Blir småsprø av bonusbarn

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget her greier jeg ikke å ta helt seriøst, tror nok at du overdriver en del. Ingen barn er så hjelpeløse som dette. 

Anonymkode: 9d898...f29

Unntatt det med dobesøk så er mine stebarn også ekstremt hjelpeløse og uhygieniske. De er langt eldre enn ts sine stebarn og tørker aldri opp etter seg hvis de søler. De spiser potetchips så det ligger smuler over alt rundt dem. De har mat rundt munnen etter hvert eneste måltid (snakker ungdomsskolealder her). Putter fingrene i middagen for å skrape opp maten. Klarer altså ikke å spise med kniv og gaffel uten påminnelse ved hver eneste middag! Og likevel kommer hendene oppi. Det er virkelig helt ekstremt. Og det virker jo ikke som noenting hjelper heller. Jeg vet ikke hva mer vi skal gjøre for å endre dette. Så jo, det går visst an.... 

Anonymkode: 89e0b...ed1

[AnonymBruker]

Synes heller ikke det er barna som fortjener tyn her. Jeg hadde mistet all respekt for en mann som ikke lærte barna sine basale ting som dogåing eller å finne mat.

Anonymkode: 34127...174

[AnonymBruker]

Hvis et barn på 10 år tisser på seg så pågår det vel en utredning hos legen? Hvis ikke det er noe fysisk som er galt vil det være nærliggende å tro at det er en reaksjon på psykisk stress, feks i forbindelse med at faren har fått kjæreste? En oppegående voksen skjønner sånt, og vil ta det opp på en rolig måte med faren, anbefale at de sjekker det ut, og kanskje anbefalt at dere skal ta det rolig i forholdet en stund, i tilfelle det er en reaksjon på dette. At en 7-åring kan ha et uhell en gang i blandt og trenger en påminnelse om å gå på do er ikke uvanlig.

Må bare si at hvis du har så store problemer med det du kaller bonusbarn (de er faktisk bare barna til kjæresten din sålenge dere ikke bor sammen) og måten kjæresten din oppdrar dem på så bør du avslutte det forholdet. Barna vil være en viktig del av livet hans i mange år ennå, og når du irritrer deg så mye allerede, hvordan tror du det blir når de blir tenåringer? Eller om dere skulle finne på å flytte sammen? Vil du virkelig være i et forhold der du misliker hans barn så intenst? Det er ikke bra for noen parter.

Anonymkode: 0fc17...1d7

[Gjest GiftMann38]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Ja nå vet jeg at jeg kommer til å få hets. Bring it on, men jeg setter mer pris på konstruktiv kritikk om hvordan jeg kan prøve å takle dette som bonusmor.

Jeg velger å ikke legge meg bort i gubbe og ex'ns måte å oppdra sine barn på. MEN, jeg observerer og ser tegnene på at de er ufattelig bortskjemte. De slipper unna ALLE krav. Og har to foreldre som syr puter oppunder armene deres, og de voksne gjør de mindre enn de er, inkludert besteforeldrene og tanter/onkler. Barna er 7 og 10 år, og jeg opplever at de klarer knapt noen ting.

De går ikke på do alene, de må minnes på det, ellers tisser eller bæsjer de seg ut.

De finner seg aldri mat selv, og går heller sultne, og sutrer, enn å ordne noe selv. Som å finne seg en yoghurt, ta en gulrot før planlagt middag, f.eks.

De rydder aldri. Det de mister/søler/roter bort - blir bare liggende til far plukker/rydder/vasker det opp.

Minsta skifter klær 8 ganger for dagen, så det ligger klær vrengt og slengt rundt i hele huset.

Er jeg så heldig å måtte passe de alene, så spør de hver FEMTE minutt: "hvor er pappa, hvor er pappa, hvor er pappa"... eller "når kommer han tilbake, når kommer han tilbake, når kommer han tilbake"... Og når jeg passer de, får jeg knapt tid til mine egne, da disse to er som en skygge og sitter klamret fast oppi baklomma mi.

Har såklart prøvd å snakke med gubben om dette, men han ser ikke det samme som meg. "De er jo gullungene mine vettu..."...

Så jeg prøver bare å være en tydelig voksen, der jeg har mine små krav som jeg synes kan forventes av disse. Men er redd for sur stemning etterhvert. Vi bor ikke sammen, enda, og kjenner at det kommer jeg til å vente med også. Ellers blir jeg bare ei hushjelp.

Anonymkode: bef0c...7f1

Dette var mye mer nyansert enn overskriften skulle tilsi.

En grei regel når du har bonusbarn er at de følger dine regler i ditt hus. Så får du forklare faren deres at det er sånn det fungerer også.

[Macro]

Jeg hadde latt ungene mine sluppet dette. 

[AnonymBruker]

Kom inn i livet til bonussønnen når han var 3 år. Han bor hos oss annenhver helg og alle skoleferier. Jeg tenkte også å la foreldrene styre oppdragelsen, men det ble sydd puter under armene hans og han er gutt som krever mye grenser og rammer. Når han var 7 år gammel og fortsatt måtte ha hjelp på do så kom jeg på banen. Jeg orket ikke mer og vi ble enige om at jeg skulle bidra i oppdragelsen når han var her. Det ble en wake up-call for foreldrene. På kort tid gikk han på do på egenhånd, sa takk for maten, vasket hender og ansikt etter måltider. Lærte seg litt folkeskikk rett og slett. Han er jo ikke dum, men mammaen og pappaen hans hadde aldri lært han bare. Nå er han en gutt som har klare grenser og rammer i begge hjem og han har det betydelig bedre, han er mer selvstendig og han vet at alt han gjør har forutsetning at han skal rydde opp etter seg og da blir det også betydelig mye mindre konflikter. 

Her må du ta et valg tenker jeg:

Gå fra kjæresten (om dere skal flytte sammen i fremtiden så kommen ingen av dere å trives om du ikke får bidra i oppdragelsen og hverdagen med barna)

snakke med kjæresten din nå og si at du vil ta mer del i livet deres og fungere som en omsorgsperson.

Og at du kommer inn som den strenge stemoren i livet deres bør ikke nødvendigvis være negativt, jeg er den «strenge» personen i stesønnen sitt liv alikevel er det meg han viser mest kjærlighet ovenfor.

Anonymkode: 4da2f...659