Hvordan overleve som pårørende

[Gjest BearMama]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts her

Hun går til bup. Men noen andre er ikke inne.

Ja og hvem skal jeg kreve hjelp av????? 

Ja jeg går til psykolog

Anonymkode: ee391...67e

Bup må gjøre mer for henne om hun sliter sånn.

Om du er helt alene så kan også barnevernet hjelpe deg med avlastning så du kan hente deg inn litt mellom slagene.

[AnonymBruker]

Vil ikke anbefale å involvere barnevernet. De kan fort få for seg at du ikke er en egnet mor og begynne å jobbe mot en omsorgsovertakelse av jenta di.

Anonymkode: 5cb5b...053

[AnonymBruker]

Mulig jeg virker skarp, men når man får null hjelp fra hjelpeapperatet så blir man slite.

Har bedt om avlastning fra bv eller om hun kunne få en støttekontakt.Men det har de ikke kunne hjelpa meg med.

Anonymkode: ee391...67e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vil ikke anbefale å involvere barnevernet. De kan fort få for seg at du ikke er en egnet mor og begynne å jobbe mot en omsorgsovertakelse av jenta di.

Anonymkode: 5cb5b...053

Er ikke redd for bv, synes egentlig de kunne ha gjort mer. Jeg har vært fult open med de at jeg har slitt, men null hjelp.

Anonymkode: ee391...67e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts her, regner med du ikke har opplevd og har barn som sliter. Er ikke alltid så enkelt og komme seg ut da eller ha besøk. For en dumt svar. Er ikke sånn at vi isolerer oss frivillig

 

Anonymkode: ee391...67e

Du er ikke den eneste som sliter med livet, eller har barn som sliter. Selv har jeg kreft, men klarte å ta kontakt med andre kreft-pasienter, samt andre ressursmennesker, så kanskje du tenker litt dumt selv og defensivt, istedenfor løsningsorientert, og kanskje det er en del av problemet ditt. Så hvis dere ikke har enda mer kreft enn meg, og er sengeliggende hele tiden, så klarer dere nok å få kontakt med andre mennesker. 

Anonymkode: 37e19...abd

[AnonymBruker]

Du må tenke fremover, dette går over. Datteren din har dessuten utfordringer som for veldig mange retter seg når de er gjennom vanskelige tenår. 

Du skal klappe deg selv på skulderen for jobben du har gjort, gjør, og skal gjøre. Datteren din er jo heldig, hun har en mor som bekymrer seg og vil henne det beste. Skjønner at dere kunne hatt større nettverk, og at det er vanskelig når dere begge sliter. Ta tiden til hjelp, livet har en tendens til å falle på plass. 

Jeg er selv i en vanskelig fase, har datter til utredning, og er nylig sykmeldt. Har nok med å levere unger på skolen, ta hunden med i skogen - og gå i timesvis. Har lydbok på øret, og gråter mye. Ren terapi. 

Anonymkode: 54dde...377

[AnonymBruker]

Ts her ja det går kanskje over. Men det som bekymrer meg er at jeg er redd hun faller helt ut av skolen. 

Anonymkode: ee391...67e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts her ja det går kanskje over. Men det som bekymrer meg er at jeg er redd hun faller helt ut av skolen. 

Anonymkode: ee391...67e

Er det ungdomsskolen? Hva med et hvileår, med litt jobbing i stedet? Har du spurt hva hun vil? 

Anonymkode: 54dde...377

[AnonymBruker]

Var jeg som skrev de to innleggene over her. Må bare legge til at du har min fulle medfølelse. Jeg vet at det er beinhardt når det står på. Du som er alene om alt, bærer en virkelig tung bør.

Men om noen år er datteren din voksen og klarer seg selv. Da blir ting lettere, ikke minst relasjonen mellom dere.

God klem fra meg!

Anonymkode: 54dde...377

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Vil ikke anbefale å involvere barnevernet. De kan fort få for seg at du ikke er en egnet mor og begynne å jobbe mot en omsorgsovertakelse av jenta di.

Anonymkode: 5cb5b...053

Slutt å kom med det konspirasjons pisset der i vær jævlige tråd!

Anonymkode: fc2b0...f4a

[Tatja]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Slutt å kom med det konspirasjons pisset der i vær jævlige tråd!

Anonymkode: fc2b0...f4a

Enig! Barnevernet vil folk vel!!!