Føler ingenting

[AnonymBruker]

Jeg ler sjeldent. Smiler sjeldent. Er ofte sint, så den følelsen har jeg.. men det går fort over. Føler sjeldent glede over noe. Har hatt det sånn siden jeg var 14-15 år gammel. Nå er jeg 31 år. Har to barn. En på 6 og ei som snart fyller ett år. 

Jeg er gift med en snill mann på samme alder. Vi har det bra sammen, men forholdet har nok glidd mer over til vennskap. Det er liksom oss uansett. Sexlivet er mer eller mindre ikke eksisterende. Slik har det vært i 4-5 år. Jeg har aldri lyst lenger. 

Da datteren min ble født skjedde det noe grusomt. Hun holdt på å dø, og måtte igjennom to operasjoner. Vi var på sykehuset i tre uker. Der rare er kanskje at jeg ikke var noe mer deppa da, eller gråt noe mer. Bare satt der. Tom. Hun har en kronisk lidelse, som vi foreløpig merker lite til i hverdagen. Det er for tidlig å si hva som venter oss. 

Ting er egentlig som før episoden med datteren vår. Jeg vil være glad. Jeg har mye fint i livet mitt. Hus, bil, jobb, mann, venner, barn, familie.. føler meg så utakknemlig. Som et dårlig menneske. 

Jeg prater med en på helsestasjonen nå. Har gjort det i 6-7 måneder. Men det er ikke så ofte, og jeg synes ikke det hjelper meg. Vil helst bare være inne alene. Gleder meg til kvelden hver dag. Stille og mørkt. Ekstra herlig om mannen min er på jobb, så er jeg helt alene. Alene med mat/godis. Trøstespiser en del. Men er ikke tjukk. Det blir bare nok en ting jeg ikke mestrer..

Trenger litt råd og støtte. Hvordan kan jeg ta tak i livet mitt å få det bedre? Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 17dc4...b66

[AnonymBruker]

Kunne det være et alternativ å fått henvisning til psykolog? En psykolog har kanskje mer kompetanse til å hjelpe deg enn det en helsesøster har.

Anonymkode: 148a7...1d4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne det være et alternativ å fått henvisning til psykolog? En psykolog har kanskje mer kompetanse til å hjelpe deg enn det en helsesøster har.

Anonymkode: 148a7...1d4

Var til psykolog da jeg var 22/23. Vi var ingen god match, så jeg kuttet ut etter 2-3 ganger. Husker ikke hvordan det var med betalingen. Hvordan fungerer det? Blir det gratis etter en viss sum?

TS

Anonymkode: 17dc4...b66

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Var til psykolog da jeg var 22/23. Vi var ingen god match, så jeg kuttet ut etter 2-3 ganger. Husker ikke hvordan det var med betalingen. Hvordan fungerer det? Blir det gratis etter en viss sum?

TS

Anonymkode: 17dc4...b66

Ja, du betaler 345 kr per time frem til du når grensen for frikort som er på 2 258 kr. 

Anonymkode: 148a7...1d4

[Becka]

Jeg kjenner igjen "følelsene" av å ikke føle så mye. Jeg som normalt sett opp igjennom hadde "for mye" følelser. 

Du er nok "bare" deprimert.. En depresjon som bare er der. Du sliter med å finne livsgnist. Du har ikke fått den hjelpen du har hatt behov for, at bare latt det stå til. Med rett hjelp/rett psykolog, kan jeg garantere at følelser kan trigges frem. For de er der. Som du sier, så føler du sinne. Jeg har også vært hos sykepleiere på helsestasjonen, og det funket dårlig på meg også. Det som satte i gang ting var da jeg begynte hos en privat psykolog. Men det er svine dyrt! Henvisning er jo det beste økonomisk. Men det kjipe er at man ikke velger selv, og det kan være ventetid. Men i ditt tilfelle kan jo det gå fint. 

Du fortjener å ha det bedre, og jeg synes du skal snakke med legen din om hjelp du kan få.