Madame Butterfly Skrevet 11. oktober 2018 #1 Skrevet 11. oktober 2018 -Først var det retten til å bli hjemme med alvorlig kronisk syke barn. Ned ful lønn. Det gjaldt visst ikke så mange, det rammet veldig få, veldig hardt. -Så var det en hjelpestønad til noen enker, eller gjenlevende ektefeller. Det var bare veldig få, og noen tusenlapper, innsparingen var ikke den største, men det rammet veldig hardt, for de det gjaldt var minstepensjonister. -Denne medisinen for de muskelsyke barna. Igjen veldig få som ble rammet, men det gikk heldigvis ikke igjennom. Nå er det enda ferre som er rammet, siden det nå bare er de som levde til over 18 år, som fremdeles ikke får? -Så var det støtten til tannregulering, som blir bedre for de få med stort behov, og fjernet for de som har mindre behov. -Er der ikke også noe med fysioterapi? At de som har stort behov, må bruke trygdene sine på egenandeler i tusenkrobesklassen? -Cøliaki padientene som mister støtte? -Vet om kronikere som nå må forskuddtere nødvendig medisin, som koster dyrt, hvor det tidligere var ordninger der de slapp dette. At refusjonsøknadsprosessen er så tungvint at mange gir opp? Jeg liker ikke at det kuttes i slike ordninger, som sparer relativt lite, som rammer veldig få, veldig hardt. En ting er å kutte, fordi man ikke har penger. Problemet er når det kuttes i denne type, for å betale for andre mindre nødvendige, og mindre verdige utgiftsposter. Realiteten er jo gjerne at disse utgiftene bare blir flyttet fra et budsjett, over til et annet budsjett, nemlig lokale sosialhjelpsbudsjetter? At det er kommunene som må saksbehandle behovet opp og i mente? Jeg kan forstå begrunnelsene hver fo seg, men jeg vet ikke om jeg så lett kan forstå disse kuttene i det den store sammenhengen. Personlig er jeg en stor motstander av at innvsndringsutgiften skal bære så høy. Milliardene får bein å gå på, og så skal man ta inn penger som rammer få og svake grupper. Som ikke alene er store nok til å kunne utøve politisk press. Det er sikkert flere ordninger også. De har visst økt grensen for rett til fri rettshjelp, slik at de fleste uføretrygdede akkurat mistet denne retten. Slik at en stor gruppe rent faktisk mister sjangse til å få sine problemstillinger prøvd gor retten, da inntekten er for lav. Om det ikke er velferd, er det igjen småpenger i den store sammenhengen, igjen de med svakest økonomi, og igjen en liten gruppe dom ikke er stor kok og ikke samlet nok til å kunne utøve politisk press. Er det flere ordninger som rammer smalt og hardt? Liker tendensen dårlig. Hva skal man som velger og borger gjøre? Hva er det som ligger til grunn for disse prioriteringene? Hvor er avveiningene på de store linjene, ikke bare på den enkelte sak. Hvor er perspektivet storting og regjering jobber etter? 3
Drizzt Skrevet 11. oktober 2018 #2 Skrevet 11. oktober 2018 Hvor foreslår du at det skal kuttes istedet? Et sted hvor mange rammes? 2
Example Skrevet 11. oktober 2018 #3 Skrevet 11. oktober 2018 Synes vel det bare er gode eksempler på hvor velferden har gått litt for langt i Norge. Flere og 20 000 i statsstøtte til de med cøliaki er i grunn ganske hinsides. Det er jo nesten et årlig matbudsjett for en vanlig person. 5
Suss81 Skrevet 11. oktober 2018 #4 Skrevet 11. oktober 2018 Man må kutte nå som det er så mange arbeidsledige og på trygd. Avgifter ol øker for en grunn. Det er begrenset hvor lenge man kan ha sugerør i pengekassa uten påfyll. 3
Madame Butterfly Skrevet 11. oktober 2018 Forfatter #5 Skrevet 11. oktober 2018 36 minutter siden, Drizzt said: Hvor foreslår du at det skal kuttes istedet? Et sted hvor mange rammes? Ja, det er jo et alternativ. Å kutte litt hos mange, karensdager er jo et slikt alternativ. Uten at jeg kan si meg stor tilhenger av det forslaget, heller tvert i mot 🤔 Trenger vi kutte så veldig da?
