Jeg skjønner ikke matte!

[Gjest Daniella_]

Jeg husker min første feil i mattetimen. Det var i 1. klasse på barneskolen. Vi skulle fargelegge 4 tegnestifter, men så fargela jeg 5 :oops:

Læreren sto over meg og sa: "Nei Daniella, nå har du fargelagt eeeeen for mye"

Allerede der startet mine traumatiske år med matte.

Etter det har jeg aldri, og jeg mener aldri forstått matte.

Jeg lærte meg selvfølgelig gangetabellen (utrolig at jeg klarte det), og plussing og minus. Men jeg tror virkelig at det er alt jeg kan. :o

Kan dere matte?

Forstår dere virkelig det?

Jeg har fått private undervisningstimer i matte også Hjernen min prøver så godt den kan å følge med å forstå, men, så kobler den ut. Uansett hvor hardt og lenge en lærer står der og forklarer meg, så skjønner jeg ikke :klø:

Hva er det egentlig som feiler meg?

[liv]

Jeg gav opp på ungdomskolen, hadde en ufaglært assitent til lærer.. Men så fikk vi ei kjempe go dame og jeg klarte faktisk å lære meg hele ungdomskolepensuimet på det siste halve året i niende.. (nå hadde det vært tiende..)Og jeg er ikke særlig glup heller da.

Men hun lærte meg en ny måte å tenke tall på.. Og da hjalp det meg veldig masse.. Så jeg tror det er viktig å finne rett måte å regne på for deg!

[Amanja]

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg er elendig i matte selv. Jeg har ALDRI fått ståkarakter i det faget, selv om jeg kan være superflink når det gjelder andre ting..

Jeg kan ikke regne, jeg får angst av tall. Jeg må telle på fingrene for å finne svaret på f.eks 7+5..

Det er vel bare sånn det er, alle er flinke eller mindre flinke til forskjellige ting.

[Gjest Madeline]

Matte er moro. Jeg har alltid likt tall og har ikke noe problem med det. Det kommer godt med når jeg nå skal hjelpe ungene med lekser. De to yngste er lik meg og tar det med en gang, mens eldstemann må repetere og repetere til det går opp et lys. Tror det er viktig å gjøre matte morsomt (ja, det går faktisk an). Her har lærerne en viktig oppgave. Tror mange dreper lysten til å lære nesten fra dag en. Mange som påstår at de ikke kan matte, kan faktisk mer enn de tror. Vi bruker det når vi lager mat ( måler opp i liter, kg ol.), når vi pusser opp (måler i cm, meter ol), når vi spiller spill ( må telle ruter ol) og mye mer. De som sliter med matte, kan med fordel prøve å se faget fra en annen vinkel så kanskje de får seg en aha-opplevelse.

[Gjest GreenSky]

Hva er det egentlig som feiler meg?

Jeg hadde det som du beskriver. Kanskje du, i likhet med meg, har dyskalkuli?

[Gjest Virvel]

Jeg har alltid vært flink i matte, og syntes det var kjempegøy spesielt siste året på videregående da jeg følte at jeg virkelig mestret noe "alle" synes er vanskelig. Som den nerden jeg er finner jeg slikt veldig tilfredsstillende.

Av både egen og andres erfaring vet jeg at matte har veldig mye med innstilling å gjøre - hvis du bestemmer deg for at du ikke får det til, så skjønner du heller ikke bæret. (Men det er selvfølgelig noen som har lettere eller tyngre for det enn andre, og det går jo som GreenSky sier an å være "tallblind".)

[Helena]

Jeg tror endel sliter med matte delvis fordi de har innstillingen at matte er vanskelig. Dessuten er det svært mange dårlige mattelærere, med dårlig fag- og/eller pedagogikkompetanse.

Du trenger ikke være god i hoderegning for å være god i matte. Jeg er dårlig i hoderegning og teller på fingrene for å telle antall timer til kl 9 fex. Dette til tross for at jeg studerer matematikk på universitetet.

