hvordan er det å psykiatrisk?

[AnonymBruker]

Det er egentlig bare et oppbevaringssted. Ikke psykolog samtaler hver dag men en som kommer innom rommet ditt en gang i uka å spør åssen det går. Man spiser frokost med de andre og har uendelig tid til å sitte på rommet eller fellesstuen. Noen avdelinger har ting som ping pong bord eller playstation, men det går mest i kortspill og ukeblader. Noen ganger i uka er det opplegg som gåturer , felles matlaging/bakst. Stort sett er man overlatt til seg selv uten profesjonelle så den terapeutiske delen består hovedsaklig av hvile, og den omgangen og kontakten man selv tar initiativ til med andre innlagte , man finner noen man har det hyggelig med og det hjelper. Ingen trenger å late som noe man ikke er men det faglige og terapeutiske tilbudet og oppfølgingen er mildt sagt elendig katastrofalt.  

Anonymkode: 695ac...778

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Leser at det var flere som erfarte dårlige, ok eller noen få gode ansatte på psykiatrien.  

Jeg jobber på ett slikt sted og ønsker å være en god støttespiller. Hva mener dere definerer et "bra personale"?

Anonymkode: 9e39d...57f

Så fint at du spør! Jeg syntes det var grusomt å bli behandlet som et dyr i bur, som en pasient de hersket over og så ned på.  Hadde fått mye mer tillitt til stedet om jeg ble behandlet som likeverdig og mer som en venn og ikke en syk utstøtt på en måte. De ansatte må engasjere seg meru samvær med pasientene,  spørre om man vil spille kort, kommentere ting man sammen ser på tv, bli kjent, snakke om interesser, vær og vind og nyheter og hobby og ikke som de ansatte der jeg var som bare snakket med hverandre og syntes det var dritt når noen av oss innlagte kom inn i fellesområdet der de selv hadde okkupert tven og støtet oss ut. 

Anonymkode: 695ac...778

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ikke lås på døra? Så om en annen pasient er helt utilregnelig så kan han komme inn på rommet ditt i løpet av natten? Det er jo ikke bra.. 

Når det kommer til personale så er det vel sånn det er. Det er slik på vanlige sykehusavdelinger også. Noen ganger kommer det noen inn å titter om alt er greit, eller sjekker at utstyr er i orden etc. 

 

Anonymkode: 3a287...efd

Er en person såpass utilregnelig, så vil vedkommende ikke bli plassert rundt andre. Det er forskjellige avdelinger. 

 

For meg, TS, så så jeg ingen annen vei for noen år siden og la meg frivillig inn da jeg innså at jeg var to sekunder unna å regelrett ta mitt eget liv. 

Ene delen av meg angrer, den andre gjør ikke. 

For meg, så var ikke dette plassen jeg så for meg. Hva enn man ser for seg... Jeg følte meg enormt ensom, der jeg satt på det lille rommet mitt. Nå kunne jeg nok blitt kjent med folk (for det var faktisk ordentlige folk der, det er ikke noen hollywood film det her) men for meg så var det utelukket, der og da. Dessverre. Så jeg holdt meg inne på rommet. Jeg skulle sårt ønske det var mer behandling i uka. 2-3 samtaler i uka, hva er det? Hva hjelper en gåtur, på fire timer, to ganger i uka? Og brettspill og filmer, bare nei. Psykiatrien er GULL verdt — for de riktige menneskene. For meg, så innså jeg nå at jeg ikke var så syk som jeg skulle ha det til. Ja, jeg ville ta mitt eget liv. Men nei, jeg ville ikke det egentlig. Jeg ville bare få livet på plass.

For meg hjalp det å være der fordi de kontaktet hjelp for meg i kommunen min. Hjelp jeg ikke visste eksisterte. Etter tre uker innså både de og jeg at dette ikke var plassen for meg. Fikk så tre psykolog timer i uka, hjemme i egen leilighet, og to fra ambulantteam to andre dager. Dette er mange år siden nå, men det hjalp meg. Jeg har det fint, nå. 

