Mine foreldre i krig som besteforeldre?

[AnonymBruker]

Hei! Kjæresten min og jeg har lyst på barn etterhvert. Den eneste grunnen til at jeg er litt usikker på det er at mine foreldre ikke på talefot og snakker fremdeles dritt om hverandre. De har vært separert i 16 år(!). Jeg kan ikke huske at de noengang har hatt en vanlig samtale etter at de slo opp. Jeg blir kvalm med tanke på at de kommer til å møtes i barnedåp, på bursdager og andre store dager i livet til barnet. 

Jeg er ikke redd for at jeg skal bli en sånn mor, men jeg er redd for at stemningen mellom mine foreldre skal ødelegge de viktige dagene i livet til mine barn.

Noen som har noen tips til hva jeg kunne ha gjort i de situasjonene der de kommer til å møtes?

Anonymkode: 6dd0f...3dc

[got2go]

Du får da ikke barn pga dem? Hvis de ikke kan oppføre seg i lag så lar du vær å be de på sammenkomster. Vanskeligere er det ikke faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg ville brukt denne muligheten til å kanskje få en stopp på oppførselen deres. Jeg ville spurt dem om de ønsker seg barnebarn og ofte er svaret ja - isåfall ville jeg sagt at jeg ikke ønsker barn med besteforeldre som snakker dritt om hverandre. Og tatt diskusjonen derfra. Sett press på dem, få dem til å forstå hvor alvorlig det er! 

Anonymkode: 83065...1ae

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ville brukt denne muligheten til å kanskje få en stopp på oppførselen deres. Jeg ville spurt dem om de ønsker seg barnebarn og ofte er svaret ja - isåfall ville jeg sagt at jeg ikke ønsker barn med besteforeldre som snakker dritt om hverandre. Og tatt diskusjonen derfra. Sett press på dem, få dem til å forstå hvor alvorlig det er! 

Anonymkode: 83065...1ae

Ganske god idè faktisk    Si at dere har lyst på barn, men at du synes det har vært vanskelig/ slitsomt å ha foreldre som ikke er på talefot og at du er redd det skal påvirke barna dine også, hvis ikke besteforeldrene kan komme i bursdagslag o.l.

 

Anonymkode: ad498...744

[Veslefrikk]

Kanskje det er på tide at de skiller seg, sånn at de faktisk får satt er punktum og gått videre med hver sine liv. Så lenge de bare er separert så blir de liksom ikke ferdige med hverandre. Hverken juridisk eller på det følelsesmessige planet. 

[Ulrikke]

Du forteller dem hvorfor du kvier deg for å få barn. Også sier du at den av dem som ikke klarer å oppføre seg i samme rom som den andre ikke kommer til å bli invitert i bursdager, barnedåp osv. Og det gjennomfører du. Du forteller dem også at du på INGEN måte kommer til å holde to selskaper. I tillegg sier du at du legger på umiddelbart om noen sier noe negativt om den andre, evt at du kommer til å reise deg og dra, eller be DEM dra om de gjør det når dere er sammen. Og så gjennomfører du konsekvent. 

Så legger du til at du ikke er gravid enda, men siden de har brukt 16 år på å snakke dritt om hverandre bør de kanskje begynne snuoperasjonen NÅ, så de er ferdige før en evt baby kommer. 

Unnskyld altså, jeg vet jeg snakker om foreldrene dine, men folk som er så egosentriske at de tror verden dreier seg om dem og deres evt sårede følelser i årevis kan holde seg unna og ikke forsure tilværelsen for andre!