Smashing Skrevet 16. mars 2005 #1 Skrevet 16. mars 2005 Hvordan føles det egentlig å være gravid? Jeg er av de som går og drømmer om det, men som har en mann som ikke er helt klar ennå. Det må jo bare være så rart å ha et lite liv boende inne i seg.. Sikkert umulig å forklare for slike som meg som ikke har opplevd det ennå. Jeg er egentlig ganske klar for en/ei liten.. Vet det er sikkert grusomt av meg å tenke, men av og til skulle jeg ønske at jeg bare "glemte" pillen slik at det bare skjedde. Jeg hadde ikke gjort det altså, det ville vært veldig egoistisk. Når jeg ser folk rundt meg, spesielt de jeg kjenner, blir jeg så misunnelig. Er kanskje litt redd for at jeg kanskje ikke kan bli gravid når tiden virkelig er inne. Tenk om jeg bør få nå? Teit å tenke sånn. Er det noen andre som tenker slik? :-? Spennende å lese alt som står her. Veldig mye jeg har liten eller ingen peiling på. Det verste med dette må være å føde. Jeg hater å gå til gynekolog. :oops: Og så skal en liksom ligge der og sprike og hyle og sikkert sprekke en del også. Gjør ikke det noe helt sinnsykt vondt? Hva om en må på do når en ligger der og presser? En klarer vel ikke akkurat holde det inne.. :o Sånne rare ting tenker jeg på. Veldig kjekt hvis det er noen erfarne her som har lyst å svare meg..
Amanja Skrevet 16. mars 2005 #2 Skrevet 16. mars 2005 Jeg har en gutt på fem måneder og er gravid igjen nå:-) Det er egentlig veldig gøy å være gravid, spesielt når magen begynner å vokse, men når den er kjeeempestor kan man bli ganske lei....hehe.. og når man kjenner barnet sparke og vri seg så er det en ubeskrivelig fin og merkelig følelse.. For å være helt ærlig, jo - det ER jævlig å føde, unnskuld uttrykket. Det er noe som egentlig skjer av seg selv, man har ikke kontroll over kroppen i det hele tatt. Jeg tror ikke du skal tenke så mye på å ligge der å sprike og hyle, for det gjør de aller fleste fødende uansett, og du tenker ikke på det når du ligger der.. Og når ungen kommer føles det akkurat som om man må veldig på do. Om det skulle komme noe ut så tørker de det vekk med en gang, det skjer visst veldig ofte og uten at man merker det selv. Men uansett hvor vondt det måtte være å føde - det er verdt det. Når jeg fikk ungen min i armene var jeg på et sekund blitt så uendelig glad i det lille mennesket, og han kommer alltid til å være den jeg setter høyest i hele verden. Lykke til uansett om du velger å bli gravid nå eller ikke :-)
Gjest bertine(ikke innl) Skrevet 16. mars 2005 #3 Skrevet 16. mars 2005 hei! Jeg føler det akkurat som deg!! Er så klar for en liten en, lengter etter å føle hvordan det er å være gravid, forberedelsene og alt dette!! Men jeg vet jeg må vente...ganske kjipt!
Elle Melle Skrevet 16. mars 2005 #4 Skrevet 16. mars 2005 Jeg har alltid tenkt at det skulle være så enormt koselig å være gravid, men det er nå ikke helt slik synes jeg. Kanskje det har noe med det å gjøre at jeg har en stressende hverdag uten muligheter for sykemelding, og da blir man fort bekymret for hva man kan klare og blir irritert for alt som gjør livet vanskeligere. Det er veldig koselig å tenke på at man skal ha barn, men litt skummelt også. Det er koselig å kjenne liv de første gangene og gradvis kjenne at det blir mer og mer tydelig og at man til slutt kan kjenne formen på barnet når det rører seg. Oi, her var en fot og her er en rumpe... Det er ikke så gøy å være sliten, kvalm, vondt i ryggen, vondt i beina, leggkramper, halsbrann, sove dårlig...Og jeg er av de som er "i god form"! Ja alt det der skjer ikke samtidig da, men det er forbausende hvor plagsomt slikt kan være når man egentlig trenger kreftene. Så min anbefaling er å legge livet til rette så godt som over hodet mulig FØR graviditeten slik at man får anledning til å kose seg litt og ikke stresse/bekymre seg for mye. Det tror jeg kan redusere plagene mye for mange. Så det er ikke nødvendigvis kjempekos å være gravid. Akkurat nå kjennes det mer som en arbeidsoppgave jeg skal bli ferdig med. Jeg hadde trodd at jeg skulle få en veldig "du-og-jeg-følelse" med barnet, men det kjennes mer som om jeg er en rugekasse som låner bort kroppen min til en jeg ikke kjenner. Veldig merkelig og totalt uventet for meg som hadde masse romantiske forestillinger om graviditet og har drømt om det siden jeg var liten.
zmurfette Skrevet 17. mars 2005 #5 Skrevet 17. mars 2005 Nå er jeg bare 9+3 på vei, men må vel innrømme at til nå synes jeg det å være gravid er noe skikkelig herk. Regner med at det blir mer stas når jeg begynner å få mage og kjenne liv, men foreløpig føler jeg meg mest syk, men uten at jeg synes jeg kan sykemelde meg eller klage for mye til mine omgivelser, for jeg er jo "bare" gravid. Er konstant kvalm (våkner om natten av at jeg må kaste opp) og sulten, og får jeg mindre enn 10 timers søvn om natten er jeg ikke brukendes til noe dagen etter - og jeg som vansligvis sover 5-6 timer hver natt og klarer meg fint på det..... Allikevel føler jeg meg heldig som kan bli gravid, og gleder meg veldig til å få barn, men for meg er graviditeten, i alle fall foreløpig, en kjempejobb og ikke noe annet.
Gjest Anonymous Skrevet 17. mars 2005 #6 Skrevet 17. mars 2005 Det er, som du skriver, vanskelig å forklare hvordan det er å være gravid. Elle Melle skriver Så min anbefaling er å legge livet til rette så godt som over hodet mulig FØR graviditeten slik at man får anledning til å kose seg litt og ikke stresse/bekymre seg for mye. Tror kanskje den viktigste forberedelsen din bør skje i hodet, det å bli gravid kan nemlig ofte bli et slags sjokk. Sånn var det for meg - jeg ønsket meg virkelig et barn, var litt urolig for om jeg kunne bli gravid osv. Men da jeg faktisk ble gravid på rekordtid, fikk jeg panikk og var helt sikker på at det kom til å gå galt. Klarte ikke å glede meg over svangerskapet i det hele tatt til å begynne med. Har fått hjelp av en psykolog, og skjønner i ettertid at det var bl.a. ubearbeidede følelser i forbindelse med historien om mors svangerskap det handlet om, i tillegg til at jeg nylig hadde opplevd et dødsfall i nær familie. Alle opplever det å være gravid forskjellig, men det kan være lurt å være forberedt på at den helt store lykkefølelsen kanskje ikke kommer automatisk. Det å skulle bli mor er den største omstillingen du kommer til å oppleve, og en skikkelig mental vårvask kan være veldig smart å ta før du begynner på et svangerskap! Ellers må jeg si at det er magisk å gå og kjenne bevegelsene i magen, og jeg gleder meg veldig til å få treffe det lille krypet om et par måneder! Lykke til!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå