Går depresjon over av seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en deprimert tenåring. Det er en traumatisk opplevelse bak depresjonen, men hun er nok også genetisk disponert for depresjon og angst. Hun går i behandling, men virker ikke spesielt motivert.

Vil depresjonen gå over av seg selv etter en stund, eller må man anta at hun vil være deprimert helt til hun blir moden nok/ motivert nok til å ta hjelpen hun får på alvor?

Jeg synes formen hennes blir stadig dårligere, og nå er hun sint og irritert på alt og alle. Jeg bekymrer meg enormt, og synes det er vanskelig å øyne håp. Hadde jeg visst at det vil bli bedre, hadde det vært lettere å holde en optimistisk tone med henne (selv om hun nå stort sett er rasende på meg uansett hva jeg gjør). Akkurat nå føles der som håpet er ute.

Anonymkode: 971ae...0a9

[Gjest IommI]

Det er svært individuelt. Men hun bør ha en person utenom familien, hun kan snakke med. En psykolog, for eksempel. 

[AnonymBruker]

For min del gjør den ikke det. Grunnen til depresjon var fordi jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. Har i tillegg sterk sosial angst, noe som vanskeliggjorde det å finne ny jobb. Er nå i en god, fast jobb som jeg trives i, men er mer deprimert enn før. Går på medisiner, og har startet hos behandler.

Har du hatt kontakt med BUP?

Anonymkode: 42253...39e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, IommI skrev:

 

Det er svært individuelt. Men hun bør ha en person utenom familien, hun kan snakke med. En psykolog, for eksempel. 

Hun går til psykolog, men jeg tror ikke hun er så veldig motivert. Timer blir stadig avlyst (av henne), og alle spørsmål om hvordan hun opplever behandlingen blir møtte med irritasjon og negative kommentarer.

Anonymkode: 971ae...0a9

[Gjest IommI]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun går til psykolog, men jeg tror ikke hun er så veldig motivert. Timer blir stadig avlyst (av henne), og alle spørsmål om hvordan hun opplever behandlingen blir møtte med irritasjon og negative kommentarer.

Anonymkode: 971ae...0a9

Det kjenner jeg meg igjen i. Hun er så ung, stakkars. Kan du ikke kjøre henne til psykologen, følge henne inn og sitte å vente utenfor til hun er ferdig? 

For meg kan kun tanken på å dra til psykologen, være slitsom og utmattende i seg selv. 

 

Endret 19. oktober 2018 av IommI

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For min del gjør den ikke det. Grunnen til depresjon var fordi jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. Har i tillegg sterk sosial angst, noe som vanskeliggjorde det å finne ny jobb. Er nå i en god, fast jobb som jeg trives i, men er mer deprimert enn før. Går på medisiner, og har startet hos behandler.

Har du hatt kontakt med BUP?

Anonymkode: 42253...39e

Hun går hos bup, og jeg er i samtaler der jeg også fordi familiesituasjonen vår blir veldig vanskelig på grunn av dette. Jeg synes de bør vurdere å medisinere henne fordi dette nå har pågått lenge(nesten to år), og hun stadig blir dårligere. Bup sier de fortløpende vurderer det, men det er selvsagt ikke en enkel avgjørelse å sette et ungt menneske på antidepressiva. Hun er i tillegg helsemessig myndig, så jeg har jo ingenting jeg skulle sagt:-/.

Anonymkode: 971ae...0a9

[AnonymBruker]

Det er tungt å gå i behandling. Det er mulig hun egentlig trenger antidepressiva for å klare å gjennomgå behandlingen, har de tenkt på det? Det kan også være at hun ikke har riktig kjemi med behandleren, at hun burde fått en ny. Riktig behandler er kjempeviktig. 

Jeg har hatt en behandler, som andre har vært fornøyd med, som ikke var riktig for meg i det hele tatt. Ble ikke bedre. Etter jeg fikk ny behandler så gikk ting mye bedre. 

Får dere tilbud om samtaler? Enten sammen eller alene? Mtp at familien også bør få hjelp til hvordan hjelpe på deres nivå. Mener ikke at dere skal få innsyn i samtalene, men hvordan dere kan være mest mulig behjelpelige. 

Anonymkode: 8e856...30b

[AnonymBruker]

Det er slitsom å gå i behandling, og når man er deprimert er det vanskelig å finne motivasjon, også til behandling. Høres i grunn ut som om hun trenger antidepressiva for å komme seg nok ovenpå til å finne motivasjon slik at hun kan nytteliggjøre seg av behandlingen. Depresjon kan gå over av seg selv, men hvis det er en traumatisk hendelse som er den underliggende grunnen er det sannsynlig at depresjon ikke går over før hun har bearbeidet hendelsen.

Anonymkode: 90aa1...186

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene. Jeg skal i samtale med bup neste uke, så skal beskrive min opplevelse av situasjonen og tanker om medisinering da. Opplever at de er greie å snakke med, men jeg leter etter balansen mellom å blande meg for mye inn, og å fylle ut deler av bildet de ikke har kjennskap til fordi de ikke bor sammen med henne. Hun er som sagt helsemessig myndig, så jeg synes rollen min blir litt vanskelig rett og slett.

Anonymkode: 971ae...0a9

[AnonymBruker]

Dagens behandling av depresjon er særdeles dårlig, så jeg tipper de fleste som er deprimerte som tenåring vil slite langt ut i livet. Noen få er heldige og finner en løsning og kommer seg ut, men det er ofte ikke takket psykiatrien og psykologer, men hendelser eller mennesker i livene deres som gradvis hjelper dem ut. 

Om psykologen hun går til nå gjør henne irritert og frustrert, så ville jeg luftet tanken om å bytte behandler. Kanskje er behandleren flink å utfordre henne og frustrasjonen er et bra tegn, eller kanskje går hun til noen som ikke forstår henne i det hele tatt og som gjør det verre. Riktig kjemi og forståelse mellom pasient og psykolog er det aller viktigste for at man skal bli bedre. Spør henne om hvordan hun opplever psykologen. Om hun klager, spør om hun ønsker bytte. 

Og fy faen, ikke gi medisiner til en tenåring. Både jeg og samboer har jævlig dårlig erfaring med antidep som tenåring, vi ble begge verre. Det var helt for jævlig. Idag, 10 år senere, er fortsatt personlighet og humør helt annerledes enn før antidep bruk. Jeg lurer på om jeg noensinne vil bli normal igjen. 

Anonymkode: 4f303...557

[AnonymBruker]

Tror det er forskjellig fra person til person. For meg hjalp det ikke å gå til psykolog/psykiater, det gjorde meg bare mer irritert. Hva hjelper det å snakke om hverdagen når en er deprimert? Det var dilemmaet mitt.

 

Selv om jeg er bitter på det meste, prøver jeg å fokusere på tingene jeg liker istedet.

Anonymkode: 43fb4...d5c

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dagens behandling av depresjon er særdeles dårlig, så jeg tipper de fleste som er deprimerte som tenåring vil slite langt ut i livet. Noen få er heldige og finner en løsning og kommer seg ut, men det er ofte ikke takket psykiatrien og psykologer, men hendelser eller mennesker i livene deres som gradvis hjelper dem ut. 

Om psykologen hun går til nå gjør henne irritert og frustrert, så ville jeg luftet tanken om å bytte behandler. Kanskje er behandleren flink å utfordre henne og frustrasjonen er et bra tegn, eller kanskje går hun til noen som ikke forstår henne i det hele tatt og som gjør det verre. Riktig kjemi og forståelse mellom pasient og psykolog er det aller viktigste for at man skal bli bedre. Spør henne om hvordan hun opplever psykologen. Om hun klager, spør om hun ønsker bytte. 

Og fy faen, ikke gi medisiner til en tenåring. Både jeg og samboer har jævlig dårlig erfaring med antidep som tenåring, vi ble begge verre. Det var helt for jævlig. Idag, 10 år senere, er fortsatt personlighet og humør helt annerledes enn før antidep bruk. Jeg lurer på om jeg noensinne vil bli normal igjen. 

Anonymkode: 4f303...557

Bare fordi du og din samboer ble verre av antidepressive er det ikke gitt at andre blir der. Selv kjenner jeg til tenåringer som har opplevd god effekt av antidepressiva. 

Anonymkode: 90aa1...186

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Bare fordi du og din samboer ble verre av antidepressive er det ikke gitt at andre blir der. Selv kjenner jeg til tenåringer som har opplevd god effekt av antidepressiva. 

Anonymkode: 90aa1...186

Selvsagt gjør du det. De fleste tenåringene har ikke selvinnsikt til å merke endringen til det verre. 

