Varsle barnevern?

[AnonymBruker]

Er bekymret for barnet til en nær venninne. Han er 11 år. Vokser opp i en ressurssterk familie sett utenfra. Mor og far i jobb, har hus og ting på stell økonomisk. Mor har noen lettere psykiske plager. Far er lite emosjonelt og praktisk tilstede for barnet i det daglige. Foreldrene er glad i barnet, og alle fysiske behov blir godt dekket. 

Denne familien har et voldsomt høyt tempo på festfronten. Mor og far er ekstremt sosiale og rastløse av seg, og har gjester eller fester stort sett hver eneste helg og gjerne et par ganger midt i uken. Det er ofte flere barn tilstede, og barna går da for "lut og kaldt vann". Ofte får ikke 11 åringen lagt seg før seint på natt. De voksne drikker da, men ikke flatfyll eller utagering av noe slag. Opplever ikke at det i seg selv er voldsomme fester, men det blir mye. 

Jeg opplever også at foreldrene neglisjerer barnet sitt og dyrker egne interesser og behov. De gjør sjelden eller aldri noen familieaktiviteter slik vi er vant med. Mor forteller meg at barnet har begynt å slite i hverdagen. Han viser uro, søvnmangel (?), gråter mye, veldig labil.  Kan vise klengete adferd, både på foreldrene og andre. Ellers en fin og hjertevarm gutt som også klarer seg godt på skolen og har mange venner.

Mor har luftet tanken for meg om å gi barnet sovemedisin. Jeg har rådet til at foreldrene bør skjerme barnet mer og gi faste rutiner, men det skjer ikke. Behovet for å feste er større. 

Vi stiler ofte opp og passer barnet i helger. Han har sagt at han skulle ønske foreldrene var som oss, at de aldri gjør noe for hans skyld. Vi som familie tar ofte med barna på aktiviteter, turer, spiller og koser oss sammen både store og små. Selv om vi synes det er koselig at han trives hos oss, gjør det vondt å tenke på at han blir "sett" så lite hjemme. 

Jeg har tenkt på å varsle barnevern, men er usikker på om dette er "ille nok". Ved en undersøkelse vil barnevernet neppe finne grove kritikkverdige forhold, men kanskje kan de få seg en liten vekker om å prioritere annerledes. Samtidig  vil jeg i så fall måtte varsle anonymt, da jeg ikke ønsker å bli fratatt kontakten med barnet. Noe som garantert vil skje om foreldrene skjønner at det er jeg som varslet. Og da blir kanskje ikke henvendelsen tatt så alvorlig. 

Bør jeg varsle eller er det ikke barnets beste i dette tilfellet?

Anonymkode: 75958...014

[AnonymBruker]

Dette er ikke ille nok nei! Ta det heller opp med dem fremfor å varsle barnevernet over lav sko! Hadde du likt det hvis noen gjorde det mot deg?

 

Anonymkode: cf495...a9d

[AnonymBruker]

Fordi de ikke er "slik som dere er vant med det" er det da ikke en barnevernssak!! 

Anonymkode: a4c39...a5d

[Gjest Riverflow]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bekymret for barnet til en nær venninne. Han er 11 år. Vokser opp i en ressurssterk familie sett utenfra. Mor og far i jobb, har hus og ting på stell økonomisk. Mor har noen lettere psykiske plager. Far er lite emosjonelt og praktisk tilstede for barnet i det daglige. Foreldrene er glad i barnet, og alle fysiske behov blir godt dekket. 

Denne familien har et voldsomt høyt tempo på festfronten. Mor og far er ekstremt sosiale og rastløse av seg, og har gjester eller fester stort sett hver eneste helg og gjerne et par ganger midt i uken. Det er ofte flere barn tilstede, og barna går da for "lut og kaldt vann". Ofte får ikke 11 åringen lagt seg før seint på natt. De voksne drikker da, men ikke flatfyll eller utagering av noe slag. Opplever ikke at det i seg selv er voldsomme fester, men det blir mye. 

Jeg opplever også at foreldrene neglisjerer barnet sitt og dyrker egne interesser og behov. De gjør sjelden eller aldri noen familieaktiviteter slik vi er vant med. Mor forteller meg at barnet har begynt å slite i hverdagen. Han viser uro, søvnmangel (?), gråter mye, veldig labil.  Kan vise klengete adferd, både på foreldrene og andre. Ellers en fin og hjertevarm gutt som også klarer seg godt på skolen og har mange venner.

Mor har luftet tanken for meg om å gi barnet sovemedisin. Jeg har rådet til at foreldrene bør skjerme barnet mer og gi faste rutiner, men det skjer ikke. Behovet for å feste er større. 

Vi stiler ofte opp og passer barnet i helger. Han har sagt at han skulle ønske foreldrene var som oss, at de aldri gjør noe for hans skyld. Vi som familie tar ofte med barna på aktiviteter, turer, spiller og koser oss sammen både store og små. Selv om vi synes det er koselig at han trives hos oss, gjør det vondt å tenke på at han blir "sett" så lite hjemme. 

Jeg har tenkt på å varsle barnevern, men er usikker på om dette er "ille nok". Ved en undersøkelse vil barnevernet neppe finne grove kritikkverdige forhold, men kanskje kan de få seg en liten vekker om å prioritere annerledes. Samtidig  vil jeg i så fall måtte varsle anonymt, da jeg ikke ønsker å bli fratatt kontakten med barnet. Noe som garantert vil skje om foreldrene skjønner at det er jeg som varslet. Og da blir kanskje ikke henvendelsen tatt så alvorlig. 

Bør jeg varsle eller er det ikke barnets beste i dette tilfellet?

Anonymkode: 75958...014

Synes du skal varsle barnevernet,du er pliktig når du føler barnet blir neglisjert 

[AnonymBruker]

Forøvrig så skal det sies at når du varsler anonymt viser du også utad hvilken feig person du egentlig er. Varsler du så får du i det minste gjøre det med fullt navn - selvom i dette tilfellet her er helt idiotisk. 

Anonymkode: cf495...a9d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke ille nok nei! Ta det heller opp med dem fremfor å varsle barnevernet over lav sko! Hadde du likt det hvis noen gjorde det mot deg?

 

Anonymkode: cf495...a9d

De skal ikke fortelle slike ting til foreldrene. Er man bekymret, sender en bekymringsmelding, så ser barnevernet på saken.

Er du så naiv at du tror at foreldrene vil endre seg fordi ts snakker med dem? Det kan istedet gjøre vondt verre.

Anonymkode: d84b1...2ed

[AnonymBruker]

Du kan jo prate med skolen til ungen f.eks. før du prater med barnevernet. Har man først fått barn så må man følge dem opp skikkelig, selv om det er mye morsommere å feste.

Anonymkode: 2b1e9...067

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forøvrig så skal det sies at når du varsler anonymt viser du også utad hvilken feig person du egentlig er. Varsler du så får du i det minste gjøre det med fullt navn - selvom i dette tilfellet her er helt idiotisk. 

Anonymkode: cf495...a9d

Gi deg. Selvsagt skal ts varsle anonymt. Det skulle bare mangle. 

Anonymkode: d84b1...2ed

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke ille nok nei! Ta det heller opp med dem fremfor å varsle barnevernet over lav sko! Hadde du likt det hvis noen gjorde det mot deg?

 

Anonymkode: cf495...a9d

Har tatt det opp med dem, og familien blir diskutert i "nabolaget". Har tenkt på saken en lang stund, og varsler ikke over en lav sko. Også derfor jeg spør om innspill her. Jeg ville selv ikke likt om mitt barn slet i økende grad psykisk og  var tilstede på voksenfester med alkohol 3-4 ganger hver uke. Ofte er han i seng ved 2-3 tiden selv om det er skole dagen etter. 

TS

Anonymkode: 75958...014

[AnonymBruker]

Den var vanskelig.. Sannsynligheten for at vanskene hans stammer fra foreldrenes atferd er stor. De velger å ikke høre på velmente råd. 

Enig i at hvis du melder så må det skje anonymt, men innbiller meg at du kanskje blir "busta" hvis mor gjenkjenner bekymringene dine. 

Hvis du vet at de skal drikke og barnet skal være hjemme, så kan du ringe anonymt til politiet eller barnevernvakta. Si noe sånn som at "nå holder de på igjen. Foreldrene drikker og koser seg, ungen gråter på rommet sitt. Sånn er det hver helg, den ungen sover ikke når de drikker og det gjør de hver helg". Si at du er veldig bekymret for barnet! Bare gjør det litt "nabokjerringaktig".

Hvis mor sier noe om at hun ble meldt til bv kan man faktisk se for seg at du blir litt indignert på hennes vegne. Kanskje du tilbyr deg å ha barnet på overnatting hver eneste gang de skal drikke alkohol, slik at de kan fortelle det til bv at barnet faktisk ikke er i samme hjem som dem når de fester? Hvis barnet forteller mer om hvordan der er hjemme kan der jo plutselig hende at det skal være 50/50 hos dere, og at bv betaler.. Eller at det skal bo hos dere permanent. 

 

Anonymkode: afc2e...0f5

[Gjest Riverflow]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forøvrig så skal det sies at når du varsler anonymt viser du også utad hvilken feig person du egentlig er. Varsler du så får du i det minste gjøre det med fullt navn - selvom i dette tilfellet her er helt idiotisk. 

Anonymkode: cf495...a9d

Hvorfor er det idiotisk? Tenker du barnets beste? Er ikke foreldrevern husk

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forøvrig så skal det sies at når du varsler anonymt viser du også utad hvilken feig person du egentlig er. Varsler du så får du i det minste gjøre det med fullt navn - selvom i dette tilfellet her er helt idiotisk. 

Anonymkode: cf495...a9d

Jeg anser meg ikke som en feig person, men trår varsomt i dette terrenget. Ville synes det var veldig trist om kontakten med gutten opphørte, da han trenger stabile voksenpersoner rundt seg, og vi er glad i ham. 

TS

Anonymkode: 75958...014

[Gjest Kristina S.]

Jeg synes du tenker riktig her, TS. At du ønsker å trå varsomt for å ikke miste kontakten med barnet, men allikevel varsle på et vis, anonymt. Du nevnte at familien blir diskutert i nabolaget, hva mente du der? Er det andre som har vurdert å varsle?

[Gjest Albbas]

Helt klart, ja. Du ser et barn som har det vanskelig, med foreldre som ikke greier å følge det opp tilstrekkelig. Da er det viktig å varsle noen, og for deg er barnevernet det naturlige stedet å varsle. Det er ikke slik at det bare er grov omsorgssvikt og åpenbare overtakelsessaker som bør meldes. Barnevernet kan trå til med støtte og veiledning for familien, hvis det er det de trenger. 

[Gjest Mass]

Velmente råd fungerer ikke. Og siden mor er såpass fortrolig med deg og deler informasjon så gir det meg et inntrykk av at de overhodet ikke vet hva dere faktisk mener om deres livsførsel. 

Prøv direkte konfrontasjon, du. Når mor kommer for å lufte problemene barnet hennes har - som følge av deres livsførsel. Hvor du virkelig tar dette for deg og deler hva du egentlig mener og ditt perspektiv på denne saken. Ja, du kan nok regne med brutt kontakt, enten over en lang tid eller permanent, men da har du hvertfall truffet der det bør treffes og "kamelen i rommet" blir belyst.

Regner egentlig med at du ikke kommer til å gjøre det, men velmente råd fungerer ikke. At du ikke viser hva du faktisk mener blir som et stille samtykkelse for dem. 

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anser meg ikke som en feig person, men trår varsomt i dette terrenget. Ville synes det var veldig trist om kontakten med gutten opphørte, da han trenger stabile voksenpersoner rundt seg, og vi er glad i ham. 

TS

Anonymkode: 75958...014

Det høres ut som at dere er ressurspersoner for denne gutten. Det er kjempebra. 

Slik jeg leser innlegget ditt prioriterer ikke foreldre å stimulere guttens sosiale liv. Har han noen aktiviteter ? Og de har ingen/lite  familietid sammen?  Og han mangler rutiner?

Har han venner? Har han hobby han følges opp til? Har han rutiner i ukedagene ? 

 

[AnonymBruker]

Hva med familievernkontor? Snakk med gutten å spørr om han vil kunne snakke med noen om dette.. da går det gjennom han OG deg at foreldre blir kontaktet. Familievernkontor er kun for å hjelpe familier.

Anonymkode: 7d29c...8eb

[mortilen]

Hadde ringt barevernet og forhørt meg rett og slett.. Du har en bekymring, så den hadde jeg tatt på alvor. Det høres ut som barnet ikke har det godt og trenger å bli sett. Sånn du beskriver så mener jeg at det er grunn til bekymring. Omsorgssvikt kommer i mange former, og barnevernet vil aldri ta fra disse foreldrene barnet, men kanske de vil bli tilbudt litt foreldreveiledning. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sendt bekymringsmelding. 

Jeg føler folk misforstår barnevernets tiltak med tanker som «er det ille nok». Dette er det barnevernets mottak som vurderer når meldingen kommer inn. Dessuten vil kanskje barnevernet kunne hjelpe raskere og med mildere tiltak hvis situasjonen ikke er «ille» allerede. 

 

Anonymkode: 777ac...4c3

[AnonymBruker]

HVORFOR er det noen i denne tråden som mener at dette ikke er bekymringsverdig å melde til BV? Selvsagt er det bekymringsverdig. Ingen barn skal leve under slike omstendigheter. Lurer nesten på om noen av dere foreldre, faktisk er som foreldrene til det barnet?? 

Så bra at gutten har en så ressurssterk «reserve» familie som han kan være til, og være med på aktiviteter. Dere gjør en utrolig god jobb som bryr dere. Jeg er sikker på at denne gutten setter stor pris på det:)

Anonymkode: 82c0e...95f