Gå til innhold

Får hatefulle tanker innimellom


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg sliter voldsomt i livet, men utad er jeg likevel en hyggelig fyr. Jeg er følsom, på godt og vondt.

Bitterheten over at livet ble vanskelig for meg, tar noen ganger overhånd. Jeg kan hate hele verden, føler den er imot meg, og jeg får hatefulle tanker og ønsker om å skade mennesker som har gjort meg vondt, eller avvist meg. Og neida, jeg er ikke utenlandsk. Faktisk etnisk norsk.

Jeg opplevde en del tøffe ting som barn, men jeg vet at mange opplever verre. Det største problemet mitt har vært angsten, og det stadig forsterkede selvhatet som kommer i takt med stadig nye nedturer på alle livets arenaer. Det er tøft å se at majoriteten derimot lykkes på alle arenaer.

Må bemerke at jeg aldri viser hat utad, det holder jeg inni meg. Jeg vet at de fleste jeg møter får et godt inntrykk av meg. Jeg er alltid hyggelig, høflig og behjelpelig. 

Hvor vanlig er det å tenke slik slemme tanker? Jeg tror i bunn og grunn jeg bare trenger kjærlighet.

Anonymkode: 4f82f...264

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vil anbefale deg å ta tak i dette før du finner deg kjæreste. Min mann har opplevd mye vondt, og har et sinne i seg. Det forsvant ikke fordi han fikk kone og barn, og er noe som til tider popper opp og ødelegger mye for oss. Jeg har vært på nippet til å forlate ham flere ganger på grunn av denne bitterhet og sinne. 

Du skal ikke se bort fra at det blir lettere å finne kjæreste også, dersom du får bearbeidet dette. 

Gå til psykolog! Ja du er mann, men menn trenger slikt også! Du trenger dessuten ikke å fortelle det til noen. 

Anonymkode: c7f2a...6ed

  • Liker 3
Skrevet

Det må være slitsomt å ha det sånn, men du er neppe den eneste hvis det er noen trøst. Jeg sliter også med de tingene du beskriver. Kjærlighet alene kan ikke kurere deg. For mange er kjærlighet en viktig komponent i meningen med livet, men sann forandring til å ha det bedre kan bare komme innenfra. Uansett hvor mye man mottar, så blir det aldri nok til å oppfylle det sorte hullet, ikke sant? Jeg klandrer deg ikke for hvordan du har blitt. Du har sannsynligvis utviklet forsvarsmekanismer i et giftig oppvekstmiljø. Som barn fortjente du å ha gode foresatte, som var i stand til å vise deg empati. Problemet oppstår når disse blir rigide utover i voksenlivet, fordi de ødelegger sosiale relasjoner og andre arenaer i livet. Jeg håper du er villig til å lufte ut tankene hos en psykolog.

Anonymkode: 9d4ac...b64

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...