AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #1 Skrevet 18. september 2018 Jeg venter og venter, på innklalling hos dps. Fikk et brev forrige uke om at jeg får time i nærmeste fremtid. Men hver dag er det bare drittreklamer som ligger i posten. Jeg fungerte ikke i jobben til slutt, utbrent og har nå jobb bare en dag i uka. Er kjempe sur! Føler hele livet går forbi. Får angst pga dårlig økonomi. Nå virker det som at mobiltelefonen ryker snart, og jeg må ta i bruk en dårlig en jeg har liggende som reserve. Jeg får angst av hele greia og ser at fremtiden er rosemalt og overdrevet. Altså, alt som ble sagt da jeg var barn er bare tull. Jeg trodde at en gang har vi utdannelse, barn og kjæreste...men dette er jo bare tull. Det er ingenting som tilsier at jeg kommer til å få det. Er ulykkelig forelsket som vanlig, ikke pga han har en annen eller avviste meg, men andre innviklede greier. Og jeg har for store problemer med humøret mitt til at jeg bør ha en kjæreste nå...stakkars kjæreste liksom. Søskenene mine må se dette og, jeg er eldst. Den andre har fast jobb, den andre gjør det knallbra på skolen og den minste går på barneskolen. Selv disse kommer til å være etablert før meg... ser på bilder av meg aelv fra jeg var barn, ansiktet lyser "taper" lang vei! Jeg vet ikke hvor mye som avslører seg i ansiktsuttrykket til et barn, men jeg har på alle bildene et bekymret og engstelig uttrykk. Lyser ikke selvtillit i hvertfall.... Anonymkode: febc4...041
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #2 Skrevet 18. september 2018 Selv led jeg av depresjon da jeg var 19 år i 2 år, og har flere ganger prøvd å begå selvmord. Jeg hatet den personen jeg var, jeg gjorde så mye feil i livet og mistet så mange venner. Jeg slet med selvtilliten min og selvbilde av meg, men jeg måtte lære å elske meg selv og akseptere at jeg ennå ikke var i mitt ''riktige tid''. Du må ALDRI sammenligne deg selv med andre, feks. mange tror de er ''gamle'' hvis de utdanner seg når de er 28 år istedenfor da de var 18, men nei, muligheten var bare ikke riktig da de var 18 år fordi alle er i forskjellige punkt i livet sitt. Det er enklere sakt enn gjort og jeg skjønner godt hvordan du føler, og ønsker deg lykke til og håper alt blir bedre etter hvert ❤️ Anonymkode: a18af...05c 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #3 Skrevet 18. september 2018 Jeg har så masse tanker. jeg er ikke god nok, og det bevises i min lave og ustabile inntekt, at jeg aldri har hatt kjæreste, at jeg sjelden blir spurt ut på ting, at jeg ikke føler jeg har noe å tilføye lenger. det er betydningsløst likevel. det er uansett noen som vil være bedre, det er også noen som har det verre , noe som gjør at jeg har dårlig samvittighet for å ha det slik. Jeg blir deppa av alle fine mennesker der ute som ikke får det de fortjener. Av mennesker som får så masse ufjortjent positiv oppmerksomhet og goder. Av at falske og overfladiske mennesker når så langt. Av at folk blir syke og aldri får sjansen til et vanlig liv. Av krigene som er i verden. Av mannen jeg ikke tok, og bare får beskjed om å gå videre for "det er så mange fisk i havet". Av at behandlingstiden tar så lang tid (dps). Av at jeg ikke føler noe særlig bølgelengde med noen. Av religion, den er et så stort hinder for parforhold. Av at jeg ikke bare kan flytte til utlandet. må lære språk og penger betyr så mye. lønnsnivået er lavt. Anonymkode: febc4...041
AnonymBruker Skrevet 19. september 2018 #4 Skrevet 19. september 2018 19 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har så masse tanker. jeg er ikke god nok, og det bevises i min lave og ustabile inntekt, at jeg aldri har hatt kjæreste, at jeg sjelden blir spurt ut på ting, at jeg ikke føler jeg har noe å tilføye lenger. det er betydningsløst likevel. det er uansett noen som vil være bedre, det er også noen som har det verre , noe som gjør at jeg har dårlig samvittighet for å ha det slik. Jeg blir deppa av alle fine mennesker der ute som ikke får det de fortjener. Av mennesker som får så masse ufjortjent positiv oppmerksomhet og goder. Av at falske og overfladiske mennesker når så langt. Av at folk blir syke og aldri får sjansen til et vanlig liv. Av krigene som er i verden. Av mannen jeg ikke tok, og bare får beskjed om å gå videre for "det er så mange fisk i havet". Av at behandlingstiden tar så lang tid (dps). Av at jeg ikke føler noe særlig bølgelengde med noen. Av religion, den er et så stort hinder for parforhold. Av at jeg ikke bare kan flytte til utlandet. må lære språk og penger betyr så mye. lønnsnivået er lavt. Anonymkode: febc4...041 Det er trist å høre at du har det så vondt. Håper du får hjelp til å håndtere dine tanker og problemer. Anonymkode: 4be94...c9c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå