Gå til innhold

Jeg er helt knust, holder ikke ut


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg ligger bare i sengen og prøver å sove men kan bare hulke og gråte. Når jeg gjør noe stopper det, men når jeg prøver å slappe av så bare kommer all sorgen frem. Det gjør så vondt. Jeg føler meg så alene. Jeg kan jo ikke ringe venninnene mine nå midt på natten. Jeg har ingen å kontakte og jeg klarer ikke være i dette alene. 

Om det som har skjedd nettopp hadde skjedd kunne det kanskje være lov å ringe, men det er en stund siden, men jeg har bare holdt det på avstand. Slått meg av. Koblet fra. Benektet smerten. Blitt syk. Men nå, nå er det her og det er grusomt.  Og det kjennes som at jeg revner og dør av hele greia. Jeg vil bare sove. Jeg vil bare hvile. Men det er bare så jævlig vondt. 

Psykologen min har snakket om dette med å føle lenge, og at det er det som må til for å begynne å leve livet igjen, men nå er det her og jeg tror jeg kommer til å dø. Jeg føler meg så fryktelig alene. Det er så tungt å ta smerten innover seg. Hvordan klare å stå i det? Hvordan få en pause? 

Hva kan jeg gjøre og hvor kan jeg finne støtte? 

Anonymkode: 7f558...7ad

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du ingen venner eller et familiemedlem du kan ringe for å prate litt? 

Skjønner at du har det forferdelig nå, men det blir faktisk befre med tiden. 

God klem til deg ❤

Anonymkode: 40c2f...091

  • Liker 1
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg ligger bare i sengen og prøver å sove men kan bare hulke og gråte. Når jeg gjør noe stopper det, men når jeg prøver å slappe av så bare kommer all sorgen frem. Det gjør så vondt. Jeg føler meg så alene. Jeg kan jo ikke ringe venninnene mine nå midt på natten. Jeg har ingen å kontakte og jeg klarer ikke være i dette alene. 

Om det som har skjedd nettopp hadde skjedd kunne det kanskje være lov å ringe, men det er en stund siden, men jeg har bare holdt det på avstand. Slått meg av. Koblet fra. Benektet smerten. Blitt syk. Men nå, nå er det her og det er grusomt.  Og det kjennes som at jeg revner og dør av hele greia. Jeg vil bare sove. Jeg vil bare hvile. Men det er bare så jævlig vondt. 

Psykologen min har snakket om dette med å føle lenge, og at det er det som må til for å begynne å leve livet igjen, men nå er det her og jeg tror jeg kommer til å dø. Jeg føler meg så fryktelig alene. Det er så tungt å ta smerten innover seg. Hvordan klare å stå i det? Hvordan få en pause? 

Hva kan jeg gjøre og hvor kan jeg finne støtte? 

Anonymkode: 7f558...7ad

Du kan ringe Mental Helse sin hjelpetelefon, på tlf. 116 123. 

Du kan også sende meg en PM om du vil. Kan ikke love at jeg er oppe veldig lenge, men hvis du vil snakke litt så kan jeg det. Klem til deg! :hug:

  • Liker 1
Skrevet

Ikke ta deg sammen. Det er veldig viktig at du kjenner på disse følelsene for å komme deg videre. Det er kjempebra at du endelig har dem!

Det eneste jeg kan råde deg til er å ta tiden til hjelp. Nå vet jeg ikke hva du sørger over, men prosessen bruker å være den samme. Gjør ting du synes er gøy, for du må kjenne litt glede også, men prøv uansett å slappe av selv om du blir mer lei deg da.

Du vet at det blir bedre igjen, og om du kunne velge vil du sikkert bli ferdig med å jobbe deg gjennom det nå istedet for enda senere?

Og som en helt vanlig venninne vil jeg si at det ikke spiller noen rolle om det du sørger over skjedde i går eller for et år siden, folk kan uansett alltid ringe til meg. Mener og tror de fleste venninner er enig. 

