Barn som misbruker barn - fortsettelse

[AnonymBruker]

Flere av dere husker sikkert dette innlegget fra i sommer. 

Jeg trodde jeg skulle klare å se forbi dette. Men oppførselen til stesønnen har utagert etter hendelsen, er sikkert mye som surrer oppi hodet hans med både bup og bv som plutselig skal «legge» seg i alt i livet hans. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer å stole på gutten rundt småsøsknene sine, han viser ingen tegn til anger og det er derimot den andre veien. Like etter skolestart ble mannen innkalt til møte fordi han hadde presset en gutt i klassen til å vise frem tissen sin.

Småsøsknene er små og sårbare og de har ikke noe språk så de kan ikke fortelle om noe skjer med de. Jeg kjenner jeg gruer meg hver gang gutten kommer, at jeg alltid må være på vakt, at han må sove på vårt rom fordi vi ikke stoler på han til å dele rom med lillebroren sin. 

Jeg vil høre hvordan dere ville ha agert for å skjerme småsøsknene og gutten? Vi kan fortsatt ikke utelukke at oppførselen kommer av at han selv er et offer.

for dere som ikke har lest tidligere innlegg så handler det om at han grovt misbrukte sin yngre fetter. 

Anonymkode: 0cde0...30d

[AnonymBruker]

Du må ta dette med profesjonelle! Hvorfor er ikke dere i ukentlig dialog med barnehuset?

Anonymkode: d740c...ed2

[AnonymBruker]

Helt ærlig hadde jeg flyttet med mine små barn.  Eller rett og slett bedt far leie en hybel til samvær og fortelle sønnen at det er pga hans oppførselang å ville se andres tisser, da dette ikke er lov.

Anonymkode: a4b30...610

[AnonymBruker]

Uff, husker tråden. Det må være fryktelig å være i deres sko. Nå har ikke jeg stebarn men jeg har to sønner og deres fetter som er på besøk ofte. Når man ikke kan skåne ungene helt med å fjerne ungene fra overgriperen så er det iallefall essensielt å ikke la de være alene. Om du går i fra mannen din så vil jo han ha samvær hvor du ikke får passet på barna dine og da vet du jo ikke hva som skjer. 

Anonymkode: 9d2d4...f1d

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Uff, husker tråden. Det må være fryktelig å være i deres sko. Nå har ikke jeg stebarn men jeg har to sønner og deres fetter som er på besøk ofte. Når man ikke kan skåne ungene helt med å fjerne ungene fra overgriperen så er det iallefall essensielt å ikke la de være alene. Om du går i fra mannen din så vil jo han ha samvær hvor du ikke får passet på barna dine og da vet du jo ikke hva som skjer. 

Anonymkode: 9d2d4...f1d

Det kjennes som en tap tap situasjon 😭 leve med det konstante stresset eller straffe barna og rive opp hele familien.. de kommer jo til å se han mindre men de kommer jo fortsatt til å se han

Anonymkode: 0cde0...30d

[Sinsiew]

Jeg hadde ikke klart å.flytte, for det vil si at far og stebror blir alene med småungene, og hvis jeg husker rett var ikke far veldig begeistret for å skille barna. 

Jeg hadde blitt, men aldri latt stesønn komme i nærheten av barna. 

[Ulrikke]

Jeg husker verken hvor gammel gutten er eller hvor mye han er hos dere, men jeg husker innlegget. 

Er det noen mulighet for at samvær kan foregå feks hos besteforeldre en tid framover? Jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert hvis jeg var TS, jeg er stemor og elsker mine stebarn, men hadde et av dem gjort noe sånt hadde jo alle instinkter vært å beskytte de små... Samtidig som jeg selvfølgelig av hele mitt hjerte hadde ønsket at han skulle få hjelp, så klart... 

Men samvær et annet sted hadde vært veldig aktuelt for min del... 

[Fluttershy]

Første tråden, så tenkte jeg at dette var en fortvilet mor/stemor, som skrev her i frustrasjon og fortvilelse, da det kan ta tid og få i gang hjelpeapparatet, og tankene er mange.