Matematikk har ikke egentlig så mye med tall å gjøre, det handler mer om å håndtere abstrakte ting.

[Arkana]

Jeg elsket matte på barneskolen og hadde så godt som aldri feil på prøvene. Husker jeg hadde ekstrabøker som jeg regnet i hjemme for jeg var så langt foran de andre. Matte var gøy store deler av ungdomsskolen også, men siste året der begynte jeg å miste interessen og den dalte og dalte utover videregående også. Jeg tok 2MX som jeg klarte å få 4 i, men tror jeg hadde gjort det dårlig om jeg hadde tatt matte i tredje klasse også. Jeg regner lett i hodet, men matte interesserer meg ikke. Jeg tviler på at det er noe som feiler deg, du har nok bare ikke interessen. Jeg er ikke spesielt god i f.eks. historie eller samfunnsfag, men det er også fordi jeg ikke interesserer meg for det.

[Gjest gjesta]

Matte var bare ett av mange fag inntil jeg gikk siste året på ungdomsskolen. Det var da jeg oppdaget at jeg egentlig var veldig god i matte. Og da ble det morsomt. Skulle egentlig ikke hatt noe i mot å studert matte, men får jo noen tall innen økonomi da

[Gjest Daniella_]

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg er elendig i matte selv. Jeg har ALDRI fått ståkarakter i det faget, selv om jeg kan være superflink når det gjelder andre ting..

Jeg kan ikke regne, jeg får angst av tall. Jeg må telle på fingrene for å finne svaret på f.eks 7+5..

Det er vel bare sånn det er, alle er flinke eller mindre flinke til forskjellige ting.

Sånn har jeg det også.

Angst for tall på en måte. Spør noen meg nå om et regnestykke tenker jeg ikke før jeg svarer engang. Jeg svarer bare at jeg ikke vet.

[Gjest Daniella_]

Jeg hadde det som du beskriver. Kanskje du, i likhet med meg, har dyskalkuli?

Dyskalkuli, hmmm. Hva er det? Mattedysleksi?

[Gjest Daniella_]

Jeg tror endel sliter med matte delvis fordi de har innstillingen at matte er vanskelig. Dessuten er det svært mange dårlige mattelærere, med dårlig fag- og/eller pedagogikkompetanse.

Du trenger ikke være god i hoderegning for å være god i matte. Jeg er dårlig i hoderegning og teller på fingrene for å telle antall timer til kl 9 fex. Dette til tross for at jeg studerer matematikk på universitetet.

Matematikk har ikke egentlig så mye med tall å gjøre, det handler mer om å håndtere abstrakte ting.

Ja, mulig. Min innstilling er at matte er umulig, matte vil jeg aldri forstå.

Når jeg tenker tilbake på ungdomsskolelæreren min så var hun egentlig super dårlig på å lære bort :-?

Men, så var det disse lærerene før det da. Alle kan vel ikke gjøre en dårlig jobb?

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid vært passe god i matte. Dvs jeg skjønner ikke alt med en gang, men klarte stort sett å lese og regne meg til forståelse av logikken. Hadde naturfaglig matte t.o.m tredje på videregående, og fikk 4 til slutt, fem tidligere. Hadde et lite mattekurs på universitetet og fikk 1.6.

Men jeg tror det er en sammenheng mellom dysleksi og manglende tallforståelse - en jeg kjenner har store kunnskaper og evner innenfor noen felt, men har dysleksi. Og han kan finne på å lese og regne; for ikke snakke om å beregne tid, på oppsiktsvekkende rare og gale måter.

[Gjest TomKrus]

Nei, da blir du vel aldri en matematiker, men håper ikke det er det du drømmer om..

[Helena]

Det er ofte oppe i media hvor dårlige lærerstudentene er i matematikk. Det sier seg selv at dersom man bare har 3 i matte fra videregående så har man ikke særlig gode forutsetninger for å lære 10.klassinger matematikk.

Jeg har vært vikar på en ungdomskole og ble sjokkert over å se at mattelæreren deres ikke bare lærte bort tingene på en håplåst komplisert måte (jeg skjønte ikke spørsmålet han stilte elevene, til tross for mange vekttall i matte fordi han spurte om noe fullstendig uvesentlig som kompliserte en ellers enklel oppgave), men heller ikke hadde faglig kompetanse. Han lærte elevene ting som er feil, og kunne ikke elementære ting som å derivere (pensum i 1.kl vgs).

[Tinge_Ling]

Jeg elsket matte da jeg var liten, og yngre...

Nå, en del år senere... misliker jeg det sterkt.. Sliter med å gange å dele og i det hele tatt.. nei tar til takke med kaklulatoren ja... hehe... Men skulle ønske jeg var flinkere til det..

[Gjest Anonymous]

min lærer skrev i karakterboken min at når det gjelder matte så ser jeg ikke skogen for bare trær. Og det stemmer på en prikk. Jeg er flink i språk, men fag som matte, fysik og kjemi er jeg håpløs i.

Jeg mener bestemt at ikke alle har like gode forutsetninger for å bli flink i disse fagene, noe min far er totalt uenig i.

Han har aldri forstått hvorfor jeg og min søster ikke liker disse fagene slik han gjør.

Så jeg har marerittlignende opplevelser fra da han skulle hjelpe meg med matteleksene.

Han er særdeles upedagogisk.

Om min datter sliter med disse fagene så har hun noe å slekte på. Både jeg og faren har to og tre i disse fagene. Vil aldri kjefte på henne av den grunn, forutsatt at hun prøver sitt beste.

Håper hun , som jeg, får mye glede av de andre fagene.

Uff, har mistet mye selvtillit pga av at jeg aldri var god nok for min far og fikk bra nok karakterer. Ingenting annet enn den bestekarakteren var godt nok. Selv om jeg fikk femmere og seksere i andre fag, så var toeren i matte det han trakk frem...

Håper alle dere med barn oppmuntrer og støtter barna deres ut i fra barnas egne forutsetninger.

[Gjest skindeep]

Min traume når det gjelder matte startet da vi skulle lære multiplikasjon.

og såklart måtte læreren min spørre meg først...

"hva er en gange en ?"

og hva skal jeg svare, jeg som bare vsste at en og en ble to.. jo jeg svarte "to".

Og da begynte debatten..

"hvor mange hoder har du?" spør læreren.

"ett" sa jeg

"ja, hva er så en gange en?" spør så læreren igjen

"to" sier jeg...

Mens de andre elevene lo som bare det, fant jeg ut en ting: fra den dag av skal jeg bare HATE H A T E Matematikk !!!!!

[Gjest Gjesta]

Kan dere matte?

Forstår dere virkelig det?

Nei, jeg er som deg. Jeg forstår det rett og slett ikke :o

Mamma har fortalt meg at jeg klarte meg fint helt frem til 2. klasse, da fikk jeg av en eller annen grunn grisekjeft av en lærer fordi jeg hadde regna feil eller noe i den duren.

Det ble et skikkelig oppvaskmøte på skolen på grunn av lærerens fremgangsmåte og etter den episoden der har jeg hatt fullstendig mattespærre.

Jeg klarer ikke de høyeste gangetabellene en gang :oops:

Jeg hadde spesialundervisning sammen med 5 andre på ungdomsskolen uten hell, og strøk matteeksamen siste året på vgs.

Men i alle andre fag hadde jeg gode karakterer, så noe må det jo være :o

[Potetskrell]

Nei, matte er ganske traumatisk for meg.

Læreren som stod over meg og oppgitt ropte "Neimen herreguuuud da jente", gjorde ihvertfall ikke saken bedre.