Men fortell meg gjerne om hvordan de tenåringene du kjenner fungerer bra i skole eller jobb og er friske fra depresjonen. De er ikke friske og sliter fortsatt i jobb/ skole, sier du? Flaks at de går på antidep som demper følelser og som gir en illusjon av at man er friskere, men der man i praksis fungerer like dårlig i skole og jobb som før

Anonymkode: 4f303...557

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Selvsagt gjør du det. De fleste tenåringene har ikke selvinnsikt til å merke endringen til det verre. 

Men fortell meg gjerne om hvordan de tenåringene du kjenner fungerer bra i skole eller jobb og er friske fra depresjonen. De er ikke friske og sliter fortsatt i jobb/ skole, sier du? Flaks at de går på antidep som demper følelser og som gir en illusjon av at man er friskere, men der man i praksis fungerer like dårlig i skole og jobb som før

Anonymkode: 4f303...557

De jeg kjenner ble bedre både mtp følelseslivet og fungering i hverdagslivet. Hun ene klarte å begynne på skolen igjen, og hun får nå gode karakterer. De andre klarer seg også mye bedre på skolen, bedre konsentrasjon, bedre karakterer og mer energi. 

Anonymkode: 90aa1...186

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er mor til en deprimert tenåring. Det er en traumatisk opplevelse bak depresjonen, men hun er nok også genetisk disponert for depresjon og angst. Hun går i behandling, men virker ikke spesielt motivert.

Vil depresjonen gå over av seg selv etter en stund, eller må man anta at hun vil være deprimert helt til hun blir moden nok/ motivert nok til å ta hjelpen hun får på alvor?

Jeg synes formen hennes blir stadig dårligere, og nå er hun sint og irritert på alt og alle. Jeg bekymrer meg enormt, og synes det er vanskelig å øyne håp. Hadde jeg visst at det vil bli bedre, hadde det vært lettere å holde en optimistisk tone med henne (selv om hun nå stort sett er rasende på meg uansett hva jeg gjør). Akkurat nå føles der som håpet er ute.

Anonymkode: 971ae...0a9

Slik har jeg vært, når jeg var 16 hadde jeg min verste tid jeg kan huske. Det gikk over når våren kom. Sollys hjelper på, så prøv å få henne til å være litt ute mens solen er fremme. Sunt kosthold. Med det mener jeg masse grønt, fisk. ligg unna sukker og ferdigmat. Det hjalp meg masse.

Jeg gikk til behandling også, men det hjalp ikke den tidne. Jeg har begynt igjen nå, og det hjelper nå. men nå er jeg 26.

Anonymkode: 860d1...d8d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

De jeg kjenner ble bedre både mtp følelseslivet og fungering i hverdagslivet. Hun ene klarte å begynne på skolen igjen, og hun får nå gode karakterer. De andre klarer seg også mye bedre på skolen, bedre konsentrasjon, bedre karakterer og mer energi. 

Anonymkode: 90aa1...186

Da spørs det om du vil risikere at barnet blir så sykt at det blir ufør, eller at du stoler på en person som kjenner noen som de tror  virker friskere. I noen tilfeller kan de på antidep føle bedring en periode før de kræsjer igjen. 

Anonymkode: 4f303...557

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da spørs det om du vil risikere at barnet blir så sykt at det blir ufør, eller at du stoler på en person som kjenner noen som de tror  virker friskere. I noen tilfeller kan de på antidep føle bedring en periode før de kræsjer igjen. 

Anonymkode: 4f303...557

Nå er du dramatisk. Mange har opplevd god effekt av medisiner. Selv fikk jeg nesten fått et mitt liv etter at jeg begynte på lamictal (stemningsstabiliserende) som 18 åring. Ingen bivirkninger, ingen affektflathet eller andre uheldige konsekvenser. Medisiner er ikke riktig for alle, men det er unødvendig å drive med slik skremselspropaganda. Man hadde ikke tatt i bruk medisiner hvis brorparten ikke opplevde effekt.

Anonymkode: 90aa1...186

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Nå er du dramatisk. Mange har opplevd god effekt av medisiner. Selv fikk jeg nesten fått et mitt liv etter at jeg begynte på lamictal (stemningsstabiliserende) som 18 åring. Ingen bivirkninger, ingen affektflathet eller andre uheldige konsekvenser. Medisiner er ikke riktig for alle, men det er unødvendig å drive med slik skremselspropaganda. Man hadde ikke tatt i bruk medisiner hvis brorparten ikke opplevde effekt.

Anonymkode: 90aa1...186

Selv fikk jeg nesten et nytt liv. Ikke: fikk jeg nesten fått et mitt liv.

Anonymkode: 90aa1...186