Anonymkode: 5235a...357

Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Har du ingen venner eller et familiemedlem du kan ringe for å prate litt? 

Skjønner at du har det forferdelig nå, men det blir faktisk befre med tiden. 

God klem til deg ❤

Anonymkode: 40c2f...091

Jeg har noen venner som jeg tror ville stilt opp, men jeg er samtidig så redd for at de skal hate meg om jeg ringer midt på natten. Det er denne evige tanken om at "jeg vil ikke være i veien". Og i tillegg er psykologen nå på høstferie. Jeg har lest at smertestillende kan hjelpe...

Takk for klemmen! :klem:

Anonymkode: 7f558...7ad

Skrevet

 :hjerte::hjerte::hjerte:              :hjerte: :hjerte::hjerte:

:hjerte:DU ER VERDIFULL:hjerte:

:hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte:

      :hjerte: :hjerte:  :hjerte::hjerte:

           :hjerte:

Anonymkode: 7165a...61a

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har noen venner som jeg tror ville stilt opp, men jeg er samtidig så redd for at de skal hate meg om jeg ringer midt på natten. Det er denne evige tanken om at "jeg vil ikke være i veien". Og i tillegg er psykologen nå på høstferie. Jeg har lest at smertestillende kan hjelpe...

Takk for klemmen! :klem:

Anonymkode: 7f558...7ad

Tja, du kan prøve om det hjelper med Paracet, men jeg ville ikke tatt sterkere smertestillende enn det. Hvis du klarer stå i disse følelsene ville jeg gjort det nå, sånn som psykologen sier. Om du trenger en pause kan du sette på en film eller en annen rolig aktivitet for å roe ned hodet litt før du evt prøver å sove igjen. God bedring ❤️ 

Anonymkode: 3c3f7...9c3

  • Liker 1
Skrevet
24 minutter siden, BeautyBox skrev:
 

Du kan ringe Mental Helse sin hjelpetelefon, på tlf. 116 123. 

Du kan også sende meg en PM om du vil. Kan ikke love at jeg er oppe veldig lenge, men hvis du vil snakke litt så kan jeg det. Klem til deg! :hug:

Takk for klemmen og tilbudet om PM. Og godt å bli påminnet den telefonen, husker jeg ringte dit da jeg var yngre. :klem:

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:
Ikke ta deg sammen. Det er veldig viktig at du kjenner på disse følelsene for å komme deg videre. Det er kjempebra at du endelig har dem!

Det eneste jeg kan råde deg til er å ta tiden til hjelp. Nå vet jeg ikke hva du sørger over, men prosessen bruker å være den samme. Gjør ting du synes er gøy, for du må kjenne litt glede også, men prøv uansett å slappe av selv om du blir mer lei deg da.

Du vet at det blir bedre igjen, og om du kunne velge vil du sikkert bli ferdig med å jobbe deg gjennom det nå istedet for enda senere?

Og som en helt vanlig venninne vil jeg si at det ikke spiller noen rolle om det du sørger over skjedde i går eller for et år siden, folk kan uansett alltid ringe til meg. Mener og tror de fleste venninner er enig. 

Anonymkode: 5235a...357

Du har helt rett. Jeg har brukt alt for mye tid på å holde følelsene på avstand og jeg har blitt alvorlig syk i prosessen og også slitt med uforklarlige somatiske symptomer. Jeg vil ha livet mitt igjen, jeg vil bare ikke at det skal gjøre så vondt og være så alene i det. 

Men det er kanskje en del ting venninner ikke kan tåle å høre om, voldtekt, vold, svik og lignende? 

