AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #1 Skrevet 14. oktober 2018 Hvorfor føler så mange at det er et nederlag å bli ufør? Man får jo en stabil og fast økonomi og det trenger jo ikke være for alltid. Og man kan jo jobbe litt ved siden av. Det er jo et godt sikkerhetsnett også for mange. Anonymkode: 9b456...a62
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #2 Skrevet 14. oktober 2018 Pga andres syn på uføre! Anonymkode: 3a9e4...c30 10
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #3 Skrevet 14. oktober 2018 Status, tøft sosialt. Mennesker er flokkdyr, om flokken ikke føler du bidrar, blir en utstøtt og ensom. Menneskers lykke handler hovedsakelig om å være en del av det sosiale. SÅ blir en jo litt fattig i forhold til de som klarer jobbe da, men om en ikke er veldig borskjemt så går det jo greit selvsagt (eller hvis en har mange barn da blir det veldig tøft) Lykke til Anonymkode: 21d57...f83 5
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #4 Skrevet 14. oktober 2018 Det føltes som et nederlag i mange år fordi det var ikke målet, ikke drømmen, ikke ønsket. Jeg var 18 når jeg ble rammet av sykdom, overså det i 6 år og fikk et fysisk sammenbrudd som endte opp i en 2 mnd sykehusinnleggelse. Diagnosen var en eller annen sjelden sykdom som spiser opp muskler og vev innenfra. Ble tidenes korteste aap og rett på ufør. Tok meg mange år å akseptere og sette pris på det. Anonymkode: e50ce...e97 4
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #5 Skrevet 14. oktober 2018 Fordi at jeg føler meg mislykket og at jeg aldri kommer til å få til noe her i løpet og det er ganske vanskelig å svelge at, ikke bare leger og psykologer er enig, men også nav. Staten. Alle mener at jeg er mislykket. Anonymkode: 82f13...a47 4
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #6 Skrevet 14. oktober 2018 Har ikke noe problem med at folk blir uføre, er selv ikke helt frisk. Men noe av det som irriterer vettet av meg, er all den sytingen de kommer med. Vondt her, vondt der. Jeg har selv kroniske smerter, men jeg syter ikke over det til alt og alle. Anonymkode: 2439b...58f 4
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #7 Skrevet 14. oktober 2018 Å føle det som et nederlag/bli sett ned på tror jeg er avhengig av hva man gjorde før man ble ufør. I mitt tilfelle rakk jeg å få en master (halvveis til doktorgrad), og en del år i krevende jobb, før en ulykke gjorde at jeg ble ufør. Jeg har til nå ikke opplevd å bli sett ned på. Anonymkode: 3a1b9...710 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #8 Skrevet 14. oktober 2018 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Status, tøft sosialt. Mennesker er flokkdyr, om flokken ikke føler du bidrar, blir en utstøtt og ensom. Menneskers lykke handler hovedsakelig om å være en del av det sosiale. SÅ blir en jo litt fattig i forhold til de som klarer jobbe da, men om en ikke er veldig borskjemt så går det jo greit selvsagt (eller hvis en har mange barn da blir det veldig tøft) Lykke til Anonymkode: 21d57...f83 Nåja, uføretrygden er kanskje ikke noe å rope hurra for, men de aller fleste tror jeg klarer seg om de har litt økonomisk sans. Anonymkode: 6ca08...085
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #9 Skrevet 14. oktober 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nåja, uføretrygden er kanskje ikke noe å rope hurra for, men de aller fleste tror jeg klarer seg om de har litt økonomisk sans. Anonymkode: 6ca08...085 Ja for all del. Har man 2 unger og utbetalt 15.000kr i mnd må de jo leve i luksus 🤣 Anonymkode: 3f304...d36 4
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #10 Skrevet 14. oktober 2018 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor føler så mange at det er et nederlag å bli ufør? Man får jo en stabil og fast økonomi og det trenger jo ikke være for alltid. Og man kan jo jobbe litt ved siden av. Det er jo et godt sikkerhetsnett også for mange. Anonymkode: 9b456...a62 Det er jo gjerne ikke noen høy inntekt, men det er som du sier, en fast og stabil inntekt. Man slipper å bekymre seg for å bli arbeidsledig, og kan flytte hvor man vil uten å tenke på om man får jobb der eller ikke. Er trygden lav har man mulighet til å flytte et sted med lavere bokostnader. Men skjønner jo at mange ikke ønsker det siden det betyr å flytte langt bort fra familie og venner. Å ikke jobbe og ikke ha noen å omgås vil bli ganske ensomt. Anonymkode: 7be87...18e
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #11 Skrevet 14. oktober 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja for all del. Har man 2 unger og utbetalt 15.000kr i mnd må de jo leve i luksus 🤣 Anonymkode: 3f304...d36 Man får vel litt mer om man har to barn? Ihvertfall om man er alene med dem. Anonymkode: 7be87...18e
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2018 #12 Skrevet 14. oktober 2018 For min del: Den ene delen er det sosiale og hva mange tenker om uføre. Den andre delen er vel at man hadde drømmer og mål, og må da innse at disse aldri kan bli noe av. Å bli fortalt at man er "ubrukelig" uten å noen gang rekke å komme ut i arbeid er da ikke så kult. Ikke for det, veldig lukrativt er det heller ikke - men det kan man heller ikke snakke om, for man skal jo være takknemlig for hver en krone (det er jeg jo, men samtidig, når man er avhengig av bil/taxi, har mye utgifter til medisiner og behandling og heller aldri har rukket å legge opp noen sparepenger så er det jo tøft). Anonymkode: a4cf0...cd4 5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #13 Skrevet 15. oktober 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: Hvorfor føler så mange at det er et nederlag å bli ufør? Man får jo en stabil og fast økonomi og det trenger jo ikke være for alltid. Og man kan jo jobbe litt ved siden av. Det er jo et godt sikkerhetsnett også for mange. Anonymkode: 9b456...a62 Fordi man mister livet sitt, det livet man hadde, den fremtiden man skulle ha, håp og drømmer for fremtiden. Nå er det sykdommen som er skyld i dette da, og det å bli ufør var trygt, da kunne man senke skuldrene, man er økonomisk ivaretatt og setter kjempestor pris på det, men følelsesmessig den dagen brevet om innvilget uføretrygd kom, var en tung dag da det setter punktum for alt, og ingen kommer noensinne å forvente noe mer av deg. Nei, alle kan ikke jobbe litt ved siden av, hvilken arbeidsgiver vil ha en person som kanskje kan jobbe 20%? Noen ganger går det fint, noen ganger ikke. Slike arbeidsgivere finnes ikke. Anonymkode: 17458...deb 3
Millimani Skrevet 15. oktober 2018 #14 Skrevet 15. oktober 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: Hvorfor føler så mange at det er et nederlag å bli ufør? Man får jo en stabil og fast økonomi og det trenger jo ikke være for alltid. Og man kan jo jobbe litt ved siden av. Det er jo et godt sikkerhetsnett også for mange. Anonymkode: 9b456...a62 Stabil og fast økonomi... Er du klar over hvor mye man taper? 11 hours ago, AnonymBruker said: Man får vel litt mer om man har to barn? Ihvertfall om man er alene med dem. Anonymkode: 7be87...18e Nei. Min mamma gjorde iallfall ikke det
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #15 Skrevet 15. oktober 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: Man får vel litt mer om man har to barn? Ihvertfall om man er alene med dem. Anonymkode: 7be87...18e De tok vel bort barnetillegget i Statsbudsjettet, i 2016 eller 2017 Anonymkode: 17458...deb
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #16 Skrevet 15. oktober 2018 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Har ikke noe problem med at folk blir uføre, er selv ikke helt frisk. Men noe av det som irriterer vettet av meg, er all den sytingen de kommer med. Vondt her, vondt der. Anonymkode: 2439b...58f Putter du virkelig alle uføre i samme bås? Anonymkode: e547f...634 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #17 Skrevet 15. oktober 2018 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fordi man mister livet sitt, det livet man hadde, den fremtiden man skulle ha, håp og drømmer for fremtiden. Nå er det sykdommen som er skyld i dette da, og det å bli ufør var trygt, da kunne man senke skuldrene, man er økonomisk ivaretatt og setter kjempestor pris på det, men følelsesmessig den dagen brevet om innvilget uføretrygd kom, var en tung dag da det setter punktum for alt, og ingen kommer noensinne å forvente noe mer av deg. Nei, alle kan ikke jobbe litt ved siden av, hvilken arbeidsgiver vil ha en person som kanskje kan jobbe 20%? Noen ganger går det fint, noen ganger ikke. Slike arbeidsgivere finnes ikke. Anonymkode: 17458...deb Med den negative holdningen kommer man seg jo ikke videre. Det setter jo ikke punktum for alltid. Og om man ikke forventer noe av seg selv så forventer heller ingen andre noe fra en. Sier heller ikke at alle kan jobbe litt, bare at muligheten er der. TS Anonymkode: 9b456...a62
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #18 Skrevet 15. oktober 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: De tok vel bort barnetillegget i Statsbudsjettet, i 2016 eller 2017 Anonymkode: 17458...deb Det er familiens samlede inntekt som avgjør barnetillegget. https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Relatert+informasjon/barnetillegg-til-uføretrygd Anonymkode: c0e1a...668
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #19 Skrevet 15. oktober 2018 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Har ikke noe problem med at folk blir uføre, er selv ikke helt frisk. Men noe av det som irriterer vettet av meg, er all den sytingen de kommer med. Vondt her, vondt der. Jeg har selv kroniske smerter, men jeg syter ikke over det til alt og alle. Anonymkode: 2439b...58f Sorry meg,men min erfaring et at det er mere syting fra de som er syke men ikke er uføre. Anonymkode: 25548...cc7
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2018 #20 Skrevet 15. oktober 2018 Mer syting med de som jobber men er sykmeldte. Da er det sofabilder av "stakkars meg" Anonymkode: 08b0e...456 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå