Gå til innhold

Kan dette være en diagnose? Hvilken?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har i 4 år nå, lidt av ekstrem irritasjon og surhet. Jeg er alltid sint for noe, alltid irritert! Det er akkurat slik som mange blir når de er ekstremt sultne. Slik er jeg. Jeg er ikke glad, rett og slett! Jeg vet mange kan være triste konstant (dystymi), depresjon, manisk (ekstremt glad),  og det vi kaller normal. Men jeg er altså irritert. Jeg hater mennesker. Jeg hater meg selv. Jeg hater situasjoner. Og jeg hater når jeg alltid feiltaster når jeg skriver på mobil osv.

Anonymkode: a0cd6...31e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du vurdert å bli henvist til psykolog?

Anonymkode: 791ad...268

  • Liker 2
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å bli henvist til psykolog?

Anonymkode: 791ad...268

Har time neste uke!

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

Depresjon? Depresjon trenger ikke nødvendigvis ikke å vise seg i tristhet. Ved depresjon kan man også være fly forbanna rett og slett. Har du andre symptomer som energimangel, insomni, lav selvtillit, angst/uro, likegyldighet, pessimisme osv?

Anonymkode: 06004...7db

  • Liker 1
Skrevet

Depresjon,kjemisk ubalanse, hormonell ubalanse, smerter du ikke tenker over, men som kan være et irritasjonsmoment som gjør at du blir mer irritert, årsakene kan være mange. Ta en tur til fastlegen og fortell hvordan du har det, hin kan evt henvise til psykolog, psykiater eller en samtale-sykepleier (fibrohjernen min husker ikke hva det heter når det er psykriatisk helsesøster/hva det nå heter)

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon? Depresjon trenger ikke nødvendigvis ikke å vise seg i tristhet. Ved depresjon kan man også være fly forbanna rett og slett. Har du andre symptomer som energimangel, insomni, lav selvtillit, angst/uro, likegyldighet, pessimisme osv?

Anonymkode: 06004...7db

Ja. Jeg har alltid hatt lav selvtillit. Alltid visst at jeg ikke kan bli noe. 

Insomni også. Jeg er den som kan sove til langt på dag...kan være som klistret til sengen til kl 2 på dagen :( har ingen problemer med å være våken til langt på natt selv om jeg stod opp tidlig. Dessuten kan jeg sovne veldig fort når jeg legger meg nå, men det er nylig. Før lå jeg i mange timer og sovnet litt før jeg skulle opp igjen. Nå sovner jeg med en gang, men våkner ufrivillig. 

Likegyldig er jeg også. Litt ihvertfal. Andre mennesker interesser meg ikke. 

Er dessverre jævla negativ ja. 

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

Deprimert og stressa? Prøv mindfulness, har virket godt på meg ❤ Forferdelig å ha det sånn.

Anonymkode: a2336...4b3

Skrevet

Hormonprevensjon?

Anonymkode: 1314d...976

Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Hormonprevensjon?

Anonymkode: 1314d...976

Nei. Jeg bruker ingenting.

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Deprimert og stressa? Prøv mindfulness, har virket godt på meg ❤ Forferdelig å ha det sånn.

Anonymkode: a2336...4b3

Ja, men det må vedlikeholdes så ekstremt! Men toga hjelper ikke permanent. Ikke at medisiner nødvendigvis gjør det, men jeg trenger å snakke. 

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

Hva skjedde i livet ditt når dette begynte? Jeg var irritert i to år fordi jeg havnet i et dårlig mønster etter et vanskelig brudd. 

Anonymkode: bf278...13d

Skrevet
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Hva skjedde i livet ditt når dette begynte? Jeg var irritert i to år fordi jeg havnet i et dårlig mønster etter et vanskelig brudd. 

Anonymkode: bf278...13d

Jeg hadde flyttet til Oslo. Kanskje jeg bare ikke liker menneskemengder. Jeg ble obs på så mye søppelkasting, folk som ikke gidder å bry seg om miljøet og andre mennesker. Ser liksom bare en stor maurtue eller saueflokk. ALLE stresser fordi de skal rekke ditt og datt og gjøre karriere. Jeg elsker Oslo ellers. 

Jeg er fra bygd. 

Jeg har aldri oppnådd noe jeg har hatt som mål. Jeg er alltid forelsket men tør ikke å ta steget. Og så lar jeg meg hele tiden påvirke av andre. 

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

Jeg tør ikke være ærlig om ting til folk det gjelder. Følelsene blir bare samlet inni meg og baller på seg.

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

Jeg føler med deg TS. Jeg har det på samme måte. Føler meg sint og irritert hele tiden, over smått og stort. Og jeg vet hvorfor. Jeg er ikke tilfreds med livet, og tingenes tilstand. Jeg har en indre aggresjon mot mine nære relasjoner (her partner og voksne barn), og føler de har behandlet meg dårlig og overkjørt meg og mine behov alt for lenge. Føler meg tråkket på av mine nærmeste. Tror en slik irritasjon ligger dypt, og det er nok noe eller noen som har tråkket deg ned, og dette er du sint for. 

Anonymkode: 06809...941

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg føler med deg TS. Jeg har det på samme måte. Føler meg sint og irritert hele tiden, over smått og stort. Og jeg vet hvorfor. Jeg er ikke tilfreds med livet, og tingenes tilstand. Jeg har en indre aggresjon mot mine nære relasjoner (her partner og voksne barn), og føler de har behandlet meg dårlig og overkjørt meg og mine behov alt for lenge. Føler meg tråkket på av mine nærmeste. Tror en slik irritasjon ligger dypt, og det er nok noe eller noen som har tråkket deg ned, og dette er du sint for. 

Anonymkode: 06809...941

Jeg også føler det går seg utover mine nærmeste. Særlig mamma for hun får vite alt. Men hun har gjort meg så mye stresset og jeg har hatt mye dårlig samvittighet for henne fordi hun har vært så mye redd. Så jeg har tatt valg basert på hennes meninger for ofte og nå føler jeg at livet bare går forbi. 

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet

TS her. Jeg er konstant sint jo.... jeg irriterer meg hele tiden. Det er 2 dager til jeg skal i timen min. I dag har jeg gått hjemme, sittet på veranda med kaffe i solen. Ellers bare vært irritert. Fordi jeg føler jeg har rett i så mye. 
Alt jeg tenker over bekreftes hele tiden. Jeg er litt redd, for at påstanden om at depresjon er tegn på høy intelligens stemmer. 
Jeg tenker på fyren jeg kuttet ut, ikke fordi JEG ville, men fordi jeg var livredd  alt. følte meg innerst inne i god nok. 

 

Anonymkode: a0cd6...31e

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

TS her. Jeg er konstant sint jo.... jeg irriterer meg hele tiden. Det er 2 dager til jeg skal i timen min. I dag har jeg gått hjemme, sittet på veranda med kaffe i solen. Ellers bare vært irritert. Fordi jeg føler jeg har rett i så mye. 
Alt jeg tenker over bekreftes hele tiden. Jeg er litt redd, for at påstanden om at depresjon er tegn på høy intelligens stemmer. 
Jeg tenker på fyren jeg kuttet ut, ikke fordi JEG ville, men fordi jeg var livredd  alt. følte meg innerst inne i god nok. 

 

Anonymkode: a0cd6...31e

Du vet psykisk utviklingshemmede også får depresjoner?  Ikke et tegn på intelligens i seg selv. Noen mennesker er bare sure, uansett, finner ingen gledet i livet. Så lenge du ikke klarer å nyte litt av livet må du i det minste lære deg og ikke irritere deg over andre.

Anonymkode: 8c9cd...ccc

Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Du vet psykisk utviklingshemmede også får depresjoner?  Ikke et tegn på intelligens i seg selv. Noen mennesker er bare sure, uansett, finner ingen gledet i livet. Så lenge du ikke klarer å nyte litt av livet må du i det minste lære deg og ikke irritere deg over andre.

Anonymkode: 8c9cd...ccc

hvorfor skal jeg ikke irritere meg over andre? Men hva er det som gjør meg så sur?? Hvis dette er arvelig er det maks typisk at jeg selvfølgelig måtte arve det negative. Noen har blitt født med glad hjerne....aner ikke hva slags stoff de kroppene lager.
Mens min kropp tydeligvis lager stoffer som gjør meg nedstemt. Møkkakropp. 
Men hvordan skal jeg kunne få meg kjæreste når jeg er slik? dette er da ikke attraktivt for noen . 

Anonymkode: a0cd6...31e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...