Jeg er klar til å ta denne sørgejobben. Finne veien tilbake til livet. Men jeg skulle ønske ikke det trengte å kjennes som at jeg revner av smerte og at det føles som at alt kommer på samme tid. Jeg har så vondt i magen at hadde jeg ikke visst at det er en sorg og psykisk smerte jeg kjenner på så ville jeg vurdert lege. Kanskje jeg skal ta noe smertestillende så jeg får sove. Ikke for å flykte og undertrykke, men for å si at det er nok følelsesarbeid for i dag. Takk for dine tanker, det høres ut som du har vært gjennom dette selv. Håper du er på et bedre sted nå! :klem:

Anonymkode: 7f558...7ad

  • Liker 2
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har noen venner som jeg tror ville stilt opp, men jeg er samtidig så redd for at de skal hate meg om jeg ringer midt på natten. Det er denne evige tanken om at "jeg vil ikke være i veien". Og i tillegg er psykologen nå på høstferie. Jeg har lest at smertestillende kan hjelpe...

Takk for klemmen! :klem:

Anonymkode: 7f558...7ad

Sett deg selv i sin venninne sine sko. Om hun hadde det som deg nå og tok kontakt, hvordan ville du reagere? Jeg ville blitt glad for at hun hadde tillit nok til å kontakte akkurat meg.hadde aldri tenkt tanken om ta hun var i veien... Skjønner at du kan tenke slik, altså, men det er ikke slik det egentlig er. En god venninne vil seg alt godt. Det er et stort steg å i det hele tatt be om litt støtte og det ervanskelig nettopp fordi det er et steg i riktig retning. Mennesket er et sosialt vesen og trenger andre, uansett og det er sorg eller glede man bærer på

  • Liker 1
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

 :hjerte::hjerte::hjerte:              :hjerte: :hjerte::hjerte:

:hjerte:DU ER VERDIFULL:hjerte:

:hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte::hjerte:

      :hjerte: :hjerte:  :hjerte::hjerte:

           :hjerte:

Anonymkode: 7165a...61a

Takk! :hjerte: Det er nettopp det som gjør at det hele blir så vondt. Det virker fristende å skru av disse følelsene, og gå tilbake til likegyldigheten. 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Tja, du kan prøve om det hjelper med Paracet, men jeg ville ikke tatt sterkere smertestillende enn det. Hvis du klarer stå i disse følelsene ville jeg gjort det nå, sånn som psykologen sier. Om du trenger en pause kan du sette på en film eller en annen rolig aktivitet for å roe ned hodet litt før du evt prøver å sove igjen. God bedring ❤️ 

Anonymkode: 3c3f7...9c3

Takk for det! Samtidig sier psykologen at når det kommer skal jeg gi det tid og jeg trenger ikke ta alt på en gang. Nå har jeg mer eller mindre grått siden klokken 22. Tok en kombo av paracet og ibux og håper det hjelper mot muskelsmertene og magesmertene og kan avspenne litt slik at jeg greier å sove. 

:hjerte:

5 minutter siden, Lill3My skrev:
 

Sett deg selv i sin venninne sine sko. Om hun hadde det som deg nå og tok kontakt, hvordan ville du reagere? Jeg ville blitt glad for at hun hadde tillit nok til å kontakte akkurat meg.hadde aldri tenkt tanken om ta hun var i veien... Skjønner at du kan tenke slik, altså, men det er ikke slik det egentlig er. En god venninne vil seg alt godt. Det er et stort steg å i det hele tatt be om litt støtte og det ervanskelig nettopp fordi det er et steg i riktig retning. Mennesket er et sosialt vesen og trenger andre, uansett og det er sorg eller glede man bærer på

Jeg hadde også blitt glad. Joda jeg hadde blitt vekket på natten, men jeg hadde vært glad for at jeg kunne hjelpe og stille opp i en vanskelig situasjon. Men klarer ikke å tenke annet enn at jeg vil være en plage, siden det er natt. Men i morgen skal jeg ringe. I morgen ...

TS

Anonymkode: 7f558...7ad

  • Liker 1
Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger, og blir samtidig flyttet til kropp og helse-forumet.
/lillesky (mod)

Skrevet

Følt mye lignende selv for tiden.
Tenker det er positivt at følelser endelig får rom til å spille, men klart. Det er veldig tungt. Man føler seg ekstremt alene. 
Jeg håper du får det bedre snart :) Føler selv at det er lettere etter hvert som tiden går. Du klarer det :) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...