Jeg fortrengte voldtekten

[AnonymBruker]

Etter å ha lest historien til han som fikk et barn som ikke var hans. Og der hans kone påstår å blitt voldtatt tar jeg mot til meg å skriver min historie. Man kan faktisk fortrenge en graviditet. 

Jeg fortrengte en graviditet etter jeg ble voldtatt av en bekjent på nachspill. Jeg er litt lubben fra før så var lett å skjule/overse hva som vokste i magen min. Den forakten jeg kjente mot barnet som vokste i meg var altoppslukende. En uke etter at jeg kom hjem fra føden klarte jeg ikke mere. Pakket utstyret til ungen og ungen, heiv alt i en taxi å kjørte til faren å ba han ta vare på avkommet sitt. Jeg følte på ingen måte at barnet var en del av meg. Jeg flyttet nesten 100 mil en mnd etterpå og begynte å studere. 

Dette er nå 17 år siden. I dag har jeg en master, er gift og har to barn på 8 og snart 10 år som jeg forguder over alt på jord. Jeg angrer ikke på valget jeg gjordet for 17 år siden. Jeg føler at jeg bare har to barn. Den eldste vedkommer meg ikke. 

For 4 mnd siden begynte faren til min eldste igjen å sende meg SMS. Om at  «Ola» ville treffe moren sin. ( Dette har skjedd med gjevne mellomrom gjennom årene.)

For 2 mnd siden ga jeg etter. Det endte selvfølgelig med forferdelse der jeg ender opp med å få et angstanfall og bare må trekke meg ut av situasjonen. Gutten er 17 år. Bare 2 år yngre enn hva faren var da han voldtok meg. Han er i tillegg sin far opp av dage på utsiden, men virker som en snill gutt ellers. 

Men følelsene mine har ikke forandret seg. Jeg føler fremdeles bare avsky mot mitt eldste barn. Jeg klarer på ingen måte og fremprovosere noen gode følelser. I tillegg vil «Ola» møte meg igjen. Han han har foreslått at vi prøver terapi. Men jeg er ikke interessert i det. Jeg er ikke interessert i å ha kontakt med han. Hva skal jeg gjøre for å få han til å forstå dette???? 

Forstår at han er desperat etter å bli kjent med sin mor, men jeg kan ikke være den personen han ønsker og lengter etter.

Noen som har vært ut for det samme?? 

Anonymkode: b8c86...c67

[AnonymBruker]

Her høres det ut som du trenger terapi uavhengig av om du vil ha kontakt med barnet. Hva vet barnet om hvordan han ble til?

Og masse kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: 7b714...895

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har behov for hjelp og terapi for å komme over denne grusomme hendelsen tidligere i livet ditt. Jeg anbefaler virkelig at du kontakter en psykolog som kan hjelpe deg å bearbeide disse traumene. Dette er viktig for din mentale helse - ikke bare for en eventuell relasjon til din sønn senere  Få hjelp med dine traumer, alene først. Så kan du se etterpå hva fremtiden bringer! 

Anonymkode: eaf59...40a

[Rotemor]

Mannen din kjenner deg godt. Hva mener han om situasjonen?

[vintage]

Vet gutten hvorfor du sliter så med å ha noe med han å gjøre?

Får fryktelig vondt av han, kjenner jeg. Han er helt uskyldig i dette.

[AnonymBruker]

Får utrolig vondt av gutten som er helt uskyldig oppi alt dette. Du var uskyldig i måten barnet ble unnfanget på men valgene du har tatt/ eller ikke tatt har vært opp til deg i ettertid. Jeg har selv blitt voldtatt så er ikke det at jeg ikke forstår forsvarsmekanisme, men her har du stikket hodet i sanden til de grader og det over mange år. Søk hjelp til å sortere tankene og bearbeide følelsene og se situasjonen fra et større perspektiv. Nå er jeg kanskje preget av at jeg kjenner en som tok selvmord etter å ha funnet ut av han var et produkt av en voldtekt så håper dere går varsomt frem iforhold til gutten, uansett hva det ender opp med. 

