AnonymBruker Skrevet 20. september 2018 #1 Skrevet 20. september 2018 Hei. Jeg har blitt sammen med en gutt som er ca 2,5 år eldre enn meg. Jeg har ikke fortalt ham noe om verken fortiden min eller noe slikt, men han har sett arrene mine på armene en gang... Både jeg og han var full så ingenting ble sagt... Skal sove hos ham til helgen og gruer meg så utrolig mye da det er mange nylige kutt... Jeg vil ikke at han skal se ned på meg eller se på meg som om jeg er mindreverdig eller noe slikt grunnet dette... Jeg vil ikke at noe skal forandre seg mellom oss to... Han elsker meg og sier det hele tiden, blir glad hver gang han sier det, men er bare så bekymret... Har dere hatt noen tilfeller som dette før? Anonymkode: cfb69...2b5
Milanos Skrevet 20. september 2018 #2 Skrevet 20. september 2018 Hvordan er du så sikker på at han kun har sett arrene den ene gangen?
Martine16 Skrevet 20. september 2018 #3 Skrevet 20. september 2018 For har kun gått med kort armet en gang med ham.
AnonymBruker Skrevet 20. september 2018 #4 Skrevet 20. september 2018 Njæ. noe liknende. Gjelder flere år gamle arr på armene og beina. Kjæresten min visste om dem før vi ble sammen. Han sier at han ikke skammer seg over å være sammen med meg fordi jeg har arr. Det har jo med bagasjen jeg bærer på fra fortiden min å gjøre, og han mener det bare er et veldig bra og sunt tegn at jeg ikke dekker dem til og er tydelig skamfull. Han sier at hvis jeg skulle hatt en slip, selv om han tviler sterkt på at det skjer (jeg og, forøvrig), så hadde han blitt veldig skuffet og kunne lett reagert med sinne. Hadde jeg hatt en slip og ikke fortalt det, men at han fant det ut tilfeldig, så hadde han blitt sint på ordentlig. Sånt er tillitsbrudd. Jeg bryr meg ikke om dem, og skammer meg ikke. De eneste situasjonene jeg kan bevisst dekke til er begravelser og fine selskaper. Det er for å ikke virke respektløs ovenfor avdøde og avdødes familie/verten(e). Pappa hadde en fin vits en gang. Jeg hadde vært i krigen og kom hjem som eneste overlevende, men med arr. Det er jo egentlig sant. Krigen var den ekte meg mot den indre forvridde meg, den ekte meg møtte hard motstand fra indre forvridde meg men vant og kom ut som eneste overlevende. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal skamme meg. Ja, det er tydelig at jeg har hatt problemer. Ja, det kan virke feil eller oppmerksomhetssøkende ovenfor enkelte. Men faen heller. JEG tok dumme valg. Da må JEG stå for det JEG har gjort, og ta konsekvensene for MINE feiltrinn. Jeg kan ikke legge skylda på noen andre. Det var ingen andre som skar i huden min, det var meg selv. Mine dumme valg - mine konsekvenser. Anonymkode: 28793...6fc 1
Gjest boblebrist Skrevet 20. september 2018 #5 Skrevet 20. september 2018 Hvis han ikke har erfaring eller kunnskap om selvskading så kan han gjøre seg en del tanker, som ikke trenger å være vondt ment i det hele tatt, men som likevel kan slå tilbake på deg på sårende måter. Jeg har forklart meg en del til partnere og venner om selvskading siden jeg har mange gamle arr, og selv om de er fine mennesker så har de også sittet med fordommer, antagelser og redsler som det har vært fint å oppklare for alles del. Så hvis du klarer å snakke med han om dette, ikke nødvendigvis om fortiden hvis det blir for tungt, men kanskje forklare mekanismene som styrer dette, så tror jeg det kunne vært positivt for begge to. Mennesker som er glad i deg ønsker også å forstå deg, og etter min erfaring vil en kjæreste være åpen for å lytte
