Psykisk sykdom og arv

[AnonymBruker]

 Dere som har vokst opp med psykisk syke foreldre, er dere redde for å selv bli syke? 

Anonymkode: 94b03...0d8

[AnonymBruker]

Under oppveksten skjønte jeg ikke at jeg hadde en psykisk syk mor. Ingen ting ble snakket om i min familie, så jeg trodde det var sånn det skulle være. Generelt at hun var sur, trøtt og lei, og forferdelig vanskelig å forholde seg til i perioder. Alltid negativ, alltid dømmende, tenkte det verste i enhver situasjon. Ser i voksen alder at hun sannsynligvis hadde falt inn under paranoid personlighetsforstyrrelse med depresjoner. Hun er fremdeles vanskelig/tung å forholde seg til.

Selv var jeg deprimert fra ung alder (ungdomsskolen). Siden vi aldri snakket om noe hjemme holdt jeg det for meg selv i mange år. Fikk ikke hjelp før jeg var i midten av 20-årene, og da var det på høy tid. Jeg fikk selv en pf, som nå ikke gjelder lenger, da jeg har endret meg mye i voksen alder. 

Jeg var ikke redd for å bli syk fordi jeg ikke visste hva det innebar. Jeg trodde mine foreldre var "normale" siden det aldri ble snakket om sykdom. Hadde jeg selv fått barn ville jeg snakket mer åpent om det, i tillegg til å gjøre alt jeg kunne for at barnet skulle få en god barndom. Jeg tror mye kan unngås da.

Anonymkode: c98a1...33f

[aiba]

Jeg ble selv syk og bruker mye av samme medisinene som mine foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er syk, foreldrene mine er syke og ett av barna mine også

Anonymkode: fad73...106

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke tid til å være redd for det. Var syk fra jeg var 8, men heldigvis ikke samme diagnose som min mor.

Anonymkode: 250b2...f3e

[AnonymBruker]

Ja, alltid fryktet det, og livet har vært særdeles vanskelig på grunn av ikke-høytfungerende foreldre. Synes det er ironisk når syke foreldre påstår at det ikke går ut over barna. Viser bare mangelen på ansvarsfølelse, gitt. 

Anonymkode: 0a016...86c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, alltid fryktet det, og livet har vært særdeles vanskelig på grunn av ikke-høytfungerende foreldre. Synes det er ironisk når syke foreldre påstår at det ikke går ut over barna. Viser bare mangelen på ansvarsfølelse, gitt. 

Anonymkode: 0a016...86c

Og innsikt.

Jeg skulle ønske flere psyke foreldre søkte hjelp, og at helsevesenet er flinkere til å følge opp personer som har barn. Altså ta mer vare på barna.

Anonymkode: c98a1...33f

[AnonymBruker]

Jeg har en psykisk syk mor som nok er hovedgrunnen til at jeg er psykisk syk i dag, med pf. Mor er psykisk ustabil, og søsknene mine har alltid prioritert hennes følelser ovenfor mine. Hvis jeg reagerte med følelser så fikk jeg kjeft og ble ikke forstått hørt på fordi mamma var alltid sykere. Sliter i dag med å føle meg verdifull ettersom ingen i familien valgte å høre på meg, jeg måtte innrette meg etter at mamma var syk. Så jeg ble ofte glemt. Det er helt sinnsykt vanskelig som et barn å skulle ta ansvar over andres følelser i en for ung alder. Den dagen i dag klarer jeg ikke opprettholde vennskap, og jeg sliter med å ta vare på meg selv. Jobber hardt med saken ennå.

Dette er jo bare min fortelling, som de over skriver så er det utrolig sant. Om mor eller far(eller begge) er psykisk syke så MÅ man huske barna. Det er synd på mor, det er synd på far, men barna blir påvirket av nærmeste familie. I tillegg så er barn lett å påvirke, og de har ihvertfall ikke noe verktøy for å forebygge psykisk sykdom om ikke foreldrene en gang klarer det. Dette er et utrolig fint og viktig tema å ta opp!

 

Anonymkode: 85d70...a21