Men nå må jeg si jeg begynner og lure på det hele! HVIS dette er sant, så er hjelpeapparatet oppe og går for fullt, og da er det dem man snakker med om dette, IKKE oss på KG. Dette er ikke noe mannen i gaten har erfaring med, og derfor IKKE det rette stedet og få råd! Henvend deg til profesjonelle for råd og veiledning i stede for her!! Her kan rådene du få være alt i fra gode til elendige, og du kan risikere og gjøre vondt verre!

Jeg må si at jeg begynner og lure på om det hele bare er tull, hvis ikke bør dere begynne og gripe ting an på en helt annen måte enn og bruke KG! Jeg forstår at det er frustrerende, forvirrende, sårt, vondt og vanskelig hvis dette er sant, men du kommer virkelig ingen vei med og snakke om det her inne! Det er ikke ofte jeg sier, eller mener, dette, for jeg skjønner at folk har behov for og få utt litt tanker og steam, men når det gjelder overgrep av/på barn er det helt feil sted!

Håper du slutter og bruke KG for råd i denne saken, og henvender deg til de som kan dette i stede! Lykke til videre!

[Sirah]

Har noen link til den forrige tråden? Husker det sånn langt baki bakhodet men ikke nok detaljer til å komme med noe nyttig...

[AnonymBruker]

Jeg skriver her fordi jeg som steforelder ikke er like inkludert i alle disse møtene. Har selvsagt vært med på noen, men vi steforeldre blir satt litt på sidelinja... og dette er noe jeg har vanskelig for å snakke med mannen min om, det er selvsagt veldig sårt for han, og han har ikke lyst til å skille seg men om jeg forteller om tankene mine til han så kommer han garantert til å tenke at jeg «tvinger» han til å velge mellom sønnen sin og ekteskapet. Vi har hjelpeapparater rundt oss, men disse er der først og fremst for barnet, barnemor og barnefar, ikke oss steforeldre. 

Jeg føler jeg sitter i en umulig situasjon og en profesjonell kan ikke fortelle meg hvordan jeg burde agere, jeg hendvender meg her for å høre andre sitt synspunkt, da jeg føler at jeg har vært igjennom alle mulig scenario i hode mitt men ingen er bra nok 

Anonymkode: 0cde0...30d

[AnonymBruker]

Hvis dette er sant, må dere som foreldre sørge for at gutten får god oppfølging og langvarig psykologisk behandling for å få kartlagt om han har vært utsatt for overgrep og veien videre. Hele familien må ha oppfølging og en situasjon der man skal leve sammen og holde gutten unna mindre søsken kan bare gjøre vondt verre for alle parter. Som noen skrev over så bør dette tas med hjelpeapparatet og ikke på KG.

Anonymkode: e63c7...340

[AnonymBruker]

Man kan vel fortsatt ha behov for å lufte tanker og få innspill fra Ikke-profesjonelle selv om hjelpeapparatet kverner? Hjelpeapparatet vil gi de pedagogisk riktige rådene, ta hensyn til alle, men kanskje ts føler at hennes ønsker/behov/instinkter strider så mye mot dette at hun trenger innspill fra andre, kanskje føle seg mer normal i reaksjonen? 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort, for å være ærlig. Personlig ville jeg nok valgt å ha småsaken på foreldresoverommet under samvær. Jeg ville vært kynisk nok til å tro at gutten lettere kunne snike seg ut av foreldresoverommet når alle sover og inn til småsøsken, enn at han sniker seg inn på foreldresoverommet... 

Anonymkode: 39c6b...a7f

[Fluttershy]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg skriver her fordi jeg som steforelder ikke er like inkludert i alle disse møtene. Har selvsagt vært med på noen, men vi steforeldre blir satt litt på sidelinja... og dette er noe jeg har vanskelig for å snakke med mannen min om, det er selvsagt veldig sårt for han, og han har ikke lyst til å skille seg men om jeg forteller om tankene mine til han så kommer han garantert til å tenke at jeg «tvinger» han til å velge mellom sønnen sin og ekteskapet. Vi har hjelpeapparater rundt oss, men disse er der først og fremst for barnet, barnemor og barnefar, ikke oss steforeldre. 

Jeg føler jeg sitter i en umulig situasjon og en profesjonell kan ikke fortelle meg hvordan jeg burde agere, jeg hendvender meg her for å høre andre sitt synspunkt, da jeg føler at jeg har vært igjennom alle mulig scenario i hode mitt men ingen er bra nok 

Anonymkode: 0cde0...30d

Da ville jeg funnet noen egne og snakke med, hvis du føler de som er inne i bildet ikke kan hjelpe deg og deres felles barn. Men jeg må si jeg har litt vondt for og tro at hjelpeapparatet ikke har i tankene hvordan søsken skal beskyttes... Da MÅ du jo snakke med far, og få han til og ta opp dette hvis du ikke inkluderes nok! Klart det er vanskelig for far, men det gjør det da vel ikke noe bedre for ham om han finner ut at du har unnlatt og snakke med ham, og heller snakket med folk på ett forum, og eventult flytter ut fordi det er råd du får der?

Dere er nødt til og være åpne om alt dette dere i mellom! Du må uttrykke din bekymring til far, og dette må komme videre til apparatet rundt dere, så dere får skikkelige råd! Hvis DET ikke hjelper, så tar du kontakt med psykologen på helsestasjonen som en start, for og få veiledning for hvor du skal henvende deg, eller hva du skal gjøre, for og beskytte småsøsken best mulig!

Jeg forstår som sagt at dette er fortvilende, men du MÅ få hjelp av noen med kunnskap og erfaring, ikke anonyme brukere på kg om noe så alvorlig som dette!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Man kan vel fortsatt ha behov for å lufte tanker og få innspill fra Ikke-profesjonelle selv om hjelpeapparatet kverner? Hjelpeapparatet vil gi de pedagogisk riktige rådene, ta hensyn til alle, men kanskje ts føler at hennes ønsker/behov/instinkter strider så mye mot dette at hun trenger innspill fra andre, kanskje føle seg mer normal i reaksjonen? 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort, for å være ærlig. Personlig ville jeg nok valgt å ha småsaken på foreldresoverommet under samvær. Jeg ville vært kynisk nok til å tro at gutten lettere kunne snike seg ut av foreldresoverommet når alle sover og inn til småsøsken, enn at han sniker seg inn på foreldresoverommet... 

Anonymkode: 39c6b...a7f

Jeg tenker likt.

En voksen på hvert rom - far hos gutten, og mor sover hos de andre.  Om han faktisk har utsatt andre for grovt misbruk så kan man ikke utsette andre barn for faren for å skåne denne gutten.

Helt ærlig hadde jeg også installert kamera i huset - hvor man sletter opptakene hyppig selvsagt. Det er på en måte drøyt, men jeg kunne aldri levd med tanken på at noe kanskje har skjedd med barna. Jeg må vite at det ikke skjer når gutten jo faktisk beviselig har utført grove overgrep.

Anonymkode: 31747...3c2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Sirah skrev:

 

Har noen link til den forrige tråden? Husker det sånn langt baki bakhodet men ikke nok detaljer til å komme med noe nyttig...

 

Anonymkode: c351c...ebc

[Reveenka]

Her tenker jeg at TS må ta plass selv. Det blir veldig feil å utelukke deg fra de profesjonelle ressursene som er inne i bildet. Du er omsorgsperson for gutten og du er mor for dine barn som deler hus med gutten. Du trenger ikke mer argumenter enn som så. Du har også krav på hjelp for å mestre hverdagen fremover. Krev plassen din!

[AnonymBruker]

Du kan jo kanskje ta kontakt med Stine Sofie Stiftelsen?

Anonymkode: 2db2b...0fa

[AnonymBruker]

Går det ikke ann å sende gutten bort? Jeg hadde aldri ønsket å ha et slikt menneske i nærheten av mine barn. I verste fall kan du skille deg fra mannen og søke opp samsvar under TILSYN de gangene barnefaren skal ha barna.

Anonymkode: ac606...933

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter latt mine barn være alene med gutten. 

Anonymkode: 4756d...ea3

[GammelKaktus]

Jeg hadde flyttet ut med mine barn, uten tvil.  Kunne ikke levd med meg selv hvis de faktisk hadde blitt utsatt for noe av noen jeg visste på forhånd kunne ha misbrukt de.