Drizzt Skrevet 11. oktober 2018 #6 Skrevet 11. oktober 2018 18 minutter siden, Madame Butterfly skrev: Ja, det er jo et alternativ. Å kutte litt hos mange, karensdager er jo et slikt alternativ. Uten at jeg kan si meg stor tilhenger av det forslaget, heller tvert i mot 🤔 Trenger vi kutte så veldig da? Ja, det må kuttes veldig. Posten immigrasjon og integrering øker dramatisk for hvert år. Pengene vokser ikke på trær, så nordmenn må betale for å være hjertegode og inkluderende. Å kutte hos mange vs å kutte hos få ... Hm, jeg tipper å gjøre skade på få er til å foretrekke enn å gjøre skade på flere. Noe med den generelle følelsen av lykke i befolkningen (husker ikke hvilken av filosofene hadde skrevet om det). 1
Madame Butterfly Skrevet 11. oktober 2018 Forfatter #7 Skrevet 11. oktober 2018 3 minutter siden, Example said: Synes vel det bare er gode eksempler på hvor velferden har gått litt for langt i Norge. Flere og 20 000 i statsstøtte til de med cøliaki er i grunn ganske hinsides. Det er jo nesten et årlig matbudsjett for en vanlig person. Joda, de bør korrigere støtten til å matche de faktiske utgiftene. Men det er jo mange andre kutt. Hvor er det heller vi skal bruke penger på? Glemte å nevne kutt i barnetillegg i uførepensjon, og nå snakker de visst om å fjerne barnetrygd.... Det er store omveltninger, som kommer i små porsjoner. Dvs uten en åpen debatt, skal vi ta oss råd til DETTE eller DETTE. Joda, mange på trygd. Hvorfor er det så mange på trygd? Hvem er det? Hva koster det? Hva blir de langsiktige økonomiske virkningene av økte forskjeller?
Skyskraper Skrevet 11. oktober 2018 #8 Skrevet 11. oktober 2018 13 timer siden, Madame Butterfly skrev: Hva skal man som velger og borger gjøre? Hva er det som ligger til grunn for disse prioriteringene? Hvor er avveiningene på de store linjene, ikke bare på den enkelte sak. Hvor er perspektivet storting og regjering jobber etter? Dette er høyrepolitikk i praksis. Offentlige utgifter skal ned, til gjengjeld betaler folket mindre skatt. Er du uenig i at dette er en god deal, bør du stemme på partier utenfor borgerlig blokk. 2
magikeren Skrevet 11. oktober 2018 #9 Skrevet 11. oktober 2018 20 minutter siden, Suss81 said: Man må kutte nå som det er så mange arbeidsledige og på trygd. Avgifter ol øker for en grunn. Det er begrenset hvor lenge man kan ha sugerør i pengekassa uten påfyll. Med tanke på at vi bruker 37,8 milliarder, dvs 1% av BNI på bistand, altså penger vi sender utlands og til veldelighet, så tenker jeg at vi har mye å gå på før vi trenger kutte i trygd og lignende Altså, man tenker bruke 400 millioner bare på å jobbe med å rense havene for plast.
Example Skrevet 11. oktober 2018 #10 Skrevet 11. oktober 2018 10 minutter siden, Madame Butterfly skrev: Joda, de bør korrigere støtten til å matche de faktiske utgiftene. Men det er jo mange andre kutt. Hvor er det heller vi skal bruke penger på? Glemte å nevne kutt i barnetillegg i uførepensjon, og nå snakker de visst om å fjerne barnetrygd.... Det er store omveltninger, som kommer i små porsjoner. Dvs uten en åpen debatt, skal vi ta oss råd til DETTE eller DETTE. Joda, mange på trygd. Hvorfor er det så mange på trygd? Hvem er det? Hva koster det? Hva blir de langsiktige økonomiske virkningene av økte forskjeller? Det blir mer fremover. Norge har valgt å "åpne sine hjerter", og nå skal prisen betales. Ingenting er gratis. 3
Madame Butterfly Skrevet 11. oktober 2018 Forfatter #11 Skrevet 11. oktober 2018 3 minutter siden, Skyskraper said: Dette er høyrepolitikk i praksis. Offentlige utgifter skal ned, til gjengjeld betaler folket mindre skatt. Er du uenig i at dette er en god deal, bør du stemme på partier utenfor borgerlig blokk. De stadige økende utgiftene @Drizzt snakker om, er de også høyrepolitikk i praksis? Vet ikke om dette er snakk om norsk høyre/venstre politikk. Forskjellene er ikke så store. Tenker det er en ad hoc politikk, uten særlige langsiktige planer og ideologier. Vi har en mindretallsregjering, og det er vel stortinget som har siste ord i de økonomiske prioriteringer. Dette er ikke et gode, det virker som det er tilfeldighetene som rår.
Madame Butterfly Skrevet 11. oktober 2018 Forfatter #12 Skrevet 11. oktober 2018 8 minutter siden, Example said: Det blir mer fremover. Norge har valgt å "åpne sine hjerter", og nå skal prisen betales. Ingenting er gratis. 20 minutter siden, Drizzt said: Ja, det må kuttes veldig. Posten immigrasjon og integrering øker dramatisk for hvert år. Pengene vokser ikke på trær, så nordmenn må betale for å være hjertegode og inkluderende. Å kutte hos mange vs å kutte hos få ... Hm, jeg tipper å gjøre skade på få er til å foretrekke enn å gjøre skade på flere. Noe med den generelle følelsen av lykke i befolkningen (husker ikke hvilken av filosofene hadde skrevet om det). Det er jo det jeg sikter til. Først burde en ha fakta, analyser og prognoser. Så burde man hatt en åpen politisk diskusjon om hva man ønsker å prioritere. Deretter burde man gjort kuttene, utfra de demokratiske beslutningene. Jeg har aldri hørt noen snakke om at vi kan ta i mot x antall flyktninger, mot at vi kutter i økonomiske stønader til eldre minstepensjonister. Det er bare helt plutselig, hva er det som skjer? Er det virkelig dette vi vil? Jeg synes det er trist.
Skyskraper Skrevet 11. oktober 2018 #13 Skrevet 11. oktober 2018 9 minutter siden, Madame Butterfly skrev: De stadige økende utgiftene @Drizzt snakker om, er de også høyrepolitikk i praksis? Tja, si det. Jeg kjenner ikke til hvordan pengebruken på immigrasjon og integrering har utviklet seg de siste årene, men det blir jo bare flere immigranter. Om man da velger å bruke mer på integrering kan man kalle det en investering for fremtiden. Det er ikke meislet i stein hva høyrepolitikk skal være, og jeg tror ikke ikke regjeringen hadde blitt sittende særlig lenge om de strupet dette budsjettet. Dette ble mest løse tanker. 9 minutter siden, Madame Butterfly skrev: Vet ikke om dette er snakk om norsk høyre/venstre politikk. Forskjellene er ikke så store. Tenker det er en ad hoc politikk, uten særlige langsiktige planer og ideologier. Vi har en mindretallsregjering, og det er vel stortinget som har siste ord i de økonomiske prioriteringer. Dette er ikke et gode, det virker som det er tilfeldighetene som rår. Du har nok rett i at det ikke bare er snakk om politisk ideologi her, det er mange faktorer som spiller inn. Ikke minst er det et poeng at regjeringen trenger støtte fra KrF for å få gjennom budsjettet. Da kan disse kuttene i ytelsene til "de svake" være en fin gulrot i forhandlingene. Om KrF ikke velger å felle regjeringen, kan du banne på at noen av budsjettkuttene strykes eller modereres. Dette til tross: Du hadde aldri sett disse forslagene komme fra en regjering ledet av for eksempel SV. Forskjellene er ikke så store, men de er store nok til at det merkes hvem som styrer. Frp alene hadde aldri foreslått 3000 kvoteflyktninger. MDG hadde aldri foreslått den massive satsningen på veibygging.
Example Skrevet 11. oktober 2018 #14 Skrevet 11. oktober 2018 18 minutter siden, Madame Butterfly skrev: Det er jo det jeg sikter til. Først burde en ha fakta, analyser og prognoser. Så burde man hatt en åpen politisk diskusjon om hva man ønsker å prioritere. Deretter burde man gjort kuttene, utfra de demokratiske beslutningene. Jeg har aldri hørt noen snakke om at vi kan ta i mot x antall flyktninger, mot at vi kutter i økonomiske stønader til eldre minstepensjonister. Det er bare helt plutselig, hva er det som skjer? Er det virkelig dette vi vil? Jeg synes det er trist. Sier seg selv at vi er nødt til å kutte. Det hadde skjedd uansett, da vi har levd i en boble i dette landet alt for lenge. Det hjelper ikke at vi har påtatt oss store umiddelbare og fremtidlige utgifter. Så er det selvfølgelig å prioritere hvor man skal kutte. Noen poster kan selvfølgelig være dårligere enn andre, men kutt vil det bli. Spesielt om vi skal fortsette å ha penger som kan prioriteres på andre ting. 3
Anonym1002 Skrevet 12. oktober 2018 #15 Skrevet 12. oktober 2018 Klart det må kuttes. I visse folkegrupper i Norge arbeider 5-10% av kvinnene. Hvem skal betale for de? Det er de syke og fattige som jobber litt.
Madame Butterfly Skrevet 12. oktober 2018 Forfatter #16 Skrevet 12. oktober 2018 Er det så mange arbeidsledige @Suss81? Jeg kjenner ingen, tallene til NAV er gode. Etter finanskrisa kjente vi jo alle til, noen som var arbeidsledig. Slik er det ikke nå. Tallene fra NAV er gode. Tallene når det gjelder helserelaterte årsaker til lav sysselsetting er ikke gode.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå