Et pent og et mindre pent barn

[AnonymBruker]

Jeg har totalt forskjellige barn, hvor det ene barnet hele livet har fått høre hvor usedvanlig vakkert det er. Barnet er innadvent og har først nå i senere tid løst den sosiale koden. De andre barna som også er fantastisk flotte barn har alltid hatt full kontroll på det sosiale. Disse barna har en flokk med venner, alltid fått fine kommentarer om hvor omsorgsfulle, inkluderende og høflige de er. Jeg får ofte meldinger fra andre voksne som har møtt på barna og skryter over at de alltid tar seg tid til et hei og en klem. Alle barna har fått nøyaktig samme oppvekst. 

Hvem tror du har/har hatt den største fordelen?

Slutt å fokusere på utseende, det er bare et skall. Det som er interessant er hva skallet inneholder. 

Anonymkode: 99744...122

[Alvario]

Jeg har fire barn og klarer selvfølgelig å se at de utseendemessig er forskjellige. Noen har klassisk pene trekk, andre mer utradisjonelle men pene på en annen måte. Det man ser spesielt som foreldre (eller nære omsorgspersoner) er vel gjerne sjarmen, personligheten  og det individuelle som gjør at nettopp dette/disse barna har noe ekstra med seg.

 

 

[AnonymBruker]

Som barnløs ser jeg veldig objektivt på unger. Synes generelt ikke veldig mange barn er supersøte, og ser ofte mindre søte/pene barn i tillegg til at jeg synes de ikke kan måle seg med dyrebarn som kattunger ol. Meb så synes jeg tanteungene mine er søtere og godere enn mange andre barn, så jeg er kanskje ikke så objektiv som jeg tror 😂 og jeg synes faktisk alle er søte på hver sin måte, ingen noe mer enn en annen, morsomt å se de forskjellige personlighetene og at det faktisk er sjarmen som gjør dem søte/pene i mine øyne. Ser jo at hun eldste er billedskjønn og modellmateriale når hun blir eldre, men absolutt ikke penere enn de andre da penhet er så mangt for meg 😊 og som en annen her skrev er det faktisk sjarm som har mest å si. 

Anonymkode: 3471f...887

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Som barnløs ser jeg veldig objektivt på unger. Synes generelt ikke veldig mange barn er supersøte, og ser ofte mindre søte/pene barn i tillegg til at jeg synes de ikke kan måle seg med dyrebarn som kattunger ol. Meb så synes jeg tanteungene mine er søtere og godere enn mange andre barn, så jeg er kanskje ikke så objektiv som jeg tror 😂 og jeg synes faktisk alle er søte på hver sin måte, ingen noe mer enn en annen, morsomt å se de forskjellige personlighetene og at det faktisk er sjarmen som gjør dem søte/pene i mine øyne. Ser jo at hun eldste er billedskjønn og modellmateriale når hun blir eldre, men absolutt ikke penere enn de andre da penhet er så mangt for meg 😊 og som en annen her skrev er det faktisk sjarm som har mest å si. 

Anonymkode: 3471f...887

Jeg kan ikke forstå hvorfor du som barnløs måtte svare i denne tråden når den retter seg mot foreldre?! Katter er ikke det samme som barn!! Relasjonen du har til dine tantebarn er annerledes enn den du vil få til dine barn, dersom du kommer til å få det!

Anonymkode: 4ab95...752

[Arkana]

Skjønnhet er jo subjektivt. Hvis du møter en forelder som mener at begge barna hennes er like vakre og du er uenig, hvorfor er det automatisk du som har rett? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jeg kommer til å bli lynsjet for å spørre om dette, men lurer sånn på det, derfor tar jeg sjansen.

Når et foreldrepar har to eller flere barn og det ene barnet er ekstremt mye penere enn det/de andre, registrerer man dette som forelder? Har hørt at alle foreldre synes sitt eget/sine egne barn er det/de peneste i verden, så derfor lurer jeg på om man ser forskjell på hvor pene barna er?