 

Men om du tenker skrekkhistorier her, så har ikke jeg en eneste en. Jeg følte meg ensom, men alle var flotte. Både pasienter og de som jobbet der — i mitt tilfelle.

Anonymkode: 6e0a7...af5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Hva slags inngrep? Og de må vel gi medisiner som er relevant for sykdommen?  Eller tildeles det «apedop» omtrent til alle og enhver?

Anonymkode: 3a287...efd

Seroquel, zyprexa, o.l skrives forholdsvis fort ut. Ganske heftige greier som gir alvorlige bivirkninger. Finnes nok av eksempler som har endt opp som alvorlig psyke pillenarkomane når de i utgangspunktet hadde langt mildere problemer.

Anonymkode: 8e314...846

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det hørtes da ikke så ille ut. 

Anonymkode: 3a287...efd

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Der jeg har vært:

Samtaler med psykolog/lege 2-3 ganger i uken. Disse samtalene innebærer hva man vil ha ut av oppholdet, hvordan det går, og eventuelt utredning. Men det er ikke terapi på lik linje som ved en poliklinikk. Fottur hver dag. En dag i uken er det en langtur på 3-4 timer. Ellers har man muligheten til å gå opp på et aktivitetsrom (sammen med miljøpersonell og medpasienter) en time på ettermiddagen. 

Man har faste måltidet, og kan ellers sitte i stuen med medpasienter og miljøpersonell og se på TV, spille kort/brettspill/puslespill. Ellers har man en kontakt blant miljøpersonalet man kan snakke med om hvordan man har det. Tilsyn er vanligvis annen hver time, men man kan også ha tilsyn oftere enn dette. Selv har jeg også opplevd å ha tilsyn hvert 10 minutt (også om natten), hvert 5 minutt og konstant observasjon. 

Anonymkode: 1575e...a64

Dette er ikke typisk akuttpsyk

Anonymkode: c46da...1be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Dette er ikke typisk akuttpsyk

Anonymkode: c46da...1be

Det var sånn da jeg var på akuttpsyk også altså. Men jeg vet at de som er psykotiske og sånn er på egne avdelinger. Der jeg var var det nok mest suicidale deprimerte.

Anonymkode: 76a11...622

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Dette er ikke typisk akuttpsyk

Anonymkode: c46da...1be

Det er mulig, men det er slik den ene akuttposten på sykehuset er, den er dog ikke beregnet på psykotiske eller maniske. Målgruppen til posten er mennesker med affektive lidelser, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser osv. 

Anonymkode: 1575e...a64

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

 

Måtte sjekke ut hva ect var og i «nettlegeleksikonet» stod det at det ikke er lov å gi denne behandlingen uten samtykke i norge. Faktisk stod det at det er « en svært skånsom og effektiv behandling som er økende i bruk».  Nå tar jeg ikke all info som god fisk, for legevitenskapen liker å gi god reklame for ting de mener er bra, selv om dette ikke alltid samsvarer med virkeligheten. Hadde det vært så bra så hadde det heller ikke hatt dårlig rykte tenker jeg. 

Anonymkode: 3a287...efd

Det er riktig at behandlingen ikke kan gis uten samtykke, men en lege kan allikevel gi samtykke på pasientens vegne dersom pasienten ikke vil det selv. 

Anonymkode: 3889d...9da

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Seroquel, zyprexa, o.l skrives forholdsvis fort ut. Ganske heftige greier som gir alvorlige bivirkninger. Finnes nok av eksempler som har endt opp som alvorlig psyke pillenarkomane når de i utgangspunktet hadde langt mildere problemer.

Anonymkode: 8e314...846

Seroquel gir da ikke så mye bivirkninger og heller ikke avhengighet. Mulig man kan bli psykere ved langtidsbruk, men i fire-fem mnd funker det fint. 

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er riktig at behandlingen ikke kan gis uten samtykke, men en lege kan allikevel gi samtykke på pasientens vegne dersom pasienten ikke vil det selv. 

