Myter om "guttemammaer"

[AnonymBruker]

Hei!

Det var litt vanskelig å formulere en forståelig kortfattet overskrift basert på tema, så håper dere tar dere tid til å lese posten min.

Gjennom mine mange år på ulike forum, både her og på mammaforum, virker det som at det å få gutt er litt annenrangs, og mange argumenterer for at man blir tettere med en datter, at sønn glemmer mor/egen familie så fort man får kone/samboer osv.. Så det jeg lurer på er: Dere damer, med halvvoksne/voksne gutter, er det noe hold i denne "redselen"? Blir dere vekkprioritert i forhold til svigerdatters familie? Føler dere at mormor er mer verdt enn farmor?

 

 

Anonymkode: 06f1a...2fc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Det var litt vanskelig å formulere en forståelig kortfattet overskrift basert på tema, så håper dere tar dere tid til å lese posten min.

Gjennom mine mange år på ulike forum, både her og på mammaforum, virker det som at det å få gutt er litt annenrangs, og mange argumenterer for at man blir tettere med en datter, at sønn glemmer mor/egen familie så fort man får kone/samboer osv.. Så det jeg lurer på er: Dere damer, med halvvoksne/voksne gutter, er det noe hold i denne "redselen"? Blir dere vekkprioritert i forhold til svigerdatters familie? Føler dere at mormor er mer verdt enn farmor?

 

 

Anonymkode: 06f1a...2fc

Alle 3 gutta til svigermor er mye med henne! To av de har felles hobbyer, min samboer og en av brødrene bor nær henne. Hun ser alle 3 gutta alt fra minst 1 og opptil 5 ganger i uken hver uke uten unntak. Alle tre er høflige, både jeg og svigerinne er mye med svigermor. Det trenger ikke være sånn, kan like godt være jenter som kun vil være med mannens familie og.

Anonymkode: 802b7...569

[Gjest Mammalivet]

Nå er min gutt bare 1,5år enda da, men vil si at disse mytene aldri har passet meg i alle fall  

Jeg har så lenge jeg kan huske ønsket meg gutter. Når jeg ble gravid håpet jeg på en gutt, og følte meg veldig heldig. Nå er jeg gravid igjen, og håper på gutt igjen. Blir ikke skuffet om det blir jente, men jeg greier ikke se det for meg. 

Som jentungen lekte jeg best med gutter, og jeg har heller aldri hatt det nære forholdet med mamman min. Vi sees ganske ofte, men jeg har nok heller et nærere forhold til svigermor. Vi drar på shopping sammen, hun passer gutten vår mest osv. 

Mannen min har også et veldig godt forhold til moren sin. Han har en hærlig pappa, men han har hele veien vært nærest mamman sin. Derfor fikk også jeg god kjemi med henne. 

Så min svigermor er i alle fall en farmor som absolutt ikke er nedprioritert  Jeg vil heller ikke tro at min egen farmor har følt det slik. Hun har også bare gutter. Pappa, og to til. Mamma og pappa har alltid hatt nærmere forhold til farmor, enn til mormoren min. Husker også at farmor var den som var mest til stede i min oppvekst. 

[AnonymBruker]

Det kommer nok mer an på hvordan vi som gutteforeldre oppfører oss tenker jeg. I min familie er jeg og brødrene mine mer hos oss enn vi er hos kjærestene våre sine familier. Mine foreldre er engasjerte og inviterer oss ofte over.

Anonymkode: 699ec...5cf

[AnonymBruker]

Hos oss er det avstanden som gjør at vi er mer med mine foreldre. Vi bor i rusleavstand til mine foreldre og svigers bor en halvtime med bil fra oss. Det blir naturlig nok til at vi ser foreldrene mine mest i hverdagen, men til gjengjeld er det svigers vi foretrekker å feriere sammen med. De er også flinkere på å invitere på middag o.l 😊 poenget er at vi hadde nok vært like mye hos svigers dersom de bodde like nært. Men dette har mest med personlighet å gjøre, jeg har god kjemi med svigers, pluss at de nok alltid har hatt et godt forhold til sønnene sine. 

Anonymkode: 44010...4c9

[AnonymBruker]

Jeg er mest med svigerfamilien Har ikke noe dårlig forhold til min familie, men mannens store familie gjør mer sammen. Vi bor også med svigerfamilien som naboer. Har to sønner selv, samt en voksen stesønn. Stesønn bor her nærmest med kjæresten sin. Men kjenner en del venninner som helst vil ha mannen for seg selv, og han skal helst være med hennes familie. Er han for mye med sin familie, er han umoden, burde aldri flyttet hjemmefra, svigermor vil uke slippe taket osv..... Sånn ville jeg aldri vært mot min svigerfamilie, så lenge de ikke behandlet meg stygt. Men noen lager alltid styr uansett både lår det gjelder svigerdøtre eller -mødre.  

Anonymkode: a95c0...b1e

[Vera Vinge]

Nå har ikke jeg voksne gutter, men syns hvertfall ikke det stemmer blant voksne menn jeg kjenner. Og vi er mer sammen med svigerfamilien enn mine foreldre, rett og slett mye fordi svigers har tatt initiativ til tett kontakt. Så jeg føler meg ikke bekymret for å "miste" kontakten med mine gutter når de blir voksne. Elsker å være mamma til gutter, og hvertfall når de er små (tre stk under 6 år) kan jeg ikke tro venninner med jenter har noe nærmere forhold til sine barn. Ville for øvrig synes det var topp med jenter også, jeg er mer der at jeg ikke anser kjønn som noe viktig med å få barn. 

[AnonymBruker]

Vi er mest med min familie, men det er nok fordi mannen ikke har et veldig nært forhold til sine foreldre.

Anonymkode: f40ce...ebe

[AnonymBruker]

Jeg har to søstre, mannen min har to brødre. Det er ikke tvil om hvem som har tettest forhold til moren sin, mannen min og brødrene hans forguder moren sin og har omtrent daglig kontakt med henne. Det har jeg ingenting i mot for svigermor er en super dame som jeg er veldig glad i. Jeg og søstrene mine har også et ok forhold til moren vår, men vi krangler mer og irriterer oss lett over moren vår. 

Så jeg bekymrer meg veldig lite over mytene rundt det å ha sønner, jeg og sønnen min har et veldig nært og fint forhold som jeg tror og håper vil vare livet ut. Og nå som han er tenåring føler jeg meg ekstra heldig som har en gutt, døtrene til søstrene mine var omtrent ikke på talefot med foreldrene sine når de var på den alderen🙈

Anonymkode: d1050...1c5

[AnonymBruker]

Ja, jeg blir litt nedprioritert som farmor. Jeg kjenner meg jo veldig igjen også. Jeg spurte min mor om pass, før jeg spurte svigermor og det gjentar seg med min sønn. Min datter spør meg! 

Anonymkode: 0cd49...0c9

[AnonymBruker]

Har aldri skjønt dette med "guttemamma" og "jentemamma". Skal få en liten sønn i november, og tenker først og fremst på at jeg skal bli mamma ❤️ Føler nok også på at de som går gravid med en jente føler at de er heldigere, uten at jeg personlig kan forstå hvorfor. Jeg føler meg i hvert fall ikke mindre heldig, og lille babyen i magen betyr allerede så mye for meg at det er vanskelig å beskrive. Dette ville vært helt likt om det var en jente.

Alle kan jo ha preferanser, og syns ikke man skal skamme seg over det nødvendigvis (så lenge det ikke blir sykelig!), men dette opplegget med at det sees på som mer stas av samfunnet å få jente er litt vanskelig å forstå seg på.. Jeg håper sønnen vår blir en like fin og god mann som sin far, når han vokser opp. 

Når det kommer til slike myter så er det gjerne ting som blir gjentatt så mange ganger at folk til slutt tror det er en sannhet i det. Vil tro at hadde man drevet seriøs forskning på det, ville det ikke vært noen forskjell. Noen gutter/menn er tette med sin mor, andre med far, andre med svigers, like så med jenter. Å tro at man skal få en bestevenninne hvis man får jente, er litt kunnskapsløst. Like lite garantier finnes det for at far og sønn skal bli bestekompiser og like de samme tingene

Anonymkode: b1fdc...779

[AnonymBruker]

Min datter er veldig "nær" hjemmet selv om hun bor lengst unna, sønnen følger nok mer svigerfamilien. Han hører vi lite fra i forhold til datteren.

Anonymkode: d2737...994

[AnonymBruker]

Jeg har selv en baby-datter, men jeg kan likevel avkrefte at sønnen glemmer familien sin. Vi bor på samme familietomt som hans familie, åtte timer unna min egen familie. 

Anonymkode: 91137...416

[AnonymBruker]

Vi er oftere hos svigers enn hos mine foreldre. Svigermor tar veldig mye kontakt og til tider kan det bli i overkant mye "mas" fra den kanten. Men jeg tenkte på en ting når jeg så det ene svaret om pass av barn feks. Kan det være at det oftere er kvinnen som ordner med det praktiske mtp. barnepass? 

Sånn kjenner jeg det litt her at det er jeg som oftest ordner med pass til barn osv og det blir derfor naturlig for meg å spørre min egen mor også får heller far spørre sin mor. Min mor kan sjelden passe men svigermor stiller opp nesten uansett. Vi har ikke så ofte barnepass enda.. 

Anonymkode: 01c13...c07

[AnonymBruker]

Kona erstatter aldri mor uansett, med mindre det er spesielle grunner. 

Anonymkode: 18a9c...415

[AnonymBruker]

Vi har mest kontakt med mormor, men det tror jeg handler om personlighet. Farmor er ei vanskelig dame og hverken jeg eller mannen min har noe særlig kjemi med henne. Jeg vokste opp med like mye kontakt med begge bestemødre, men det er takket være mamma, pappa var ikke god på å holde kontakten med sin mor.

Anonymkode: 24bc9...858

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter som jeg forguder mer enn noe annet her i verden og jeg håper og tror at når de blir voksne så har vi god og nær kontakt,åssen skal jeg virkelig gå inn for å ha en god tone med min kommende svigerdatter! Det tror jeg har mye å si. Være åpen og ærlig med henne, fortelle henne at hun alltid kan komme til meg hvis de trenger pass osv. Men for alt jeg vet så kan det jo hende at jeg får svigersønnen og 😀 uansett så vil jeg værtfall gå inn for å ikke bli en "svigermonster" 😉

Anonymkode: f560f...6fa

[Carrot]

Jeg har begge kjønn og har like godt forhold til dem begge, den eldste (sønn) er godt opp i tyveårene og etablert med samboer 6 timer unna mens den andre (datter) er nermere men har også partner.

[Gjest hind]

Jeg synes det virker som det som avgjør er avstand til de respektive familiene og hvor dominante og eiesyke moren og partneren hans er. Hvis svigerdatterens foreldre bor i nærheten(og de har et normalt godt forhold til henne) er det veldig ofte de som blir foretrukket. Hvis svigerdatteren er dominant og har et markeringsbehov kan svigermoren bare glemme å få et tett og godt forhold til barnebarna, og det samme gjelder hvis det er svigermoren som har en slik personlighet. 

[Kontormus]

2 minutter siden, hind skrev:

Jeg synes det virker som det som avgjør er avstand til de respektive familiene og hvor dominante og eiesyke moren og partneren hans er. Hvis svigerdatterens foreldre bor i nærheten(og de har et normalt godt forhold til henne) er det veldig ofte de som blir foretrukket. Hvis svigerdatteren er dominant og har et markeringsbehov kan svigermoren bare glemme å få et tett og godt forhold til barnebarna, og det samme gjelder hvis det er svigermoren som har en slik personlighet. 

Ja, det er noe i dette.

Og nå for tiden så skal det konkurreres i omtrent alt, og det handler mye om selvhevdelse. Jeg tenker at denne myten er konstruert av mødre med bare døtre (som en slags "trøst", og at de fleste i utgangspunktet ønsker seg barn av begge kjønn).

Men jeg er også av den oppfatning at kvinnen er direktøren i Familien AS, og er den som har størst innflytelse på det sosiale liv. Da er det lett å favorisere egne foreldre.

Men forutsett at man er i et balansert forhold og er likeverdige, vil jeg tro at familiedynamikk styres av personligheter