Barn som misbruker barn - fortsettelse

[Rosatoast]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert, det høres jo helt surrealistisk ut at den så ung gutt gjør sånt. Igjen så er det jo han som er et offer her, jeg husker såvidt tråden fra i sommer. Er det slik at han har blitt mishandlet selv? Omsorgssvikt e.l ? 

Hvis det ikke hjelper å prate fortrolig og rolig med gutten vedrørende oppførselen hans, så ville jeg faktisk sovet borte de gangene han var der. Tatt med meg de små barna og sovet et annet sted, rett og slett. Så får han også tid med faren sin alene, mulig det er enklere for han å åpne seg da også. Hvem vet? Jeg ville ihvertfall ha prøvd ut alle muligheter, for at denne gutten skulle få pratet om sine følelser til en tillitsperson. Og der står vel (såvidt jeg vet) mor og far høyest. Siden det er en gutt det er snakk om, kan det være enklere å prate med far, enn med mor. 

[AnonymBruker]

Ts, jeg synes du/dere gjør det eneste riktige. Dere beskytter de små barna ved ikke å la de være alene og gutten får hjelp.
Jeg tror også du trenger noen å snakke med som er profesjonell, det er ingen skam å be om hjelp til å sortere tanker og følelser rundt dette.

Jeg forstår også at mange blir opprørte og mener at gutten ikke bør få komme, far bør treffe gutten et annet sted osv. Det er ikke så enkelt. Far er fremdeles far til gutten, gutten er fremdeles bror til sine søsken, og han er fremdeles en del av familien.
Hadde dette vært ts og mannen sitt barn på lik linje med de andre barna, hadde de fleste ikke sett dette som en løsning.

Jeg tror ingen ting blir løst ved å vise gutten at han ikke er velkommen, men han er nødt til å lære at handlingene han har begått ikke er velkomne. 

Ts sier også at det ikke er avklart om handlingene hans kommer av at han selv er missbrukt. Da er det ekstra viktig at han ikke føler far og familien hans slår hånden av ham.
Han er 9 år, og selv bare et barn. Han forstår nok ikke konsekvenser av handlingene sine. 

Men ts, jeg forstår deg veldig godt, det må være en veldig vanskelig situasjon som er veldig vanskelig for alle.
 

Anonymkode: dd5ef...54b

[AnonymBruker]

1 time siden, FrøkenMånestråle skrev:

 

Jeg hadde flyttet ut med mine barn, uten tvil.  Kunne ikke levd med meg selv hvis de faktisk hadde blitt utsatt for noe av noen jeg visste på forhånd kunne ha misbrukt de. 

Hvordan skulle du holdt øye med de den 50% av tiden som de var på samvær hos far?

Anonymkode: 9d2d4...f1d

[GammelKaktus]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan skulle du holdt øye med de den 50% av tiden som de var på samvær hos far?

Anonymkode: 9d2d4...f1d

Hadde ikke sendt barna på samvær så lenge det ikke var trygt.

Ts trenger jo ikke å dumpe mannen, de kan være særboere.

[AnonymBruker]

Men, har dere ikke fått noen profesjonelle råd om hva dere bør gjøre i forhold til de andre to barna deres?

Anonymkode: af147...4f3

[Gjest BearMama]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skriver her fordi jeg som steforelder ikke er like inkludert i alle disse møtene. Har selvsagt vært med på noen, men vi steforeldre blir satt litt på sidelinja... og dette er noe jeg har vanskelig for å snakke med mannen min om, det er selvsagt veldig sårt for han, og han har ikke lyst til å skille seg men om jeg forteller om tankene mine til han så kommer han garantert til å tenke at jeg «tvinger» han til å velge mellom sønnen sin og ekteskapet. Vi har hjelpeapparater rundt oss, men disse er der først og fremst for barnet, barnemor og barnefar, ikke oss steforeldre. 

Jeg føler jeg sitter i en umulig situasjon og en profesjonell kan ikke fortelle meg hvordan jeg burde agere, jeg hendvender meg her for å høre andre sitt synspunkt, da jeg føler at jeg har vært igjennom alle mulig scenario i hode mitt men ingen er bra nok 

Anonymkode: 0cde0...30d

Han må da fatte og begripe at det er et selvfølge at sønnen hans ikke kan bo under samme tak som mindre barn når han allerede har forgrepet seg på et barn???

Ærlig talt. Om det så hadde vært min egen sønn så hadde jeg aldri i livet risikert at han kunne forgripe seg på yngre søsken!

 

[AnonymBruker]

Rådene vi har fått er å la barna sove på forskjellige soverom ͏o͏g ha oversikt til enhver tid. Det er selvsagt mye for stesønnen for tiden, så vi har fått beskjed om å prøve å fungere som normalt til det punktet der det er mulig hjemme. Det er tøft men vi vet som sagt ikke om han er et offer og uansett om han er det eller ikke så er han fortsatt et barn og vi kan ikke straffe han for alltid. Vi har ikke soverom nok til alle barna for øyeblikket så han blir påmindt om dette hver gang han er hos oss. Vi skal bygge ut så han får sitt eget soverom men det er snakk om mye penger og vi renoverte store deler av huset bare noen uker før denne hendelsen så vi må rett og slett spare litt først..

Å ha oversikt over gutten til enhver tid er ingen problemer så lenge vi er to stk og hjemme, det er bare utmattende med stresset, men det er vanskelig når jeg er alene med barna og når vi er med slekt som har barn. Barna må være under oppsyn til enhver tid og det er veldig slitsomt at en voksen alltid må løpe etter de store barna som tidligere ikke har behøvd oppsyn i den graden (trodde vi).

Det er også en av grunnene til at jeg hendvender meg her, de profesjonelle sier at vi skal forsøke å fortsette som vanlig med noen rettningslinjer. Men jeg forstår ikke hvordan vi skal kunne fortsette som «vanlig»... jeg stresser sånn når han er her, jeg er definitivt ingen god mamma eller stemor og jeg sitter bare med en enorm klump i magen hvert sekund han er her og jeg sover dårlig i frykt for at noe skal skje i løpet av natta... jeg føler meg som en fryktelig stemor, for jeg bryr meg jo og er glad i han, men frykten for at noe skal skje med mine barn sitter så dypt..

Anonymkode: 0cde0...30d

[Gjest BearMama]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Rådene vi har fått er å la barna sove på forskjellige soverom ͏o͏g ha oversikt til enhver tid. Det er selvsagt mye for stesønnen for tiden, så vi har fått beskjed om å prøve å fungere som normalt til det punktet der det er mulig hjemme. Det er tøft men vi vet som sagt ikke om han er et offer og uansett om han er det eller ikke så er han fortsatt et barn og vi kan ikke straffe han for alltid. Vi har ikke soverom nok til alle barna for øyeblikket så han blir påmindt om dette hver gang han er hos oss. Vi skal bygge ut så han får sitt eget soverom men det er snakk om mye penger og vi renoverte store deler av huset bare noen uker før denne hendelsen så vi må rett og slett spare litt først..

Å ha oversikt over gutten til enhver tid er ingen problemer så lenge vi er to stk og hjemme, det er bare utmattende med stresset, men det er vanskelig når jeg er alene med barna og når vi er med slekt som har barn. Barna må være under oppsyn til enhver tid og det er veldig slitsomt at en voksen alltid må løpe etter de store barna som tidligere ikke har behøvd oppsyn i den graden (trodde vi).

Det er også en av grunnene til at jeg hendvender meg her, de profesjonelle sier at vi skal forsøke å fortsette som vanlig med noen rettningslinjer. Men jeg forstår ikke hvordan vi skal kunne fortsette som «vanlig»... jeg stresser sånn når han er her, jeg er definitivt ingen god mamma eller stemor og jeg sitter bare med en enorm klump i magen hvert sekund han er her og jeg sover dårlig i frykt for at noe skal skje i løpet av natta... jeg føler meg som en fryktelig stemor, for jeg bryr meg jo og er glad i han, men frykten for at noe skal skje med mine barn sitter så dypt..

Anonymkode: 0cde0...30d

Og den frykten ville vært den samme om han hadde vært ditt eget kjøtt og blod også. Det er viktig å poengtere så du ikke setter deg selv i «dårlig stemor» rollen, for det er du ikke.

Hadde det vært risiko for at min egen sønn kunne forgrepet seg på småsøsknene sine så hadde jeg sett meg nødt til å beskytte de yngste. Jeg ville krevd intensiv behandling av han hos profesjonelle samt at han måtte bodd hos en egnet familie uten egne barn eller med eldre barn som hadde klart å beskytte seg selv. 

Det er visse riksioer man rett og slett ikke utsetter barns sine for. Selv om man er glad i den som også kan gjøre skade.

 

 

[Fluttershy]

Du må få deg noen og snakke med! En psykolog eller psykiatrisk sykepleier el, som kan være der og høre på deg, og dine tanker, følelser og bekymringer!

[Sensi]

Kjære TS. Jeg føler med deg. Jeg ville fortsatt beskyttet de små. Sovet på samme rom som dem og latt stesønn og far sove på samme rom. Han er 9 år. Da vet han forskjellen på rett og galt. Håper han får kyndig og god hjelp. 

 

Dere vet enda ikke om han har blitt misbrukt selv. Håper det blir avdekket snart. Det kan jo hende andre barn har misbrukt han? Skjønner ikke hvor en 9 åring får sånne tanker fra om han ikke har sett porno, hørt historier, hørt om overgrep mot barn, blitt utsatt for overgrep fra enten barn, ungdommer eller voksne. 

Hvor har han Evt henter informasjon fra? Har han tilgang på internett? Usensurert? 

Mange tanker her. 

 

Synd at du som stemor blir ekskludert. Skjønner at du er fortvilet. Det å ikke vite og bli holdt utenfor er ikke greit. Men når det nå er slik, ville jeg forsøkt å stole på at de andre ordner opp med gutten og at din jobb er å passe de små når gutten er der, men samtidig forsøke å være normal rundt gutten. 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Du bør ihvertfall sove sammen med dine unger og ikke slippe dem av syne så lenge gutten er i nærheten. 

Anonymkode: c1bec...179

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Flere av dere husker sikkert dette innlegget fra i sommer. 

Jeg trodde jeg skulle klare å se forbi dette. Men oppførselen til stesønnen har utagert etter hendelsen, er sikkert mye som surrer oppi hodet hans med både bup og bv som plutselig skal «legge» seg i alt i livet hans. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer å stole på gutten rundt småsøsknene sine, han viser ingen tegn til anger og det er derimot den andre veien. Like etter skolestart ble mannen innkalt til møte fordi han hadde presset en gutt i klassen til å vise frem tissen sin.

Småsøsknene er små og sårbare og de har ikke noe språk så de kan ikke fortelle om noe skjer med de. Jeg kjenner jeg gruer meg hver gang gutten kommer, at jeg alltid må være på vakt, at han må sove på vårt rom fordi vi ikke stoler på han til å dele rom med lillebroren sin. 

Jeg vil høre hvordan dere ville ha agert for å skjerme småsøsknene og gutten? Vi kan fortsatt ikke utelukke at oppførselen kommer av at han selv er et offer.

for dere som ikke har lest tidligere innlegg så handler det om at han grovt misbrukte sin yngre fetter. 

Anonymkode: 0cde0...30d

Den gutten er en sånn en som må følges med på hele livet fordi han vil antageligvis alltid være en som forgriper seg på unger...

Anonymkode: fe6be...dad

[Gjest Jegskulleønskeat]

9 timer siden, Sensi skrev:

 

Kjære TS. Jeg føler med deg. Jeg ville fortsatt beskyttet de små. Sovet på samme rom som dem og latt stesønn og far sove på samme rom. Han er 9 år. Da vet han forskjellen på rett og galt. Håper han får kyndig og god hjelp. 

 

Dere vet enda ikke om han har blitt misbrukt selv. Håper det blir avdekket snart. Det kan jo hende andre barn har misbrukt han? Skjønner ikke hvor en 9 åring får sånne tanker fra om han ikke har sett porno, hørt historier, hørt om overgrep mot barn, blitt utsatt for overgrep fra enten barn, ungdommer eller voksne. 

Hvor har han Evt henter informasjon fra? Har han tilgang på internett? Usensurert? 

Mange tanker her. 

 

Synd at du som stemor blir ekskludert. Skjønner at du er fortvilet. Det å ikke vite og bli holdt utenfor er ikke greit. Men når det nå er slik, ville jeg forsøkt å stole på at de andre ordner opp med gutten og at din jobb er å passe de små når gutten er der, men samtidig forsøke å være normal rundt gutten. 

Lykke til ❤️

Jeg tenker det samme som deg. Fryktelig lei situasjon for alle som er involverte. Tenker også at det kan ha skjedd gutten noe. Det må ha kommet fra et sted når han er såpass liten. Jeg tenker det er viktig at han har tilsyn- på skolen burde han også ha det slik at han ikke begår overgrep mot andre barn i friminuttene- og at han sover med far og du med dine barn. Det er kanskje den beste løsningen nå. 