Er det litt som med partnere, at man blir blind på utseendet når man bare elsker høyt nok? 

Anonymkode: 75e81...987

Alle barn er fine på sin måte!uansett!! Ingen forskjell på barna nei!

Anonymkode: f11e5...1c0

[AnonymBruker]

Jeg har barn med to menn, og det er ingen tvil om at første mannen ga meg finere barn.

Men mann nr to har også gitt meg vakre barn, men ikke på samme måten.

Når jeg ser på barna mine, så ser jeg jo ikke bare fjeset, jeg ser en helhet. Og derfor blir de for meg vakre uansett.

Anonymkode: c18f5...85e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min søster vokste opp som "den pene" og "den tykke, men snille". Dette var ikke noe våre foreldre kalte oss, men jeg vet at det var grunnen til at min mor behandlet oss veldig forskjellig. "Den tykke, men snille" hadde hennes medfølelse, og det var som hun ønsket å kompensere med ekstra kjærlighet, mens "den pene" tvert imot ble oversett og rakket ned på. Det hjalp heller ikke på at "den pene" var den skoleflinke også. Far syntes dette var urettferdig, og forsøkte igjen å kompensere ovenfor "den pene". "Den tykke, men snille" var misunnelig på forholdet mellom far og "den pene". 

Begge søsken har lidd under denne forskjellsbehandling. Vi ble godt voksne før vi fikk et nært forhold, og fikk satt ord på hvordan stempler vi fikk såret. Hvordan vi ble satt i bås og behandlet ulikt såret. Hvordan utseendet vårt liksom definerte oss, og gjorde oss verdig omtanke eller ikke. 

Jeg og min søster er helt enige om at vi aldri skal sette våre egne barn i slike båser, eller behandle dem forskjellig ut fra utseende. Både mine og hennes er verdens vakreste, på hver sine måter. De er ulike, og trenger kanskje ulik oppfølging, men det skal være ut fra behov, ikke fordi vi setter stempler på dem. Vi tillater heller ikke andre å sette stempler på dem. De som forsøker å sette dem i båser får høre det. 

Anonymkode: 9e8a5...717

Her synes jeg du ikke skal tillegge faren din noen skyld. Han skal du takke for at han var så oppegående at han ikke godtok forskjellsbehandling. Det er jo moren din som har vært helt på bærtur her og satt faren din i en umulig situasjon.

Anonymkode: d307f...2ea

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg du ikke skal tillegge faren din noen skyld. Han skal du takke for at han var så oppegående at han ikke godtok forskjellsbehandling. Det er jo moren din som har vært helt på bærtur her og satt faren din i en umulig situasjon.

Anonymkode: d307f...2ea

Poenget var vel heller at det ikke er bra å sette stempel på barna.

Anonymkode: cc3f5...87d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg du ikke skal tillegge faren din noen skyld. Han skal du takke for at han var så oppegående at han ikke godtok forskjellsbehandling. Det er jo moren din som har vært helt på bærtur her og satt faren din i en umulig situasjon.

Anonymkode: d307f...2ea

Vi er enige, så det var ikke min far jeg og min søster tok et oppgjør med da vi ble voksne. Vår far har alltid vært svært glad i begge, men siden kun ene fikk mors støtte og kjærlighet forsøkte han kun å veie opp for det. Han stiller også opp for begge etter at vi ble voksne, og forguder alle barnebarna. 

Min mor derimot begynte også å forskjellsbehandle barnebarn, så da satte vi begge søstrene oss ned med henne og fortalte ærlig hvordan vi hadde opplevd barndom, og at dersom hun ønsket å ha et tett forhold til våre barn, så måtte hun gå i seg selv, og behandle dem likt. For vi godtok ikke at historien skulle gjenta seg. 

