AnonymBruker Skrevet 22. september 2018 #1 Skrevet 22. september 2018 Kjenner bare mer og mer på at noe er galt med meg. Har vært hos 2 forskjellige psyk sykepleiere, men har aldri fått noen diagnose. Har dog blitt verre etter jeg var hos dem. Har spurt min fastlege ved 2 anledninger om henvisning til psykolog, men fikk avslag der begge gangene. Humøret mitt er så sinnsykt opp og ned. Jeg kan være blid og høyt oppe en dag og i neste sekund er jeg på den dypeste bunnen. Det skal veldig lite til for at humøret skifter. Jeg er veldig usikker i relasjoner til andre mennesker og jeg er redd for avvisning og kritikk. Kan sitte i flere dager med forferdelige tanker og føle at jeg blir spist opp innvendig. Er veldig var og overanalyserer og tolker andres kroppsspråk, tonefall, hva folk mener med det de sier og gjør osv. Er langt nede 80% av tiden. Anonymkode: 7a0b5...1bf
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #2 Skrevet 23. september 2018 Borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Anonymkode: e1dba...dcd 1
UhmmHæ? Skrevet 23. september 2018 #3 Skrevet 23. september 2018 Det kalles å være menneske. Du trenger bare riktig medisinering av en klok lege. 2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #4 Skrevet 23. september 2018 Paranoid og unnvikende personlighetsforstyrrelse ? Paranoid vil si at du er livredd for hva folk tenker om deg og analyserer alt og tenker det værste om alt blandet annet. Unnvikende er at du holder avstand til folk pga usikkerhet blant annet. Det at du har kraftige humørsvingninger kan komme av personlighetsforstyrrelsen, selvfølgelig blir man nedfor når man begynner å gruble over alt og tenker det værste, så glemmer man det litt og kommer seg ovenpå igjen også tilbake i grublingen. Kanskje finne noen aktiviteter som holder hjernen din aktivisert ? Ellers så kan det også være bipolar f.eks. Kan også hende du bare er sånn som menneske. Anonymkode: 6f553...a79
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #5 Skrevet 23. september 2018 5 timer siden, UhmmHæ? skrev: Det kalles å være menneske. Du trenger bare riktig medisinering av en klok lege. Så du tenker man skal medisinere et friskt menneske? Medisiner bør bare gis når alt annet er prøvd. Anonymkode: 92a99...7e7 1
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #6 Skrevet 23. september 2018 Kjære TS. Det er tydelig at du lider og jeg er derfor betenkt over at legen din ikke henviser deg til spesialisthelsetjenesten. En sykepleier kan ikke sette diagnose, men kan likevel gi deg god hjelp. Jeg vil råde deg til å ta noen timer hos privatpraktiserende psykolog, om du har råd til det. Be om diagnostisering, slik at du har noe å slå i bordet med hos legen. Anonymkode: 92a99...7e7 2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #7 Skrevet 23. september 2018 Hvorfor går du ikke til legen med dette? Anonymkode: e0d24...524
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #8 Skrevet 23. september 2018 Det finnes også gratis psykolog hos nav, som er et lavterskel tilbud dette kan hvert fall være noe fram til du får henvisning til DPS. Gjennom samtaler med disse kan de også ta kontakt med fastlegen din for å purre på at du trenger en henvisning. Anonymkode: 166df...37d
Duckie Skrevet 23. september 2018 #9 Skrevet 23. september 2018 11 hours ago, AnonymBruker said: Borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Anonymkode: e1dba...dcd Man skal være forsiktig med å slenge ut diagnoser på nett, men dette var akkurat det samme jeg tenkte. Kraftig skiftende humør og stor redsel for avvisning er blant de klassiske borderline symptomene. TS, ta opp dette med fastlegen din og hør hva han sier. Forsøk å søk deg inn på DPS igjen, det er oftere lettere å få time om man søker om utredning for spesifikk sykdom fremfor å skulle utrede og behandle "kun" angst og depresjon. 2
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 23. september 2018 #10 Skrevet 23. september 2018 Dette kan også være traumerelatert. Har du opplevd noe veldig ille som barn?
AnonymBruker Skrevet 23. september 2018 #11 Skrevet 23. september 2018 2 timer siden, Jegskulleønskeat skrev: Dette kan også være traumerelatert. Har du opplevd noe veldig ille som barn? Traume er det vel ikke, men min far var ikke alltid så grei. Han fornedret meg alltid foran venner eller andre folk, gjorde narr av meg, var mye sint. Når mine foreldre ble skilt og jeg var hos han annenhver helg ville han ikke ha meg der så jeg ble alltid kjørt til venner så jeg kunne være der. Husker jeg ikke fikk lov til å ta mat når jeg var hos han. Gikk alltid sulten der. Noen ganger spiste jeg ikke fra jeg var på skolen på fredag til jeg kom hjem til mamma på søndag kveld.. Han kunne finne på å ta ut en sjokoladepose foran meg å sitte å spise den opp uten å spørre om jeg ville ha. Han taklet ikke skilsmissen så bra heller så jeg var alltid søppelbøtte og kasteball mellom foreldrene mine. Han truet med å ta liv av dyrene jeg vokste opp med siden mamma gikk fra han. Det var trist og jeg gikk alltid rundt med en frykt om at han skulle gjøre det. Jeg hadde også veldig lite venner når jeg var liten. Var alltid ensom og alene i friminuttene. Var sånn helt frem til jeg ble voksen. Anonymkode: 7a0b5...1bf
MammaMums Skrevet 23. september 2018 #12 Skrevet 23. september 2018 PTSD ? Sjekk det ut.....om det er det som ligger i bånn- da er det god hjelp å få👍👍 Nyere forsking avdekker store steg som kan taes mot bedring 👍
UhmmHæ? Skrevet 23. september 2018 #13 Skrevet 23. september 2018 17 hours ago, AnonymBruker said: Så du tenker man skal medisinere et friskt menneske? Medisiner bør bare gis når alt annet er prøvd. Anonymkode: 92a99...7e7 Meningen i kommentaren min gikk rett over hodet på deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå