Jeg fortrengte voldtekten

[Gjest Jegskulleønskeat]

Mange ufølsomme svar her!

Jeg vil også bare sende deg masse kjærlighet❤️❤️ Jeg forstår virkelig at dette er tøft, men jeg vil råde og anbefale deg til å gå i terapi. Først alene, så med sønnen din. En dag må han få vite hvorfor. Da tror jeg han vil tilgi- for han vil forstå at det ikke handlet om han personlig. 

Jeg synes denne saken er dypt tragisk. Vondt for gutten, og vondt for deg. Likevel, han er voksen og fortjener å vite sannheten. Han trenger en forklaring på dette. Og du trenger hjelp til å bearbeide traumet. Sender deg masse gode klemmer, og varm omtanke. ❤️❤️

[AnonymBruker]

Jeg tror i hvert fall at det ikke er bra å si til denne gutten at han ble overlatt alene til sin far som voldtok moren og at moren derfor ikke har villet ha noe med gutten å gjøre. Han trenger absolutt ikke å høre at han har vokst opp med en far og at grunnen til at moren har vært fraværende er pga voldtekt. 

Dette er en far som har gjort noe grusomt mot TS og hun ble gravid og fikk barn. Men, så har han da vært en far for denne gutten i alle år, så han har tatt ansvaret med å oppfostre en gutt som nå har blitt en ung mann.

TS. Det kan virke som sønnen din er en god person til tross for hvordan han kom til. Du burde virkelig møte han på dette og gå i terapi og forsone deg med hva som skjedde og legge det bak deg og ta bort de vonde følelsene fra den gang.

Du har to barn som har en bror. De har også rett på å bli kjent med hverandre. 

Jeg håper du kan få støtte og hjelp fra mannen din også slik at det ordner seg, både for dere og for gutten. 

Anonymkode: 8d496...7e3

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror i hvert fall at det ikke er bra å si til denne gutten at han ble overlatt alene til sin far som voldtok moren og at moren derfor ikke har villet ha noe med gutten å gjøre. Han trenger absolutt ikke å høre at han har vokst opp med en far og at grunnen til at moren har vært fraværende er pga voldtekt. 

Dette er en far som har gjort noe grusomt mot TS og hun ble gravid og fikk barn. Men, så har han da vært en far for denne gutten i alle år, så han har tatt ansvaret med å oppfostre en gutt som nå har blitt en ung mann.

TS. Det kan virke som sønnen din er en god person til tross for hvordan han kom til. Du burde virkelig møte han på dette og gå i terapi og forsone deg med hva som skjedde og legge det bak deg og ta bort de vonde følelsene fra den gang.

Du har to barn som har en bror. De har også rett på å bli kjent med hverandre. 

Jeg håper du kan få støtte og hjelp fra mannen din også slik at det ordner seg, både for dere og for gutten. 

Anonymkode: 8d496...7e3

Hadde jeg personlig vært denne gutten så hadde jeg foretrukket å få vite sannheten. Ja, det hadde vært ufattelig smertefullt, men samtidig hadde jeg fått en forklaring på at det ikke var meg det var noe galt med, at det ikke var min skyld. Det er også lettere å forholde seg til noe når man vet hvorfor ting er som de er. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, loveli skrev:

Sorry, men hvis man føler slik avsky for barnet, så tar man abort!!! 

Men leste du ikke at hun fortrengte graviditeten?

Anonymkode: 50590...df3

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Hadde jeg personlig vært denne gutten så hadde jeg foretrukket å få vite sannheten. Ja, det hadde vært ufattelig smertefullt, men samtidig hadde jeg fått en forklaring på at det ikke var meg det var noe galt med, at det ikke var min skyld. Det er også lettere å forholde seg til noe når man vet hvorfor ting er som de er. 

Utfordringen med det er jo at han kan få et nytt og negativt syn på faren sin, og at det til syvende og sist blir bare tap for han. Men ja, kanskje en gang i fremtiden.

Det virker som han har blitt en flott ung mann, som lengter så etter sin mor at han faktisk foreslår at de skal prøve terapi. Mor er den voksne her, og bør virkelig ta tak i seg selv for å få dette til å fungere.

Stakkars gutt!

Anonymkode: e6343...701

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

hvordan du som mor ikke kan stille opp for ditt barn, som du valgte å gi liv til

Hun VALGTE IKKE å gi liv til ham, hun visste ikke engang at hun var gravid. Synes det er helt utrolig at mange uttaler seg så bastant her. Dette er en helt ekstrem situasjon, og jeg kan absolutt ikke tro at de som har svart her vet noe som helst om å måtte føde et barn etter en voldtekt. Jeg har lest mye om slike saker fra utlandet, mye voldtekter under krig og dermed mange barn som blir født etter voldtekt. De fleste mødrene klarer ikke å ta seg av barnet på en skikkelig måte, mødrene er totalt traumatisert etter grove voldtekter, og barnet blir en evig påminnelse om traumene de har gjennomgått. En tragedie hele greia, barnet er helt uskyldig i farens handlinger og mødrene klarer ikke å elske barnet som er født, det minner dem for mye om den/ de skrekkelige hendelsene. Men for all del, ikke del dette med din sønn, jeg setter ærlighet veldig høyt,men ikke når ærlighet kan føre til selvmord. Det må være ekstremt forferdelig å få vite at man ble til under grov vold, som er voldtekt er.

Anonymkode: 50590...df3

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Utfordringen med det er jo at han kan få et nytt og negativt syn på faren sin, og at det til syvende og sist blir bare tap for han. Men ja, kanskje en gang i fremtiden.

Det virker som han har blitt en flott ung mann, som lengter så etter sin mor at han faktisk foreslår at de skal prøve terapi. Mor er den voksne her, og bør virkelig ta tak i seg selv for å få dette til å fungere.

Stakkars gutt!

Anonymkode: e6343...701

Ja, han hadde nok blitt redd om han hadde fått vite det om sin far. Jeg håper virkelig ikke gutten har blitt utsatt for noe der. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utfordringen med det er jo at han kan få et nytt og negativt syn på faren sin, og at det til syvende og sist blir bare tap for han. Men ja, kanskje en gang i fremtiden.

Det virker som han har blitt en flott ung mann, som lengter så etter sin mor at han faktisk foreslår at de skal prøve terapi. Mor er den voksne her, og bør virkelig ta tak i seg selv for å få dette til å fungere.

Stakkars gutt!

Anonymkode: e6343...701

Slik jeg forstod det så var det voldtektsmannen, altså far til gutten, som foreslo terapi?

Anonymkode: 50590...df3

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun VALGTE IKKE å gi liv til ham, hun visste ikke engang at hun var gravid. Synes det er helt utrolig at mange uttaler seg så bastant her. Dette er en helt ekstrem situasjon, og jeg kan absolutt ikke tro at de som har svart her vet noe som helst om å måtte føde et barn etter en voldtekt. Jeg har lest mye om slike saker fra utlandet, mye voldtekter under krig og dermed mange barn som blir født etter voldtekt. De fleste mødrene klarer ikke å ta seg av barnet på en skikkelig måte, mødrene er totalt traumatisert etter grove voldtekter, og barnet blir en evig påminnelse om traumene de har gjennomgått. En tragedie hele greia, barnet er helt uskyldig i farens handlinger og mødrene klarer ikke å elske barnet som er født, det minner dem for mye om den/ de skrekkelige hendelsene. Men for all del, ikke del dette med din sønn, jeg setter ærlighet veldig høyt,men ikke når ærlighet kan føre til selvmord. Det må være ekstremt forferdelig å få vite at man ble til under grov vold, som er voldtekt er.

Anonymkode: 50590...df3

Jeg er veldig enig med mye av det du sier. Det er en situasjon man ikke kan sette seg inn i med mindre man har vært der. Stakkars dame.

Jeg vet ikke hva som er verst, å få vite sannheten eller å tro hele livet at man er uelsket, uønsket, hatet, mislikt og forlatt fordi det er noe galt med en selv. Jeg hadde ønsket å vite det, for da kunne jeg jobbet meg gjennom skyldfølelsen fremfor å bli spist opp av følelsen av verdiløshet. Samtidig er jeg ikke helsepersonell, så vil råde TS til å ta kontakt med psykolog og ta der deretter. Kanskje kan det bli sagt i samråd med profesjonelle? Slik at mor og gutten får oppfølgning før og etter? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Har gutten bodd hele livet hos faren? Eller har han også vært i fosterhjem?

Dette minner meg veldig på en historie som kunne ha passet til en 17 år gammel gutt jeg kjenner. Mora dro tidlig, og selv om han nå er en velfungerende gutt med kjærlighet i livet, så sliter han med tanken på å ikke vite noe fra si mor, med at hun valgte han vekk uten at han vet hvorfor. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg forstod det så var det voldtektsmannen, altså far til gutten, som foreslo terapi?

Anonymkode: 50590...df3

Hvordan leser du det ut fra denne setningen: " I tillegg vil «Ola» møte meg igjen. Han han har foreslått at vi prøver terapi. Men jeg er ikke interessert i det."

Anonymkode: e6343...701

[AnonymBruker]

Synes ikke noe om at gud og hvermann skal drøfte noe så alvorlig her inne. Kommentarene er jo til å få hakeslepp av, for å si det mildt, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at de kan være til ts og barnets beste. Søk profesjonell hjelp, ts. Ønsker deg alt godt❤

Anonymkode: 65175...43d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke noe om at gud og hvermann skal drøfte noe så alvorlig her inne. Kommentarene er jo til å få hakeslepp av, for å si det mildt, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at de kan være til ts og barnets beste. Søk profesjonell hjelp, ts. Ønsker deg alt godt❤

Anonymkode: 65175...43d

Da burde hun ikke laget denne tråden heller.