AnonymBruker Skrevet 20. september 2018 #6 Skrevet 20. september 2018 Er det røde kutt så bruk bandasje og si at du klemte armen i døra. Den har jeg brukt mange ganger. Når det har blitt til arr så er det ikke like trist for han å se, men det er ikke flaut for deg bare trist for han på en måte som er glad i deg og syns det er leit at du sliter. Han skjønner det jo uansett siden han har sett armen før selvom det er bandasje og du kommer med en bortforklaring, men da skjønner han hvertfall at du ikke vil snakke om det og da blir ikke stemningen sånn trist og personlig hvor du føler deg svak og teit. Klem Anonymkode: 1f865...fe1
Martine16 Skrevet 26. september 2018 #7 Skrevet 26. september 2018 Det er meg igjen. Jeg var med ham og vi sov sammen og hele pakken.. Han så alle kuttene, han befølte dem og alt, men sa ikke ett ord. Det var som om han ikke brydde seg. Tidligere på fredagskveld hadde vi vært hjemme hos en venninne... Jeg var så si drittings og stod i gangen med to gutter mens jeg ventet på venninnene min som var på badet. Han ene gutten satt på en stol og han andre stod ved siden av meg... Han som satt nede startet å klå sånn SKIKKELIG på rumpa mi... Etter hvert startet han snare også.. Jeg vet ikke hva jeg tenkte om det der og da, men jeg likte det ikke... Jeg prøvde å si noe, men av en eller annen grunn stod jeg bare der, klarte ikke å si noen ting... I det han som satt nede gikk opp med den booneren tog han tak i rumpa mi og på en måte løftet dem opp og gnurte kuken sin inn på rumpa mi... Begge hadde på seg klær, fikk endelig åpnet munnen min og roper: "Føler meg voldtatt nå egt." Da satt han seg ned igjen... Jeg fortalte det til han jeg var sammen med og han lo av meg... Han sa at han vare var sånn, mens det var en annen gutt der som bare er en kompis og han sa at han skulle slå ham ned om han prøvde seg på noe mer. I det meg og han jeg var sammen med skulle legge oss startet han og tafse og alt dette, vi gikk inn på rommet og hadde sex. DA vi var ferdige sa jeg at jeg ville sove, og at jeg var sliten han sa at det var greit. OG vi sa god natt... Han startet å tafse mer og mer, og jeg sa nei... Jeg sa stopp og at jeg ikke ville, emn enda fortsatte han. Han endte opp med å fingre meg, enda jeg ikke ville... Jeg sa nei.. Prøvde å få vekk hendene hans, han tok tak i armene mine og holdt dem over hodet mitt som ingenting... Jeg startet å gråte og sa nei, jeg vil ikke... Han fortsatte, og stoppet til slutt opp... Han startet og runke, og jeg lå berre der som en stiv pinne. I det jeg sovnet lå han enda der og runket... Han endt opp med å sprute på meg med vilje, jeg sa noen banneord og snudde meg bort... Han fortsatte igjen med å tafse og alt, jeg sa igjen nei, han tok tak i armene mine og sa jo.. kom ann... Jeg fortsatte å gråte...
Cammomille Skrevet 26. september 2018 #8 Skrevet 26. september 2018 Tenker at dette bør du snakke med helsepersonell eller politiet om! Han gikk langt over din grense, og dette er å betrakte som et overgrep. Har du noen du kan snakke med? Helsesøster? Lege? Psykolog? Har han sagt noe i ettertid? For han burde legge seg langflat å unnskylde herfra til månen hvis han skal fortjene deg!! Enda da vet jeg at jeg ikke hadde hatt tillit til han. Makan til oppførsel! For MIN del hadde det vært på hue og ræva ut!! Send meg gjerne en pm hvis du vil lufte noen tanker 💕
Perelandra Skrevet 26. september 2018 #9 Skrevet 26. september 2018 Kjære Trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre. Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg