AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2018 #1 Skrevet 16. oktober 2018 Jeg har en mor som er veldig negativ. Til alt som hun ikke selv foreslår. Hvilken mat man skal lage når man samles. Hvor ferien skal gå. Hvordan jula skal feires. Hva pappa gjør eller ikke gjør. Det er så utrolig slitsomt å høre på og ingen ting er noen gang bra nok! De siste årene har jeg begynnt å innse at jeg nok er ganske lik min mor (skrekk og gru!). Jeg er rask med å se det negativt i alt. Da jeg og mannen min med barn fikk tilbud om sydentur av svigermor tenkte jeg med en gang hvor slitsomt det ville bli med barn som er så små. Hvor kronglete reisen var lagt opp. Hvor lite barnevennlig hotellet var. Etc. Og enda syns jeg jo det. Men sånn er det alltid. Jeg tenker med en gang det verste. Tar alle sorger på forskudd. Og er kritisk til "alt" nytt, som ikke jeg foreslår. I alle fall i første omgang. Jeg steiler liksom helt til nye ting. Jeg er god i jobben min, men også der kan jeg merke hvor negativ jeg ofte er. Serlig nå når jeg er begynnt i ny jobb. Tar meg selv hele tiden i å kommentere hvor dumt det er at sånn, hvorfor gjøres det ikke sånn (fordi det er det jeg er vant til/opplært til i min gamle jobb). Det er aldri noen som har kommentert det, men jeg merker veldig godt at jeg og spesielt en kollega krasjer helt. Og det er nok pga min negative tone og hennes "overpostive" (syns jeg). Jeg syns jo alle disse tingene. Hvordan klare å ikke bare se og tenke de nagative tingene? Jeg ville ikke være sånn! Og min største skrekk er at også mine barn skal bli sånn! Noen andre som kjenner seg igjen og har klart å snu dette i voksen alder? Anonymkode: bc51b...9a5
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2018 #2 Skrevet 16. oktober 2018 Spylokog. Gå til en spylokog hvis du ønsker å gjøre noe med tankemønsteret ditt. Anonymkode: 1751f...4c4
exictence Skrevet 16. oktober 2018 #3 Skrevet 16. oktober 2018 (endret) Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Har også en mor som er negativ til det meste utenom det hun selv foreslår. Også hvis det er noe jeg foreslår som er akkurat det samme hun har foreslått før. Når jeg eller andre foreslår det, er det alltid noe negativt og noe galt. Når hun foreslår det er hun mer ivrig og motivert. Selv om det er akkurat det samme det går ut på. Akkurat det at det var de samme tingene, bare at det fikk mer negativt utspill hvis det kom fra andre enn hun selv, merket jeg og tenkte over først i min voksne alder. Som barn og ungdom trodde jeg bare at jeg kom alltid med litt dumme forslag og løsninger, mens mamma visste jo alltid best. Men har skjønt med årene at hun har et enormt stort behov for å føle bekreftelse på seg selv, og dette er en måte hun gjør det på. Det blir lett til at man "arver" oppførsel som mor og far har. De er tross alt våre foreldre, våres rollemodeller som barn. Utrolig fint av deg at du er bevisst det, og har lyst til å endre negativt tankemønster. Du skriver det så klarsynt og rett. For det er nettopp det det er. Alle har jo egentlig lyst til å være positiv og glade, fornøyd med livet og oss selv. Alle har behov for bekreftelse på at det man gjør er bra. Og noen tenker at man oppnår det ved å trakke ned på andre, at det får en selv til å føle oss bedre enn dem. Men sannheten er ikke det. Kanskje tror man det i øyeblikk, men man sitter igjen med dårligere følelse og lavere selvverd etter å ha vært negativ. Jeg jobber med disse tankene om å se positive ting i det andre gjør og er. Ved å ha blitt klar over hvordan min mor er (for hun er helt ekstrem), er jeg og blitt klar over at det er det andre mennesker også tildels sliter med. Mennesker vil ha bekreftelse på seg selv. Noen har et større behov enn andre, kanskje fordi de har allerede har fått bekreftelse og ros, trygghet og kjærlighet. Ved å vise takknemlighet for andres forslag, vise glede for at de er der, så opplever jeg at de viser glede igjen. Det glade humør smitter. Positivitet smitter, akkurat som negativitet smitter. Så det å prøve å vise takknemlighet og fremme andres glede og dyktighet, det peker tilbake på en selv. Ha i tankene at det å gjøre andre "store". Leste et sitat en gang: Mennesker som er "store", er de mennesker som får andre til å føle seg "store". Med "store" med verdifulle. Så kjenner jeg noen fantastiske mennesker som er så flinke til å inkludere og "se" alle. De er virkelig godt likt av så mange. Sånn vil jeg prøve å være. Endret 16. oktober 2018 av exictence
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå