Bortgang av kjæledyr - hjelp til å gi slipp

[Uten navn]

Mistet min kjære pusegutt for noen dager siden 💔 han gjorde mye for å berolige meg i hverdagen, og jeg kjenner et enormt tomrom i huset nå som han er borte. Har hverken klart å rydde bort matskålen eller vannskålene hans som står strategisk plassert rundt favoritt plassene han hadde. 

Dette var mitt første kjæledyr og han rakk bare å bli 2 år gammel før han ble tatt av FIP.

Noen som har gode råd for å komme seg videre, og ikke kjenne på savnet til en hver tid? Titter til stadighet bort mot gangen for å se om han kommer tuslende... gud så glad man blir i disse små gode dyrene 💛

[Pusheen the cat]

Uff det var trist å høre 😪 Klem til deg. 

Jeg husker når jeg mistet hunden min for noen år siden  var det fryktelig tomt å komme hjem uten henne og se matskål, leker og seng etter henne. Selv om det var fryktelig trist var det beste for meg å bare rydde bort ALT etter henne samme dag. Jeg pakket vekk alle ting som tilhørte henne slik at jeg slapp å se på dem hele tiden. Kanskje det samme er gjelder for deg? At det beste er å bare få pakket vekk alt og heller henge opp et bilde eller lage en liten album med pusegutten din? 

 

[AnonymBruker]

Så trist å høre om pusen din. Av og til blir de nesten som barn for oss, og det savnet når de er borte er av og til uendelig stort... 

Det med sorg er veldig induviduelt, så jeg kan bare komme med råd ut i fra hva jeg personlig hadde gjort.

Jeg tenker at det er viktig at du sørger over pusen din en stund. Det er greit å gråte. Det er greit å ha dager der du bare sitter på sofaen i evigheter og griner høylydt. Av og til vil man bare ligge sammenkrøllet i senga mens tårene triller... Det er helt greit, og det er viktig at du lar deg selv gjøre det. Den tomheten bør man kjenne litt på tenker jeg, sånn at man kan venne seg til det, og virkelig få sagt farvell med den man er glad i - ikke bare fysisk, men kanskje også underbevisst.

Jeg hadde prøvd å la matskålen o.l. være en stund til.... Til du føler det er rett å pakke de bort. Kanskje en uke eller to? Kanskje mer. Kanskje mindre. Hvis du føler det blir for vanskelig, kan du faktisk prøve å ta et bilde som du kan ha som "minne" over de stedene pusen din likte å være. Da kan det kanskje kjennes litt lettere ut å fjerne tingene hans, siden du vet at minnene er fysisk samlet på bilder. For skålene er jo ikke pusen din. Skålene har bare minner av pusen din knyttet til seg. Og de minnene kan du jo også ha på andre måter.  

Ellers tenker jeg sånn når jeg mister et kjæledyr: nå som ett kjæledyr har forlatt hjemmet mitt, vil jeg ha rom for et nytt kjæledyr som trenger et hjem med masse kjærlighet og trygghet. Det blir på en måte et lite tau jeg holder meg fast i mens jeg dingler over stupet, at det iallefall finnes en liten positiv ting blandt det vonde. Det finnes jo så mange andre dyr som så sårt trenger et hjem og en ny sjanse.

Vet du om du i fremtiden kan tenke deg en ny liten pus? Her tar jeg i bruk gamle senger og matskåler og leker til de nye dyrene mine. Det føles liksom ikke så håpløst, vondt og bortkastet da. Tok for en stund siden i bruk en gammel pipeleke som en av mine barndomshunder hadde, og ga den til den nye hunden min. Det var så fint å se noe som ga en av mine forrige hunder så mye glede, gi like my glede til en annen hund. Så hvis du noen gang får deg en ny liten pus kan det kanskje være en fin liten ting du kan holde deg fast i også. For om pusen din hadde kunne snakke, tror du ikke han hadde ønsket at noen andre puser kan få bruk for tingene hans? For meg er det en veldig trøstende tanke iallefall, og noe som har hjulpet meg.

Anonymkode: fbae1...679

[Uten navn]

Takk for støttende ord og tanker 💛 tror jeg blir å la tingene stå noen dager til. Det hele skjedde så brått at jeg ikke helt klarer å ta det innover meg. 

Blir nok til at vi skaffes oss noen søte puser som trenger et nytt hjem, for å få fylt huset med glede og kjærlighet igjen. Men jeg skal være sikker på at all smitte er ute av huset. 

Idag har jeg bare ligget på sofaen. Gråt når jeg tittet igjennom kjøkkenvinduet, da han alltid hørte at vi var kommet hjem for dagen idet jeg tittet ut, og kom ruslende ifra jordet utenfor. Gråter igjen når jeg se katteluken i gangen og hører den slå litt i vinden. 

Håper det blir lettere om noen dager 💛 hjelper ihvertfall å få bearbeidet det noe med ord.