Det hender fremdeles at hun kan komme med utsagn vi reagerer på, men et blikk fra oss søstre er ofte nok til at hun tenker seg om. Dessverre ikke bestandig, og vi søstre har måtte ta samtalen med henne flere ganger. Heldigvis er vi søstre helt samstemte i dette, og reagerer unisont på antydninger til forskjellsbehandling. 

Anonymkode: 9e8a5...717

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, og yngste er helt klart penere enn sin bror. Han er vakker, og jeg får høre det svært ofte. 

Det betyr ikke at jeg ikke synes broren er pen. Han er helt normal i utseendet, skiller seg ikke ut på noen måte. For meg er de begge vakre, men jeg ser jo forskjellen. For eksempel må jeg ta 20 bilder av eldste før jeg får et fint, mens jeg fortsatt har til gode å se et dårlig bilde av yngste. 

Anonymkode: e121f...452

[Trolltunge]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var den søte ungen som ble utrolig stygg i puberteten, dette sørget mamma for å fortelle meg daglig. Hun så på meg vemmelige blikk.. glemmer det aldri.. Når jeg omsider vokste meg ut av den fæle puberteten og ble pen igjen så var hun på med å skryte av hvor pen jeg hadde blitt, men da var skaden allerede skjedd. Den dag i dag så sliter jeg med mindreverdighetskomplekser og blir rar hvis noen kjekke menn sjekker meg opp, for hvorfor skulle de ville ha meg..

Anonymkode: 6a837...ddf

Ikke så rart egentlig. Det din mor på en måte har prentet inn i deg er at hvordan du ser ut er det viktigste. Det fortalte hun deg da du var søt, da du ikke var så søt, og da du ble pen. Hvem du ER har fått mindre betydning, og det er i det man skal finne personlig styrke. Det er det som er det viktigste, og det er det man ønsker og trenger å bli elsket for. 

Det er også der du må finne deg selv, og klare å heve deg over din mor. 

Utseendet er forgjengelig. Selv de peneste av de pene vil eldes, og miste sitt utseende. Hvem man er, hva man står for, hva man kan, hvem man er mot seg selv og andre, det er kjernen! 

Det er bestandig trist å treffe på falmede skjønnheter, som fløt på utseende da de var ung, og baserte hele sin verdi på det. De er som regel desperate etter å holde fast ved skjønnheten sin, og bitre over å tape slaget. 

[AnonymBruker]

Min søster så ut som en engel som barn. Noe både kjente og ukjente kommenterte, og foreldrene mine absolutt må ha sett. Jeg derimot lignet min far og selv om min mor tross alt hadde falt for min far så er det ikke så stas for små jenter å være prikk like pappa.

Anonymkode: 47757...f47

[AnonymBruker]

Min mor har fått tre døtre og har sagt i voksen alder til meg at jeg er den peneste. Hun har også sagt at jeg ligner veldig på henne men er penere. Litt humoristisk har hun også sagt at barna hennes ble penere for hvert forsøk. Og jeg er yngst. Og hun har jo også rett i det. Dog har det aldri ledert til forskjellsbehandling. Og personligheten er uansett det viktigste. 

Anonymkode: ff751...9e0

[Vera Vinge]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to gutter, og yngste er helt klart penere enn sin bror. Han er vakker, og jeg får høre det svært ofte. 

Det betyr ikke at jeg ikke synes broren er pen. Han er helt normal i utseendet, skiller seg ikke ut på noen måte. For meg er de begge vakre, men jeg ser jo forskjellen. For eksempel må jeg ta 20 bilder av eldste før jeg får et fint, mens jeg fortsatt har til gode å se et dårlig bilde av yngste. 

Anonymkode: e121f...452

Hehe, nå måtte jeg le. Sånn er det med barna mine også. Én som er veldig fotogen og alltid blir kjempesøt på bilder og en som oftest gjør rare grimaser som gjør at han ser helt ugjenkjennelige ut. Utenom bilder er det også mange som kommenterer at "den fotogene" er innmari søt, en sjarmør osv, mens jeg ikke hører det på samme måte om den andre. Jeg syns det er vanskelig å se barna mine objektivt og har heller ikke noe mål om det, men de er ganske forskjellige i utseende, og ser helt klart at den mellomste har en egen sjarm, med sine store brune øyne, smilehull og lune væremåte, men hva som utgjør sjarmen av objektiv "penhet" eller utstråling, vet jeg ikke. Jeg syns mange virker alt for opptatt av utseende til barna sine, og syns det er litt rart når folk stadig omtaler barna sine som vakre. Hvorfor er det viktig? 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men tipper at foreldre kan se forskjellen, samtidig som det ikke betyr noe. Man kan sikkert også se at det ene barnet er flinkere i idrett eller til å lære ting på skolen, uten at man dermed har mer kjærlighet for vedkommende. Man bedømmer barna utifra deres individuelle forutsetninger og støtter dem så godt man kan. Om den "mindre smarte" får 4 på en matteprøve så blir man gjerne like stolt som hvis den "smarte" får en 6-er, det handler ikke om karakteren i seg selv men om innsatsen og hvor mye man har jobba for å komme dit.

Jeg har to søsken, og kan jo se at den ene er mer "klassisk pen" mens den andre er ganske ordinær. Men det betyr ingenting for min kjærlighet til dem, jeg er like knytta og stolt av begge,og de har klart seg like bra i livet. Generelt så bør man ikke legge så mye vekt på utseendet. Det er en drøss av kvaliteter som er mye viktigere for hvor man ender opp i livet, som innsats, stå på-vilje, empati og sosiale ferdigheter.

Anonymkode: b7a47...0d1

[AnonymBruker]

Jeg klarer fint å se at eldste barnet mitt er mer tradisjonell pen enn yngste. Samtidig har hun en vanskeligere personlighet enn sin yngre søster (som er langt fremme og et skikkelig sosialt sjarmtroll). Vi forsøker å ikke fokusere på utseendet, og vet selvfølgelig også at utseendet kan forandre seg over årenes løp. Jeg håper likevel at ulikhetene i både ferdigheter og utseende (dersom de er like som nå) ikke blir vanskelig for dem når de kommer i tenårene, da de er tette i alder. 

Anonymkode: 63234...73e

[AnonymBruker]

Jeg synes mine tre barn er verdens beste på alle måter. De har sine styrker og svakheter som alle andre, og jeg elsker hver enkelt av dem høyere enn alt. Allikevel kan jeg når det kommer til utseendet, se at den ene objektivt sett er penere enn de to andre på den måten at jeg tror jeg vet hvem av dem som ville blitt pekt ut som penest dersom du hadde spurt en vilt fremmed om det. Dette er imidlertid helt uinteressant for meg! 

Anonymkode: 58a06...470

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen det var ganske stor forsjell på ungene, og  den pene ungen fikk masse positiv oppmerksomhet og bemerkninger fra både kjente og ukjente. Moren synes det var veldig sårt husker jeg. Ikke så lett å tenke at de har sine styrker og svakheter begge to da,  og når den mindre pene ungen skjønte det selv og i tillegg var mye mer usikker og sårbar.  De som fremhevet den pene ungen tenkte kanskje det var greit siden det var den yngste. Den pene ungen var mye mer robust så det hadde vært lettere om det var motsatt. 

Anonymkode: 3a755...281

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor har fått tre døtre og har sagt i voksen alder til meg at jeg er den peneste. Hun har også sagt at jeg ligner veldig på henne men er penere. Litt humoristisk har hun også sagt at barna hennes ble penere for hvert forsøk. Og jeg er yngst. Og hun har jo også rett i det. Dog har det aldri ledert til forskjellsbehandling. Og personligheten er uansett det viktigste. 

Anonymkode: ff751...9e0

Hun sa det vel i voksen alder, men det var ikke særlig voksent sagt. Synes det er leit når foreldre snakker sånn til barna sine. Men det sier kun noe om dem selv.

Anonymkode: cc3f5...87d