Anonymkode: 243ab...125

[AnonymBruker]

Så leit at du har gått igjennom det du har ❤️men, Du må ha hjelp, dette er på ingen måte sønnen din sin feil, får virkelig vondt av han. I tillegg lar du han bo med en voldtektsmann?

Sorry, men når det kommer til uskyldige barn så må man nesten sette seg selv til side, skaffe den nødvendige hjelpen man trenger og ta hånd om barnet.

Du må jobbe med å skille mellom voldtektsmannen og barnet ditt, tross det kan være utrolig tøft. Det er ikke din skyld at du ble voldtatt, men heller ikke sønnen din sin skyld. 

Vet om en som ble gravid etter en voldtekt,  beholdt barnet og gikk i terapi. 

Anonymkode: 39362...fa8

[AnonymBruker]

Og dette velger du "å dele" her. Du må da etter 17 år få snakket med noen eksperter innen feltet. Finn deg en dyktig psykolog som har erfaring med familieterapi, og som har hjulpet folk "som har vært ute for det samme" før.  Selvfølgelig treffer du ingen her som offentlig vil dele noen erfaringer. Og ikke utlever deg selv, din familie og din sønn på denne måten. Jeg håper selvsagt dette er oppspinn og "en historie fra virkeligheten i Hjemmet", men det finns jo folk som opplever litt av hvert gjennom livet. Jeg tror ikke din historie kan hjelpe dem, eller de deg. Oppsøk proffene. 

Anonymkode: df477...148

[AnonymBruker]

Om dette er en sann historie, så må jeg nesten gråte. Synes så synd på dette uskyldige barnet som er fratatt sin morskjærlighet og tilhørighet. Ingen kan erstatte en mor. Hva må ikke denne uskyldige gutten lide under å være uønsket og forkastet. Stakkars stakkars ulykkelige og uheldige gutt. Mangel på kjærlighet og tilhørighet er det verste et menneske kan oppleve. 😢

Vær så snill å ikke forkast dette barnet som er den mest uskyldige i alt dette. Ikke gjør noe som du vil angre på. Han er ditt kjøtt og blod og er ikke sin far på noen måte. Men han er ditt barn og  din nærmeste slekt.

Anonymkode: c2e75...a1c

[Jordbæra]

Syns det er så ugreit som det kan få blitt med mennesker som sliter sterkt med noe og nekter å skaffe seg hjelp for det. Har du ikke søkt hjelp eller nok hjelp så syns jeg faktisk ikke synd på deg. Tenker du i det hele tatt på et barn som føler seg uønsket? Tenker du som voksen kun på deg selv?

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg kjempegodt, TS. Selv om barnet er uskyldig så er det fortsatt et resultat av en grotesk handling fra et annet menneske. Et menneske du ikke ville fått barn med på en naturlig måte. Et menneske som tvang seg på deg på verst tenkelig måte. Dette barnet ville jo blitt en konstant påminnelse av voldtekten for deg, uansett hvor mye terapi. Du ville alltid vist hvordan dette barnet ble unnfanget. Jeg synes du bør be overgriperen din om å fortelle sønnen sin sannheten om hvorfor han er til og hvorfor du ikke ønsker kontakt. Du skal absolutt på ingen måte ha dårlig samvittighet for å ha kuttet denne vonde delen ut av livet ditt. Ikke la folk her inne ødelegge dette. De er ikke deg. Mannfolk kutter ut barna sine hele tiden av helt syke grunner som at dem ikke ønsker å være far og dermed lar dem kun vokse opp med mor. Du har jo en god grunn. Dette er jo ikke ditt barn, fu bare bærte det fram for en overgriper. Du ser ikke på denne personen som din sønn, han er heller ikke det selv om du har født han. Han er et resultst av en voldtekt, en grusom handling,  en konstant påminnelse av noe vondt. Få faren til bsrnet til å forklare og så kutter du dem helt ut. Fortsett livet ditt med god samvittighet sammen med både man og barn du har valgt selv å ha i livet ditt, ikke mennesker som har tvunget seg på deg. 

Anonymkode: 5fa78...d14

[Yuumi]

Her har jeg ikke noen forståelse for deg, TS. Det er synd at du ble voldtatt, og det burde aldri ha skjedd. Men det du gjør mot denne gutten føles for meg som et annet slags overgrep. Du lot mannen som voldtok deg oppdra barnet ditt, du velger bevisst å unngå sønnen din og har gjort det de siste 17 årene. 
Denne gutten er helt uskyldig, og om du har fortrengt gravidtiteten og valgt å ikke ta abort så er det på deg. 

Det du har gjort er forferdelig. Det syntes jeg faktisk. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg kjempegodt, TS. Selv om barnet er uskyldig så er det fortsatt et resultat av en grotesk handling fra et annet menneske. Et menneske du ikke ville fått barn med på en naturlig måte. Et menneske som tvang seg på deg på verst tenkelig måte. Dette barnet ville jo blitt en konstant påminnelse av voldtekten for deg, uansett hvor mye terapi. Du ville alltid vist hvordan dette barnet ble unnfanget. Jeg synes du bør be overgriperen din om å fortelle sønnen sin sannheten om hvorfor han er til og hvorfor du ikke ønsker kontakt. Du skal absolutt på ingen måte ha dårlig samvittighet for å ha kuttet denne vonde delen ut av livet ditt. Ikke la folk her inne ødelegge dette. De er ikke deg. Mannfolk kutter ut barna sine hele tiden av helt syke grunner som at dem ikke ønsker å være far og dermed lar dem kun vokse opp med mor. Du har jo en god grunn. Dette er jo ikke ditt barn, fu bare bærte det fram for en overgriper. Du ser ikke på denne personen som din sønn, han er heller ikke det selv om du har født han. Han er et resultst av en voldtekt, en grusom handling,  en konstant påminnelse av noe vondt. Få faren til bsrnet til å forklare og så kutter du dem helt ut. Fortsett livet ditt med god samvittighet sammen med både man og barn du har valgt selv å ha i livet ditt, ikke mennesker som har tvunget seg på deg. 

Anonymkode: 5fa78...d14

Dette må være noe av det aller verste jeg har lest her inne! 😡

Anonymkode: e6343...701

[Apekatten]

Stakkars sønnen din som ikke kan noe for hvordan han ble til, og som står midt oppi dette.. 

[Gjest loveli]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg kjempegodt, TS. Selv om barnet er uskyldig så er det fortsatt et resultat av en grotesk handling fra et annet menneske. Et menneske du ikke ville fått barn med på en naturlig måte. Et menneske som tvang seg på deg på verst tenkelig måte. Dette barnet ville jo blitt en konstant påminnelse av voldtekten for deg, uansett hvor mye terapi. Du ville alltid vist hvordan dette barnet ble unnfanget. Jeg synes du bør be overgriperen din om å fortelle sønnen sin sannheten om hvorfor han er til og hvorfor du ikke ønsker kontakt. Du skal absolutt på ingen måte ha dårlig samvittighet for å ha kuttet denne vonde delen ut av livet ditt. Ikke la folk her inne ødelegge dette. De er ikke deg. Mannfolk kutter ut barna sine hele tiden av helt syke grunner som at dem ikke ønsker å være far og dermed lar dem kun vokse opp med mor. Du har jo en god grunn. Dette er jo ikke ditt barn, fu bare bærte det fram for en overgriper. Du ser ikke på denne personen som din sønn, han er heller ikke det selv om du har født han. Han er et resultst av en voldtekt, en grusom handling,  en konstant påminnelse av noe vondt. Få faren til bsrnet til å forklare og så kutter du dem helt ut. Fortsett livet ditt med god samvittighet sammen med både man og barn du har valgt selv å ha i livet ditt, ikke mennesker som har tvunget seg på deg. 

Anonymkode: 5fa78...d14

Sorry, men hvis man føler slik avsky for barnet, så tar man abort!!! 

[Gjest Newroz]

Syns det er utrolig modent og flott gjort av sønnen din å foreslå at dere går i terapi.

Jeg syns for det første du bør oppsøke profesjonell hjelp så du får hjelp til å takle dette, og innse realiteten: du har en sønn, og denne sønnen har et behov for å bli kjent med sin mor. Det vil være tøft for deg, men tenk så tøft det er for denne sønnen - han er bare 17 år, og har en mor som ikke vil vite av ham. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som denne sønnen har vokst opp til å bli en flott ung mann! Men han bærer sannsynligvis på en dyp sorg...

Å ikke velge abort er også et valg. Fortrenge eller ei. Dette er sannsynligvis 18 år siden. Både du - men i all hovedsak din sønn - fortjener å leve videre uten traumer fra fortiden. Du valgte å gi ham livet, i det du ikke valgte abort. Fortrenge eller ei, det er det som er fakta...

Når det har gått 18 år burde man ha kommet seg såpass at man enten har kommet over at man ble voldtatt eller at man ihvertfall har hatt fornuft nok til å søke hjelp. Jeg sier ikke at voldtekt ikke er en forferdelig opplevelse! Men nettopp derfor må man jobbe med seg selv og komme videre.

Hvorfor i all verden blir man ikke med når ens 17 år gamle sønn er mer voksen enn en selv, og faktisk foreslår terapi for dere begge sånn at han kan ha en relasjon til deg? Det er mer enn jeg klarer å forstå.... Også lurer jeg litt på hvordan TS klarer å være "ordentlig" mor for de to andre barna sine når hun tydeligvis bærer på så store traumer fra fortiden...

Anonymkode: 90d46...611

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dette er en sann historie, så må jeg nesten gråte. Synes så synd på dette uskyldige barnet som er fratatt sin morskjærlighet og tilhørighet. Ingen kan erstatte en mor. Hva må ikke denne uskyldige gutten lide under å være uønsket og forkastet. Stakkars stakkars ulykkelige og uheldige gutt. Mangel på kjærlighet og tilhørighet er det verste et menneske kan oppleve. 😢

Vær så snill å ikke forkast dette barnet som er den mest uskyldige i alt dette. Ikke gjør noe som du vil angre på. Han er ditt kjøtt og blod og er ikke sin far på noen måte. Men han er ditt barn og  din nærmeste slekt.

Anonymkode: c2e75...a1c

Uff, hvis dette er sant, så kan jeg ikke gi råd til denne moren om hva hun skal gjøre, situasjonen er for ekstrem til at jeg kan fatte det. Ikke kan jeg fordømme henne heller, for hva jeg hadde gjort i samme situasjon aner jeg faktisk ikke. Eneste jeg virkelig håper og kan gi råd om, er at denne gutten aldri får vite hvordan han ble til.

Anonymkode: 50590...df3

[AnonymBruker]

Jeg synes du er egoistisk som setter dine egne behov foran din sønn. 

Anonymkode: cd8b6...c82

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Å ikke velge abort er også et valg. Fortrenge eller ei. Dette er sannsynligvis 18 år siden. Både du - men i all hovedsak din sønn - fortjener å leve videre uten traumer fra fortiden. Du valgte å gi ham livet, i det du ikke valgte abort. Fortrenge eller ei, det er det som er fakta...

Anonymkode: 90d46...611

Dette. 

Jeg er ikke alltid for abort, men i slike saker som dette så er jeg det. Nettopp på grunn av hvordan dette barnet må nå vokse opp uten sin mor, hvordan du som mor ikke kan stille opp for ditt barn, som du valgte å gi liv til, for å så etterlate sønnen med faren som voldtok deg. Om han ikke allerede vet, så tror jeg det er noe som kan ødelegge en person (produkt av voldtekt, vokst opp med voldtektsmannen som sin far og en mor som er uinteressert i å ha kontakt, fordi man er en påminnelse av voldtekten). Hva tenkte du egentlig?

Jeg har selv blitt grovt voldtatt og jeg var glad for at jeg ikke ble gravid, men jeg visste at om jeg hadde blitt det, ville jeg selvfølgelig tatt abort. Fordi jeg hadde reagert på akkurat samme måte som deg om jeg hadde beholdt barnet. Ingen barn fortjener det. Jeg synes utrolig synd på sønnen din som nå må vokse opp uten mammaen sin. Men du kan også faktisk ta tak i problemet, skaff hjelp, gå i terapi som sønnen din foreslår. Du har fortsatt muligheten til å gjøre ting bedre, det er tross alt du som valgte å beholde barnet. At han foreslår dette viser jo bare hvor kontaktsøkende han er? 

Anonymkode: 63806...8b0