Anonymkode: 3889d...9da

Hårreisende! Det er jo rent overgrep. 

Anonymkode: 3a287...efd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Så fint at du spør! Jeg syntes det var grusomt å bli behandlet som et dyr i bur, som en pasient de hersket over og så ned på.  Hadde fått mye mer tillitt til stedet om jeg ble behandlet som likeverdig og mer som en venn og ikke en syk utstøtt på en måte. De ansatte må engasjere seg meru samvær med pasientene,  spørre om man vil spille kort, kommentere ting man sammen ser på tv, bli kjent, snakke om interesser, vær og vind og nyheter og hobby og ikke som de ansatte der jeg var som bare snakket med hverandre og syntes det var dritt når noen av oss innlagte kom inn i fellesområdet der de selv hadde okkupert tven og støtet oss ut. 

Anonymkode: 695ac...778

Er helt enig med deg, har selv jobbet på psykiatrisk. Jeg hadde håpet stedet jeg jobbet på var et unntak. men ditt innlegg og innlegget over ditt viser at ikke mye har forandret seg enkelte steder. Jeg merket at det var et klart skille mellom ansatte og pasienter og at de ansatte omtrent ikke samhandlet med de som var innlagt. Jeg var en av de yngste ansatte og brukte alltid vaktene på å prate eller gjøre aktiviteter med pasientene. nesten ingen av de andre ansatte som gjorde dette. Dette er en så utrolig viktig jobb og så engasjerer de seg ikke, hvorfor jobber de da med mennesker i en sårbar situasjon? Det skal sies at dette var en avdeling for psykotiske, så noen var virkelig på tur. Det føltes virkelig som et oppbevaringsted, mest fordi vi ikke hadde en eneste organisert aktivitet. Men blir man mindre psykotisk av å sitte inne på et rom eller se på tv hele dagen tro.

En av pasientene kunne være ganske aggresiv, men mot meg var hun det aldri, og det var nok fordi jeg var blitt såpass godt kjent med henne at hun hadde tillit til meg. Mange andre ansatte bare "var" der, som truende elementer hun ikke hadde noe forhold til. Jeg håper du får bedre behandling om du må tilbake igjen. Og så oppfordrer jeg dere med dårlig erfaring til å si ifra, når dere blir utskrevet. Er stedet fullt av uengasjerte ansatte hadde jeg kommentert, dere burde kanskje ansette folk som ikke bare sitter og leser i et ukeblad. Helst foran foreldrene deres eller andre ansatte så kan det hende noen får seg en oppvekker. Blir lei meg av å lese at ting ikke er endret. 

Anonymkode: 8de01...c3b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Leser at det var flere som erfarte dårlige, ok eller noen få gode ansatte på psykiatrien.  

Jeg jobber på ett slikt sted og ønsker å være en god støttespiller. Hva mener dere definerer et "bra personale"?

Anonymkode: 9e39d...57f

Det er jo hyggelig om de ansatte la fra seg ukebladene iblant, og smilte, snakket litt med pasientene, og tatt initiativ til brettspill ol. De to jeg gå pluss var fordi de snakket til innlagte på en normal og hyggelig måte. De hadde humor også, og alle sånne små ting hjelper mye. 

Anonymkode: 99214...bd3

[AnonymBruker]

edit her- siden ting kan misforstås- mente kommenter foran foreldrene til dere som er innlagt, når dere blir hentet. Ikke foreldrene til de ansatte om noen lurer hehe

Anonymkode: 8de01...c3b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Seroquel gir da ikke så mye bivirkninger og heller ikke avhengighet. Mulig man kan bli psykere ved langtidsbruk, men i fire-fem mnd funker det fint. 

 

Hårreisende! Det er jo rent overgrep. 

Anonymkode: 3a287...efd

Jeg fikk seroquel i tre måneder og når jeg trappet ned ble jeg så fysisk dårlig at jeg ble innlagt på sykehus i over tre uker. Fikk angst og det hadde jeg ikke i utgangspunktet. Tok over et år før jeg fikk jobbet det av meg. De pillene forverret livet mitt og jeg har faktisk aldri hatt det så ille før. 

Anonymkode: 022c7...bf9

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bare nysgjerrig her. 

Hvordan er opplegget på akuttpsykiatrisk? Er det en «oppbevaringsplass» eller er det er opplegg i form av psyk timer hver dag, aktivisering etc? Og om så hva skjer på psyk timene? Spørreskjemaer/kartlegging? Samtaleterapi? Og hvor stor forskjell er det på behandlingen for de som er lagt inn på tvang  og de som er lagt inn frivillig?  Føles det som et overgrep sånn rent bortsett fra at man ikke kan velge å dra når man vil?

Anonymkode: 3a287...efd

Var på ungdomspost, men svarer likevel.

Føltes som oppbevaring. Snakket med psykolog en gang de dagene jeg var der. 

Det føles ganske tvang, egentlig.  
Du kan ikke ha poser i bosset, de tar trådene i klærne dine, du får ikke ha på bh, du får ikke ha ørepropper, de ser på deg når du dusjer, må gå på do med døren åpen, du kan ikke ha gardiner, får ikke lade ting på rommet pga ledning, er ikke ledninger til lampene heller, sperring på vinduene, får ikke ha barberhøvel, får ikke ha sminke +++

I tillegg åpner de døren... Tror det var hvert 15. minutt? 
Så søvn var jo uaktuelt.

Var innlagt for suicidalitet.

Anonymkode: a44cc...d69

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Seroquel gir da ikke så mye bivirkninger og heller ikke avhengighet. Mulig man kan bli psykere ved langtidsbruk, men i fire-fem mnd funker det fint. 

 

Hårreisende! Det er jo rent overgrep. 

Anonymkode: 3a287...efd

seroquel kan fint gi mye bivirkninger jo. 

Anonymkode: 8de01...c3b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

seroquel kan fint gi mye bivirkninger jo. 

Anonymkode: 8de01...c3b

Skal ikke kverulere på det. Det ga ikke meg noe særlig bivirkninger. Andre kan oppleve det anerledes. 

Anonymkode: 3a287...efd

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Leser at det var flere som erfarte dårlige, ok eller noen få gode ansatte på psykiatrien.  

Jeg jobber på ett slikt sted og ønsker å være en god støttespiller. Hva mener dere definerer et "bra personale"?

Anonymkode: 9e39d...57f

For å si det slik: etter mange opphold på en spesiell avdeling, ble jeg sendt til en annen. Bedringen etter noen måneder var stor. En av de sykepleierne på første avd, en fantastisk dame sådan, spurte meg hva de gjorde der som de selv ikke fikk til. Jeg svarte «de snakker med pasientene». Deler ikke ut piller hver gang en liten følelse dukker opp, snakker med folk i stedet for å bare sitte på møter, og lytter til pasientens ønsker og prøver å finne gode løsninger sammen. Vanskelige trenger det ikke å være. En gang senere var jeg innom den første avdelingen og ble sjokkert over hva jeg så. Min kommentar til personalet var at « det er ikke rart mange skader seg her inne, det er jo eneste måten å få kontakt med personalet på». Jeg vet ikke om det gikk inn. 

Anonymkode: c49d9...ef2

[AnonymBruker]

Psykiatrien i Norge spesielt er jo baser på likhetsprinsippet og konformitet. Du skal leve som vi vil, alle skal være så like som mulig. Faller du utenfor denne rammen skal du merkelappes med en diagnose, systemet er helt på jordet. At mennesker blir "psykotiske" handler mye om ensomhet, man sitter alene å tenke flyter litt for mye. Man synker inn i en verden for seg selv, alt er håpløst. Ikke tillit til andre mennesker, kanskje dårlig erfaring mennesker.

Den beste medisinen for et menneske er å bli møtt med respekt å hørt, bli behandlet bra. Natur, kosthold og fysisk aktivitet er også bra, vi mennesker er ikke laget for å takle livet slik det er i dag  med alt press som er rundt oss.

Anonymkode: c1b24...372