnebarnet så får han starte å bry seg litt mer.  Jeg har gitt opp å prøve. 

 

Anonymkode: 7ed3b...c81

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk her forstår jo ingenting. Dere leser jo bare det dere vil lese. 

vi har prøvd, det har ikke han. Han har til og med en sønn han aldri har brydd seg om. Jeg fikk ikke vite om min egen bror før jeg var 11-12 år, bare det sier masse om han! 

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie. 

Det er heller ikke barebare å dra i vei med en unge som Hater å kjøre bil

til og med når ungen vår var baby og hadde kolikk så var det vi som måtte dra til de for å levere julegaver(han og x-kona) og de visste godt om det. 

Vi har heller ikke særlig lyst å dra hjem til de, da situasjonen der er ganske spesi og jeg vil ikke møte de han bor med nå. Han er nå sammen med og bor med enka til x-konas bror. Broren til x-kona/mannen til pappas nåværende kjæreste, er død(naturlig årsak)

Før pappa og enka ble sammen så har de vært naboer i alle år og vi har vært masse med de. Syns det pappa har gjort er forkastelig. 

Vil han ha kontakt med barnebarnet så får han starte å bry seg litt mer.  Jeg har gitt opp å prøve. 

 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Skjønner godt at du vurderer å kutte han hut... Fortsett å bruk tiden din på folk som ønsker å være sammen med deg og barnet ditt du! Men før du evt kutter han ut ,  så ville jeg tatt en prat med han hvor du forteller hva du syns om oppførselen hans. 

Anonymkode: e3b15...fb7

[Peter007]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har er dilemma her, trenger mer synspunkter.

jeg og samboeren fikk barn for ca 3 år siden. På den tiden har nesten aldri min pappa kommet på besøk, kun på noen få bursdager(barnets, min og samboerns). 

På min bursdag i fjor skulle han reise så kunne ikke komme.

I år glemte han bursdagen min helt ut. Kom ikke i familieselskap, sendte ikke mld eller ringte heller.

På bursdagen til 3 åringen min i år kunne han ikke komme for de skulle reise. Han spurte hva mini ønska seg, og jeg sa masse forskjellig. Endte med at han vippsa meg penger slik jeg kunne kjøpe noe barnet trengte(greit nok, men det betyr jo at de heller ikke kommer på besøk) 

han har møtt barnebarnet 3 eller 4 ganger på 3 år. Barnet aner jo ikke engang hvem han er! Føler pappa egentlig ikke bryr seg om noen av oss i det hele tatt. Har bare lyst å kutte han ut....

selvfølgelig kunne vi dratt på besøk, problemet er at det er et stykke å kjøre, noe som passer dårlig i ukedager med et barn . Tar 1 time hver vei, 2 timer reisevei midt i uka etter jobb funker da ikke. Helgene våre er rimelig fullbooka, må jo nesten planlegge en hel dag der borte om vi skal på besøk. Pappa jobber midt i mellom begges bosted, så hadde ikke vært vanskelig å svippe bort etter jobb heller.

Følte forsåvidt at han ikke brydde seg når jeg hadde samvær der som mindre heller. Jeg satt somregel i sofaen med chips og brus, å satt på pcn. Midt på landet så ingenting å finne på heller. Reiste vi på båtturer til andre byer med familie så fikk jeg heller ikke ei krone å bruke til noe som helst...

hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Jeg er ikke sikker på hvem som er den "vanskeligste".

[heipådegsann]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi har vært der flere ganger tenk. Han har aldri spurt oss om å komme på besøk til han. Ikke en eneste gang siden samværet sluttet når jeg var mindre, frem til barnet vårt kom og heller ikke etter  jeg har faktisk prøvd det har ikke han.

Anonymkode: 7ed3b...c81

Jeg kjenner meg litt igjen. Har en pappa som var veldig uengasjert (og helt ærlig ikke en god forelder) allerede da jeg var liten. Jeg flyttet på hybel for første gang når jeg var 15år. Nå når jeg er 22 har han enda ikke kommet på besøk noen av de stedene jeg har bodd. Vi har også en 3åring i hus.

De første årene bodde jeg under en time unna han.

En gang gikk det over et år uten at vi utvekslet et ord. Ikke på grunn av krangling, men fordi ingen av oss tok kontakt med hverandre. Etter det har jeg prøvd å holde kontakten. Vi bor nå 10timer i fra hverandre, men jeg tar med meg hele familien oppover til mamma 2ganger i året, og i forbindelse med det kontakter jeg også han og drar på besøk dit. Hver gang vi er der har vi en hyggelig tone og snakker om at vi må snakkes oftere. Men så snart jeg tråkker over dørstokken hans på vei ut virker det som han har glemt det. Jeg ringer han nå ca. annenhver mnd for å høre hvordan det går med han. Men han ringer faktisk aldri meg for å gjøre det samme (nei, jeg overdriver ikke), likevel så sier han hver gang han tar tlf at han har _tenkt_ han skulle ringe meg i det siste.

Jeg har en slags pliktfølelse i meg som gjør at jeg sikkert ikke kommer til å kutte han ut helt. Er jo glad i han. Men det er litt tungt å være den eneste som jobber for å bevare relasjonen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg anstrenger meg for noen som har gitt meg så mange dårlige minner og som ikke gjør noe for å få et bedre forhold til meg eller barnebarnet sitt.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk her forstår jo ingenting. Dere leser jo bare det dere vil lese. 

vi har prøvd, det har ikke han. Han har til og med en sønn han aldri har brydd seg om. Jeg fikk ikke vite om min egen bror før jeg var 11-12 år, bare det sier masse om han! 

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie. 

Det er heller ikke barebare å dra i vei med en unge som Hater å kjøre bil

til og med når ungen vår var baby og hadde kolikk så var det vi som måtte dra til de for å levere julegaver(han og x-kona) og de visste godt om det. 

Vi har heller ikke særlig lyst å dra hjem til de, da situasjonen der er ganske spesi og jeg vil ikke møte de han bor med nå. Han er nå sammen med og bor med enka til x-konas bror. Broren til x-kona/mannen til pappas nåværende kjæreste, er død(naturlig årsak)

Før pappa og enka ble sammen så har de vært naboer i alle år og vi har vært masse med de. Syns det pappa har gjort er forkastelig. 

Vil han ha kontakt med barnebarnet så får han starte å bry seg litt mer.  Jeg har gitt opp å prøve. 

 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg?

Anonymkode: e6ea0...83d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg?

Anonymkode: e6ea0...83d

Tenker noe av det samme selv om det nok er skuffende at kontakten er nesten fraværende, men det er begges ansvar. Fedre kan bli like tafatte som enkelte yngre menn, det er ofte damene som styrer mest og tar seg av planlegging og de sosiale arenaer. Likevel trenger man ikke dømme dem, eller kutte kontakt. Hvor gammelt er barnet? Menn av den litt eldre generasjonen kan synes små barn er vanskelig å passe, ikke alle, men noen. Så kommer de mer på banen når barna er større og de føler de kan bidra mer. Allier deg med din "stemor" er mitt beste tips, med forbehold at hun er mulig å ha kommunikasjon med. Jeg hadde kanskje tvunget frem et møte, og sagt at jeg synes det er leit vi har så lite kontakt. Men har aldri opplevd det selv. 

 

Anonymkode: 4e9d3...fbc

[AnonymBruker]

Du har allerede bestemt deg så hvorfor spør du egentlig om råd? Ikke vil du ta til deg det som blir skrevet heller så. Forstår fortsatt ikke hvorfor du absolutt må kutte han ut. Det finnes en mellomting mellom å kutte ut, og å hige etter masse kontakt og besøk vettu. 

Anonymkode: 0ccc8...50c

[Gjest COSL Innovator]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk her forstår jo ingenting. Dere leser jo bare det dere vil lese. 

vi har prøvd, det har ikke han. Han har til og med en sønn han aldri har brydd seg om. Jeg fikk ikke vite om min egen bror før jeg var 11-12 år, bare det sier masse om han! 

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie. 

Det er heller ikke barebare å dra i vei med en unge som Hater å kjøre bil

til og med når ungen vår var baby og hadde kolikk så var det vi som måtte dra til de for å levere julegaver(han og x-kona) og de visste godt om det. 

Vi har heller ikke særlig lyst å dra hjem til de, da situasjonen der er ganske spesi og jeg vil ikke møte de han bor med nå. Han er nå sammen med og bor med enka til x-konas bror. Broren til x-kona/mannen til pappas nåværende kjæreste, er død(naturlig årsak)

Før pappa og enka ble sammen så har de vært naboer i alle år og vi har vært masse med de. Syns det pappa har gjort er forkastelig. 

Vil han ha kontakt med barnebarnet så får han starte å bry seg litt mer.  Jeg har gitt opp å prøve. 

 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Det var da voldsomt til tilleggsinformasjon du kom med her da.

Jeg står fremdeles på mitt forrige innlegg.

Du gjør som du vil, du tar jo ikke til deg råd uansett.

[AnonymBruker]

Du kan ikke kjøre noe sted med ungen din fordi h*n hater å kjøre bil? 

Anonymkode: 3b400...bd9

[Horten Market]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie.

Anonymkode: 7ed3b...c81

Tydelig at du er datter av din far, ja ... Ingen forsvarer det din far gjør, men ser du virkelig ikke at du tenker i samme baner? Du lar materielle bagateller som bursdager og gaver, komme i veien for menneskelige relasjoner. Han bryr seg lite om det menneskelige, og det gjør heller ikke du. Eller, du truer med å kutte ut dine menneskelige sider. Da ender du opp som ham.

Gjør det du synes han burde ha gjort: Vær menneskelig. Det inkluderer å gi andre takhøyde for å gjøre feil, som å glemme bursdager. Han kommer trolig ikke til å forandre seg, men forhåpentligvis vil han oppleve at livet hans blir bedre av at du er menneskelig. Og fremfor alt bryter du familiens "vonde arv" og lærer ungene dine hvordan slikt skal takles ved ditt gode eksempel.

[Belima]

Ser også i denne tråden, at når TS ikke får de svarene som "ønskes", så kommer det tilleggsinformasjon som burde vært i det første innlegget. Ikke at mer informasjon alltid hjelper trådstartere, noe det heller ikke gjør i dette innlegget.
Tror flere innlegg hadde fått bedre svar hvis all informasjon kom i første innlegg.
 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk her forstår jo ingenting. Dere leser jo bare det dere vil lese. 

vi har prøvd, det har ikke han. Han har til og med en sønn han aldri har brydd seg om. Jeg fikk ikke vite om min egen bror før jeg var 11-12 år, bare det sier masse om han! 

Jeg velger derfor NÅ å prioritere familie som bryr seg. Drar heller på besøk til svigers og min egen mamma, og forøvrig familie. 

Det er heller ikke barebare å dra i vei med en unge som Hater å kjøre bil

til og med når ungen vår var baby og hadde kolikk så var det vi som måtte dra til de for å levere julegaver(han og x-kona) og de visste godt om det. 

Vi har heller ikke særlig lyst å dra hjem til de, da situasjonen der er ganske spesi og jeg vil ikke møte de han bor med nå. Han er nå sammen med og bor med enka til x-konas bror. Broren til x-kona/mannen til pappas nåværende kjæreste, er død(naturlig årsak)

Før pappa og enka ble sammen så har de vært naboer i alle år og vi har vært masse med de. Syns det pappa har gjort er forkastelig. 

Vil han ha kontakt med barnebarnet så får han starte å bry seg litt mer.  Jeg har gitt opp å prøve. 

 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Forstår situasjonen du er inni. Fikk en sønn for 2 år siden. Da kom min far på besøk for og se den lille når han var ca 1 uke ( han måtte jo selvfølgelig ha skrytebilde til Facebook). Neste besøk var for og utlevere julegaver samt et besøk når det var dåp. Alt dette var på 4 månder. 

Fikk jevnlig lovnader om at han skulle komme på besøk. Han jobber ca 30 min unna oss mens han bor ca 3 timer vekke. Alt endret seg etter han fikk seg ny samboer med 2 egne barn. Virker som om han fokuserer mest på de og egentlig bare har glemt oss. 

 

Da min sønn fylte 1 år fikk eg en liten gratulasjon under et bilde på Facebook. Tror neppe at han husket det av seg selv. Det samme året tok eg vekk bursdagen min på Facebook da eg ikke vil ha så mye oppmerksomhet. Da kom gratulasjonen fra han til meg et par dager etterpå. Begrunnelsen var at han hadde hatt det så travelt med og vaske ut en leilighet. 

 

Det samme året fikk vi barn nr 2. Tøffe omstendigheter gjorde at vi ikke viste om han i det heletatt kom til og overleve. Etter at han hadde spurt hvordan det gikk med oss måtte han forklare at ja han hadde også hatt en travel helg med fotballcup. 

Er ikke akkuratt det du vil høre når du må bo flere månder på sykehuset med en unge du ikke vet om  vil overleve samt en 1 åring hjemme. 

Etter dette snakket han mye om og komme på besøk rundt juletider. 

Dette er da snart 1 år siden og har fortsatt ikke hørt noe. 

 

Eg har ingenting til overs for folk som lover og lover men andre holder ord. Eg har slettet han fra Facebook så får vi endelig se når han tar kontakt igjen. Men tviler på at det blir med det første. 

Anonymkode: 5a18c...b0f

[AnonymBruker]

Kjære deg

Hva med et nytt fokus? Jeg har det nemlig helt som deg ift. min far, men jeg har fått hjelp til å takle det. Min far er svært egoistisk, og bytter damer i ett sett. Vi er ofte greie å ha når han skal imponere damer som for eksempel liker stor familie, men ellers er vi en plikt. Mine barn har ikke et bestefarsforhold til ham, noe jeg synes er veldig trist. 

 

Men (!). Jeg har fått råd om at jeg må akseptere situasjonen. Du kan ikke forandre din far. Det eneste du kan gjøre er å ikke la bitterhet og vonde tanker ødelegge for deg og din familie nå. Barna dine trenger først og fremst trygge engasjerte foreldre. Snakk fint om din far rundt barna. Inviter han og rett og slett fake så godt du kan en bestefar. Og selv må du gi slipp på drømmen om athan stiller opp- han vil sannsynligvis ikke bli den type bestefar du ønsker. Det har jeg innsett at min far aldri blir. Men jeg er tydelig på at jeg forventer at han møter i bursdager, og vi inviterer oss til han og sørger for at barna får tid med han. Når de blir eldre, vil ed selv gjøre seg et inntrykk, men akkurat nå vil de ikke gå rundt og savne en tilstedeværende bestefar, men heller ta inn over seg det bildet de får av ham fra dere, hvis du skjønner. 

 

Da jeg klarte å akseptere at han aldri blir en slik far som for eksempel jeg ser at venninner har til far, og prøvde å tilrettelegge for "noe" ut fra det vi har av relasjon, da forsvant bitterhet og vonde grublerier. Det gagnet også barna mine. 

 

Og vi er veldig veldig klare for å selv bli besteforeldre en gang, og være noe helt annet for våre barnebarn. Psykologen som jeg snakket med, sa også noe fint: " det viktigste for dine barn vil være hva slags bestefar og bestefar de får til sine barn". Det er jo nemlig ofte sånn at det er oss foreldre som blir mest skuffet..ikke barnebarna.

 

Psykologen minnet meg også på at min far er en generasjon (han er 60 nå) som ikke nødvendigvis har lært å være en slik type bestefar som vi ønsket. Kanskje ikke heller far. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Min far er fornøyd når han hører vi har det bra. Han er fornøyd fordi vi har vokst opp og blitt trygge, ansvarlige voksne. For han er ansvar det å få oss rustet ut i verden. Å være en "kosebestefar" som man leser om, ser i reklame og hører andre heldige har, slik er han ikke. 

 

Nå kommer snart julen. Aksepter at han ikke kommer til å være like tilstede. Inviter han. Vær raus. Jeg kjenner på en enorm lettelse når jeg tenker slik. Vær raus, vær gavmild og aksepter at du ikke kan forandre din far. 

Til og med forholdet til min mann har blitt bedre etter at jeg slapp bitterheten...

 

Masse masse lykke til! Si ifra hvis du trenger å skrive litt av og til? Det hjelper å bli minnet på og bare få ut litt. 

 

Anonymkode: 8c9a6...135

[AnonymBruker]

10 timer siden, Horten Market skrev:

 

Tydelig at du er datter av din far, ja ... Ingen forsvarer det din far gjør, men ser du virkelig ikke at du tenker i samme baner? Du lar materielle bagateller som bursdager og gaver, komme i veien for menneskelige relasjoner. Han bryr seg lite om det menneskelige, og det gjør heller ikke du. Eller, du truer med å kutte ut dine menneskelige sider. Da ender du opp som ham.

Gjør det du synes han burde ha gjort: Vær menneskelig. Det inkluderer å gi andre takhøyde for å gjøre feil, som å glemme bursdager. Han kommer trolig ikke til å forandre seg, men forhåpentligvis vil han oppleve at livet hans blir bedre av at du er menneskelig. Og fremfor alt bryter du familiens "vonde arv" og lærer ungene dine hvordan slikt skal takles ved ditt gode eksempel.

Nei, les gjerne alt jeg skriver igjen  takk! 

Anonymkode: 7ed3b...c81

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, les gjerne alt jeg skriver igjen  takk! 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Men hva er det du vil at vi skal skrive da? Siden ingenting av det som blir skrevet er bra nok for deg mener jeg. 

Anonymkode: 0ccc8...50c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, les gjerne alt jeg skriver igjen  takk! 

Anonymkode: 7ed3b...c81

Ikke meg du siterer, men jeg har lest absolutt alt. Hva slags svar ønsker du å få? Gi oss noen hint, så kan vi se om vi er enig med deg. Mest sannsynlig er vi det ikke for du har fått mange gode råd her som du ikke vil gjøre noe med.

Anonymkode: eadff...1ae