Snakk også med de andre barna dine tydelig om grenser og hva som er lov, beskytt dem og si at om det skulle skje noe, så er det trygt å fortelle deg det- at de vet at selv om de kanskje blir truet- så kan det ikke skje noe galt om de sier ifra til deg. 

Om det skulle skje noe, som jeg tror ikke er tilfelle (siden dere har tatt ordentlig tak i dette), så vil det også være viktig å være rolig overfor barna. Om du viser hysterisk oppførsel eller reagerer med sinne (fordi du er overrasket, opprørt og redd) så kan de bli redd for å fortelle deg det fordi de ønsker å spare deg for det, evt fordi de tolker at de selv har gjort noe galt om reaksjonen er voldsomt. 

Hvor gammel er de minste barna foresten?

[Gjest BearMama]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Den gutten er en sånn en som må følges med på hele livet fordi han vil antageligvis alltid være en som forgriper seg på unger...

Anonymkode: fe6be...dad

Og husk at mange er født pedofile. 

Et intervju med en pedofil mann, som aldri har levd det ut, sa at han visste allerede på barneskolen at han var pedofil fordi han aldri forelsket seg i barn på egen alder, men i småbarna. 

En som forgriper seg på barn mangler en sperre på lik linje som voldtekstmenn. 

[AnonymBruker]

På 13.10.2018 den 1.32, AnonymBruker skrev:

 

Rådene vi har fått er å la barna sove på forskjellige soverom ͏o͏g ha oversikt til enhver tid. Det er selvsagt mye for stesønnen for tiden, så vi har fått beskjed om å prøve å fungere som normalt til det punktet der det er mulig hjemme. Det er tøft men vi vet som sagt ikke om han er et offer og uansett om han er det eller ikke så er han fortsatt et barn og vi kan ikke straffe han for alltid. Vi har ikke soverom nok til alle barna for øyeblikket så han blir påmindt om dette hver gang han er hos oss. Vi skal bygge ut så han får sitt eget soverom men det er snakk om mye penger og vi renoverte store deler av huset bare noen uker før denne hendelsen så vi må rett og slett spare litt først..

Å ha oversikt over gutten til enhver tid er ingen problemer så lenge vi er to stk og hjemme, det er bare utmattende med stresset, men det er vanskelig når jeg er alene med barna og når vi er med slekt som har barn. Barna må være under oppsyn til enhver tid og det er veldig slitsomt at en voksen alltid må løpe etter de store barna som tidligere ikke har behøvd oppsyn i den graden (trodde vi).

Det er også en av grunnene til at jeg hendvender meg her, de profesjonelle sier at vi skal forsøke å fortsette som vanlig med noen rettningslinjer. Men jeg forstår ikke hvordan vi skal kunne fortsette som «vanlig»... jeg stresser sånn når han er her, jeg er definitivt ingen god mamma eller stemor og jeg sitter bare med en enorm klump i magen hvert sekund han er her og jeg sover dårlig i frykt for at noe skal skje i løpet av natta... jeg føler meg som en fryktelig stemor, for jeg bryr meg jo og er glad i han, men frykten for at noe skal skje med mine barn sitter så dypt..

Anonymkode: 0cde0...30d

Hvorfor skriver du at "han er bare et barn og vi kan ikke straffe han for alltid"? Han er ikke et lite barn lenger iallfall og han vet godt at han gjorde et overgrep. Nå har han gjort det igjen. Selvsagt. Straks han fikk sjansen. Det er tydelig noe som driver han. Og du sier at han ikke viser anger. Tror du bør begynne å se alvoret i det her. Om det nå enn viser seg at han har vært utsatt for overgrep, så går han tydeligvis den veien selv også og det er det du må forholde deg til. Du utsetter de minste barna for han. Han vil benytte sjansen om han får den. Eller tror du ikke han har tenkt tanken? Uavhengig av om du synes synd på han, er glad i han, ikke vil komme i konflikt med faren hans etc, så må du skjerme de minste barna. Du vil ikke kunne klare å ha oppsyn hundre prosent. Og du lar dem bygge et tillitsforhold til en overgriper. Han er kun 9, men istand til og med viten og vilje og ønske eller trang til å utføre overgrep - uansett hvor glad du er i han. Du fryktet første gang at noe kunne skje igjen. Det skjedde. Selvsagt. Du vet hva du bør gjøre.

Anonymkode: 3db2b...88d