Historier om å finne noen

[Sparkling_Pink]

Tilbake i tid hadde jeg en tråd hvor jeg spurte etter råd for å gi fremmede mennesker komplementer. De som svarte oppfattet at det var en del av prosjektet å finne meg en partner og ga tydelig tilbakemelding om at jeg ikke kunne forvente at komplementer skulle gjøre det for meg.

Da jeg hadde vært singel ei stund, innså jeg at jeg var i en ineffektiv situasjon. Over halvparten av de avtalene jeg fikk via nett resulterte i at ingen motpart møtte opp, de resterende hadde jeg ikke god nok kjemi med eller hadde ingen felles verdier med. Om jeg så et tiltrekkende menneske i det virkelige livet, ble jeg stum, handlingslammet og keitet.

Med dette som bakgrunn innførte jeg kraftig trening i å gå inn for å gi fremmede komplementer. Målet var ikke å sjekke noen av disse opp, men å øve meg vekk fra handlingslammelsen jeg opplevde.

Utrolig nok kom jeg over kneika med å ta kontakt med fremmede etter bare 11 forsøk. Av disse var det to som sjekket meg opp som svar på at jeg hadde gitt de komplementer.

I tillegg gikk jeg over samtalene via nett og prøvde å se tendenser i hvem som møtte og hvem som ikke møtte. De som investerte i meg møtte oftere. Jeg konkluderte med at kun potensielle partnere som viste seg villig til å investere var vært tida mi.

»Så juksar me litt» og spoler ett og et halvt år fram. Jeg har for en stor del gått av nett. Fant meg først en kjærest, det endte i brudd da det over tid viste seg at mine behov ikke ble møtt i forholdet. Nå har jeg en ny kjærest. Begge har jeg møtt på «byen», kafeer, festivaler av typen der en er fordi noe interesserer en. Begge gangene var løselige bekjente og å prate med fremmede vesentlig for å få kontakt i det store og hele.

Siden jeg godt mulig ikke trenger «Dating triksene» mine lengre, legger jeg de ut for at andre kan si hvordan de fikk til ting eller få et håp om at det går Ann å få til ting.

[AnonymBruker]

Fant noen som dekket mine behov ig jeg hans , når jeg turte å være helt åpen med følelsene mine. Har alltid holdt igjen mye og liksom spillt "chill" for å ikke skremme vekk men da kommer man jo ikke videre, men er på holde-på stadiet til begge blir usikre og ødelegger alt. Å tydelig kommunisere mine intensjoner og følelser uten skam har gitt meg mye bedre forhold, der også mennene/partner har blitt trygge på å åpne seg og ingen spiller spill

Anonymkode: ffa85...9a2

[AnonymBruker]

Bra tips, men jeg vil anta at du har gitt komplimenter, ikke komplementer.

Et komplement er motsatsen til noe, uttrykket er særlig brukt i matematikk.

Anonymkode: a7da7...734

[Sparkling_Pink]

På 3.10.2018 den 7.59, AnonymBruker skrev:

 

Bra tips, men jeg vil anta at du har gitt komplimenter, ikke komplementer.

Et komplement er motsatsen til noe, uttrykket er særlig brukt i matematikk.

Anonymkode: a7da7...734

Selvfølgelig. Rettskriving er nok ikke min sterkeste side.

[AnonymBruker]

@Sparkling_Pink Så bra det har lykkes for deg 🙂 noen tips til dette med komplimenter til fremmede, og komme seg over den kneika? Tror vi er mange som sliter der. Evt link til den gamle tråden der du fikk råd om det?

Anonymkode: f3349...077

[AnonymBruker]

Har du Aspergers?

Anonymkode: eb4b4...3d5

[Sparkling_Pink]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du Aspergers?

Anonymkode: eb4b4...3d5

Jeg tenker det er upassende å spekulere i sånt, ivertfall uten å gi det noen nærmere relevans til tema.

[Sparkling_Pink]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

@Sparkling_Pink Så bra det har lykkes for deg 🙂 noen tips til dette med komplimenter til fremmede, og komme seg over den kneika? Tror vi er mange som sliter der. Evt link til den gamle tråden der du fikk råd om det?

Anonymkode: f3349...077

Jeg ville ha svart i den gamle tråden om jeg hadde greid å finne den. Jeg fant den ikke da jeg prøvde.

Jeg fikk egentlig ikke så mange råd når jeg spurte mennesker her og andre steder. Flertallet lurer på ting som "hva er det du driver med?" "Hvorfor er du rar?" og kommer med andre typer kommentarer rettet nokså personlig, enn å forsøke å si hvilke komplementer de selv setter pris på og hvilke erfaringer de har med å gi andre komplementer.

Slik jeg ser det i dag, er det lettest å gi komplementer (vi snakker om fremmede mennesker) til ting tilknyttet den andre personen, men ikke for personlig - og gitt oppriktig fungerer bedre enn om en er uoppriktig. "Det var en flott drakt!" "Fin klokke"! "Det er en glede å se en slik elegant mann"! Henviser alle til ting som folkene har valgt inn i livet sitt selv, og mange vil gjerne prate om slike ting. Kropp, stemme og oppførsel, kan være mer i kategorien "noe folk har", noe som gjør det både mer gledelig å få komplement, men også vanskeligere å få igang en samtale rundt.

[Rumle]

Så flott!