Sykemeldt, nederlag:(

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar. Kan jeg søke pleiepenger før hun har fått diagnose?

Ts 

Anonymkode: e7003...591

Her har du mer informasjon, men tror barnet må ha noe håndfast fra lege/stedet som utreder:

 

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Sykdom+i+familien/pleiepenger+for+pleie+av+sykt+barn#chapter-1

[AnonymBruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, (bortsett fra at barnet var biologisk) med svært krevende utredning, møter med skole, BUP, PPT, all ekstra oppfølging i forhold til sosiale aktiviteter, og ikke minst dette med et søsken som skal ivaretas oppe i det hele. 

Ikke ta sykemelding som et nederlag, jeg ble tilslutt innlagt med akutt utmattelse. Jeg var alene med barna, og akkurat som deg følte jeg at alt lå på mine skuldre. Far var riktignok med på en del møter, men siden han hadde barna annenhver helg mente han at jeg overdrev og jeg følte meg veldig alene med begymringene. For en ting er all tiden som begår med til praktisk oppfølging. I tillegg kommer alle bekymringer, vanskelige følelser hos både barn og voksne. Det er en voldsom belastning på et menneske, og du kan risikere å bli alvorlig syk om du ikke tar vare på deg selv. 

Har du mulighet til å gå ned i stilling? Jeg fikk omsorgslønn av kommunen, tror det var 7 timer uken, du kan også søke om hjelpestønad NHOs NAV. Det er ikke diagnose som skal avgjøre om man får det, men barnets faktiske omsorgsbehov. 

Vil også anbefale deg å være åpen med leder på jobb, det er jo en ekstra belastning å måtte lyve og gå med dårlig samvittighet (selv om den ikke er berettiget). Tenker også på det du sier om å isolere deg på jobben, hvis dette fortsetter og du tilslutt gruer deg for å gå på jobb er det stor sjanse for at du utvikler angst og depresjon selv. 

Føler veldig med deg, jeg håper du klarer å legge til rette slik at du kan ta vare på deg oppe i alt. Jeg gjorde ikke det. Jeg måtte til slutt laste inn håndkleet og søke uføretrygd. Kroppen er fullstendig utslitt etter å ha vært i konstant alarmberedskap i mange mange år.

Min sønn er nå såvidt voksen, og fungerer greit, så på en måte er det verdt det, og jeg visste ikke bedre da. Men skulle ønske jeg hadde tatt bedre vare på meg. I dag er jeg til veldig liten hjelp for noen av barna dessverre.

Anonymkode: ffa54...df2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, (bortsett fra at barnet var biologisk) med svært krevende utredning, møter med skole, BUP, PPT, all ekstra oppfølging i forhold til sosiale aktiviteter, og ikke minst dette med et søsken som skal ivaretas oppe i det hele. 

Ikke ta sykemelding som et nederlag, jeg ble tilslutt innlagt med akutt utmattelse. Jeg var alene med barna, og akkurat som deg følte jeg at alt lå på mine skuldre. Far var riktignok med på en del møter, men siden han hadde barna annenhver helg mente han at jeg overdrev og jeg følte meg veldig alene med begymringene. For en ting er all tiden som begår med til praktisk oppfølging. I tillegg kommer alle bekymringer, vanskelige følelser hos både barn og voksne. Det er en voldsom belastning på et menneske, og du kan risikere å bli alvorlig syk om du ikke tar vare på deg selv. 

Har du mulighet til å gå ned i stilling? Jeg fikk omsorgslønn av kommunen, tror det var 7 timer uken, du kan også søke om hjelpestønad NHOs NAV. Det er ikke diagnose som skal avgjøre om man får det, men barnets faktiske omsorgsbehov. 

Vil også anbefale deg å være åpen med leder på jobb, det er jo en ekstra belastning å måtte lyve og gå med dårlig samvittighet (selv om den ikke er berettiget). Tenker også på det du sier om å isolere deg på jobben, hvis dette fortsetter og du tilslutt gruer deg for å gå på jobb er det stor sjanse for at du utvikler angst og depresjon selv. 

Føler veldig med deg, jeg håper du klarer å legge til rette slik at du kan ta vare på deg oppe i alt. Jeg gjorde ikke det. Jeg måtte til slutt laste inn håndkleet og søke uføretrygd. Kroppen er fullstendig utslitt etter å ha vært i konstant alarmberedskap i mange mange år.

Min sønn er nå såvidt voksen, og fungerer greit, så på en måte er det verdt det, og jeg visste ikke bedre da. Men skulle ønske jeg hadde tatt bedre vare på meg. I dag er jeg til veldig liten hjelp for noen av barna dessverre.

Anonymkode: ffa54...df2

Tusen takk for svar, og føler virkelig med deg som har stått i dette og til slutt blitt syk av det. 

Jeg tåler så lite. Idag har jeg gått tur i skogen, med hunden. Hørt lydbok, og grått en hel del. Etterpå var det godt, en stund. Men så kommer mitt herlige lille uvær hjem fra skolen, og jeg kjenner pulsen øke allerede før hun er her. Skjønner fort at også idag var det konflikter på skolen. Med henne følger det vanlige kaoset, som nok er en del av diagnosen. Hun er høyt og lavt, prater i ett sett og stiller krav. Konstant...

Ble jeg ta en tlf til nav angående omsorgslønn etc? Vil de hjelpe meg videre?

Ts 

Anonymkode: e7003...591