Barn og klær, som er o-ver-alt

[AnonymBruker]

Vi har to jenter i heimen, på 9 og 12 år. Og de er helt håpløse hva gjelder ryddighet, men da spesielt klær.

Det vrenges av over en lav sko, slenges rundt på gulv både på badet, men spesielt på rommet. Skapdørene står alltid åpne med klær rennende ut av hyller. Det ligger konstant sokker og diverse i og under senger.

Og jeg blir gal...... De rydder opp når de får beskjed om det, men så går det en dag eller to, og så er det like ille igjen. Jeg vet de bare er "barn", og jeg forventer ikke at det skal være plettfritt etter dem til enhver tid, men er det for mye forlangt å ha et visst nivå av ryddighet i klærne? 

Når de tar et sjau, så ender det jo opp med både rent og møkkete til vask, fordi de har null oversikt over hva som er hva i kleskaoset.

Anonymkode: 07805...6ca

[Lycka]

Det som har fungert hos oss, er jeg plasserte egne skittentøyskurver på hver av barnas rom. Det tar jo ikke stort lenger tid å legge skittentøyet opp i kurvene enn å slenge det på gulvet. Måtte riktignok poengteres ofte før vanen var innarbeidet.

De fikk også en stol hvor de skulle legge/henge klær som skulle brukes mer før vask. Rene klær SKAL i skap og skuffer.

Man må bare ta den kampen selv om det er frustrerende og det tar tid.

Lykke til!

[Atea]

14 minutter siden, Lycka said:

 

Det som har fungert hos oss, er jeg plasserte egne skittentøyskurver på hver av barnas rom. Det tar jo ikke stort lenger tid å legge skittentøyet opp i kurvene enn å slenge det på gulvet. Måtte riktignok poengteres ofte før vanen var innarbeidet.

De fikk også en stol hvor de skulle legge/henge klær som skulle brukes mer før vask. Rene klær SKAL i skap og skuffer.

Man må bare ta den kampen selv om det er frustrerende og det tar tid.

Lykke til!

Det burde jeg forslått for moren min. Jeg var helt håpløs, og det bedret seg ikke selv om jeg ble 17, 18 år. Vennene mine brukte riste på hodet av meg og rotet mitt når de kom på besøk, de mannlige vennene, men jeg tok det aldri seriøst. Til mitt forsvar hjalp jeg til ellers, oppvasken, trappevask, støvsuge og det meste, men var håpløs med klær. Det er jeg fortsatt, om ikke like ille. 

Moren min satte rene plagg inn på skrivebordet, og lot som hun ikke så den slagmarken jeg hadde etterlatt meg. Det hjalp ikke om jeg ryddet, dagen etter var det like ille. Og jeg visste ofte ikke hva som var rent eller ikke, men brukte lenestolen til det rene og gulvet til det som var skittent. Skapet var av det gamle slaget, med store dype hyller i tre. Det var lett å miste oversikten. 

Vet ikke hvorfor jeg ble sånn, men fikk tidlig ansvar for mye når jeg bodde med min far. Jeg ga på en måte opp å være perfekt, og var drittlei av å stryke tøy. Hvis jeg noen gang har vært et husmor-emne, ble det borte. Jeg følte aldri at det var noe stort og nytt og spennende å innrede når jeg fikk egen bolig. Det hadde jeg jo vært gjennom før. 

Men, dine jenter er kanskje for unge ts, til å ha opplevd det samme. Jeg tror det er vanlig, det samme gjelder gutter. God oversikt i skapene, og en skittentøyskurv er kanskje tingen? Eller at du foreslår at du rydder klærne, men da må de hjelpe til med trappevask, vask av vinduer, støvsuge, tørke støv. Jeg fikk i alle fall det i vrangstrupen, det med å holde klærne ryddig. Vet ikke om det hadde hjulpet om jeg heller hadde fått andre ansvarsoppgaver når jeg var tolv. Men, da hadde jeg allerede nok av oppgaver i huset. 

Blir jeg stresset nå i dag, og prøver klær slenger jeg de på sofaen og i nærmeste stol. Mye har ikke forandret seg, nei. Kanskje noen av oss er født med et "rotete" gen. Ellers er jeg ryddig, men ikke med klær. De vaskes selvsagt.