Anonymkode: dd7f0...77d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da burde hun ikke laget denne tråden heller.

Anonymkode: dd7f0...77d

Det er lov å bruke huet og ikke hive seg på alle tråder

Anonymkode: 65175...43d

[AnonymBruker]

Forferdelig situasjon ts..

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, virkelig. Og jeg føler med gutten oppi dette. Og du skal ikke tvinges av noen til å ha et forhold til gutten, om det ikke er det du vil. Jeg tror virkelig ikke det er til det beste for gutten, å ha kontakt med en mor som får angstanfall, og har lyst til å spy hver gang hun ser han, da tror jeg han har bedre av å ikke vite av henne. 

Jeg syns du skal gå i terapi, alene, å prøve å bearbeide hendelsen, med en profesjonell. Kanskje de har noen råd om hva som er til det beste for dere begge. 

Jeg hadde selv ikke ønsker i en alder av 17, å skulle forholde meg til en person som bare følte forakt hver gang vi møtes. Mener dere virkelig at det er det beste, at ts skal bite tennene sammen, å bare møte han, late som om hun ikke blir minnet på det? 

Sender deg en stor klem. Mange gode tanker til dere begge, i denne saken er det to uskyldige offer..

 

Anonymkode: fe5c5...e31

[AnonymBruker]

Synes synd på både deg og sønnen din 😰 Vet han hvorfor du holder avstand, hvorfor tingene er som de er? Dere bør absolutt få hjelp og gå i terapi begge to, men hver for dere. Så kanskje det kan åpne for terapi sammen senere, hvem vet, men det tar dere da og ikke nå med en gang. Du må uansett få hjelp, og sønnen din bør snakke med noen og få hjelp han også, dette kan også ødelegge han mer og mer. Dette er verken din eller guttens skyld, men guttens far. Både du og gutten er ofre, og dere bør få individuell hjelp i forhold til det. 

Anonymkode: 1671c...1ec

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS? 

Anonymkode: 1c250...639

[AnonymBruker]

Du må uansett gå i terapi. For reagerer du så kraftig, så trenger du virkelig hjelp. Samme om du skal møte sønnen din igjen eller ikke.

Jeg har selv blitt voldtatt mange ganger som barn. Har møtt voldtektsmannen noen ganger i voksen alder. Og det har jeg taklet helt fint. Jeg skjønner virkelig ikke ditt valg. Og det store offeret her, er din sønn. 

Anonymkode: ce777...ec3

[AnonymBruker]

På 23.9.2018 den 13.20, Gjest Jegskulleønskeat skrev:

Hadde jeg personlig vært denne gutten så hadde jeg foretrukket å få vite sannheten. Ja, det hadde vært ufattelig smertefullt, men samtidig hadde jeg fått en forklaring på at det ikke var meg det var noe galt med, at det ikke var min skyld. Det er også lettere å forholde seg til noe når man vet hvorfor ting er som de er. 

Er du sikker på det? Hadde det ikke på noen måte vært bedre å forholde seg til at din mor er en "ufølsom drittkjerring" enn å vite at man selv er resultatet av en voldtekt? 

Joda, det forklarer ting, men hvordan går det utover selvfølelsen? Hvordan går det utover relasjonen til den eneste forelderen han i praksis har? 

Av og til er det best å tie. Konsekvensene av å forklare seg kan være vondere enn det man allerede har lært seg å forholde seg til, selv om det er noe sårt. 

Jeg ble presset av min familie til å fortelle mitt eget barn om hvorfor relasjonen mellom meg og hans far var vanskelig. De mente at han burde og trengte å høre min versjon, for fars versjon var det ikke lagt skjul på. Han fortalte høylydt og vidt hvilket fælt menneske jeg er. 

Det kom ingenting godt ut av å fortelle min versjon. Så lenge far slengte dritt om meg ble det mest oppfattet som ufint støy. At jeg fortalte min versjon medførte at det ble en slags mental krig, der barnet måtte velge mellom hvem det trodde på. 

Det var DA situasjonen ble vanskelig for barnet å håndtere. Først da følte barnet at det måtte velge mellom oss. Da ble heller ikke fars versjon ufint støy lenger, men et krav om å tro på det, eller tro på meg. 

Jeg angrer på at jeg lot meg presse til å gi min versjon. Det gjorde alt vanskeligere for barnet. Det taklet forsåvidt at far slengte dritt om meg. Kunne liksom bare mentalt tenke "Jada, har hørt det, men..." Å få min versjon, som er totalt ulik, og bent frem en beretning om en mann som ikke bare har vært ufin, men en mann jeg måtte rømme fra, og fremdeles er livredd, men at jeg har holdt alt inne for at barnet skulle få ha SIN relasjon til far, okke som i forhold til mine tanker og følelser, det satte barnet vårt i en lojalitetskrise. 

Vi har begge løyet for barnet. Det er hva som står igjen av å være ærlig. 

Noen ganger er det bedre å tie. 

Anonymkode: ee1e8...b94