AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #1 Skrevet 12. september 2018 En date jeg har truffet et par ganger, fin og real fyr. Som jeg har lyst å være mer med. Og han òg. Men så har jeg noen kjipe greier fra fortiden, som av og til blir noe overdøvende og stjeler til seg av min energi og gjør meg tungsinnet. Men bare små perioder. Og jeg går til noe behandling for det. Men bør jeg fortelle ham om det? Hva det er og hvorfor jeg ikke har klart å bli kvitt det? For han kommer jo til å oppleve meg fra en mindre lystig og cool side dersom dette blir mer seriøst. Det er endel ganske ugreie ting, som kan gjøre at man moralsk sett endrer syn på meg. Det har skjedd før og det er så ekkelt. Anonymkode: 7cb3e...736
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #2 Skrevet 12. september 2018 Nei det syntes jeg er helt unødvendig og til og med negativt ,når du bare har møtt han noen ganger. Man trenger ikke dele alt man har vært gjennom, selv ikke med en kjæreste Anonymkode: bfb69...1c4 2
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #3 Skrevet 12. september 2018 Med mindre det er noe som vil tynge forholdet deres såpass mye at det blir nødvendig å si Anonymkode: bfb69...1c4
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #4 Skrevet 12. september 2018 Nei, du bør absolutt ikke fortelle det. Det er det helt idiotisk å fortelle mennesker du knapt kjenner om dypt personlige ting. De kan misbruke informasjonen, dømme deg, trekke seg unna osv, osv. Det kommer ikke til å skje at det faller ut noe bra for din egen del, og selv om dere blir kjærester kan det være lurt av deg å holde tunge ting tilbake, fordi majoriteten av menn ikke tåler problemer i det hele tatt og blir bare sur og grinete av å høre om det. Anonymkode: e0dd1...1b1 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #5 Skrevet 12. september 2018 Ja jeg skjønner hva dere sier, og er ganske enig. Er bare at jeg synes det kan bli vanskelig om han spør. Beror jo på om han er konkret og direkte eller ikke, men sånn utover i ethvert forhold så er man vel gjerne det? Kjenner at jeg blir litt svett av tanken på at han kan stille direkte spørsmål om hva, hvorfor og hvordan. Hadde uansett ikke tenkt å si noe som helst allerede nå. Er bare bekymret for at det eventuelt kommer opp, for jeg vet han kommer til å merke at det skjer noe med meg. Anonymkode: 7cb3e...736
Jr.Garcon Skrevet 12. september 2018 #6 Skrevet 12. september 2018 (endret) 2 timer siden, AnonymBruker skrev: En date jeg har truffet et par ganger, fin og real fyr. Som jeg har lyst å være mer med. Og han òg. Men så har jeg noen kjipe greier fra fortiden, som av og til blir noe overdøvende og stjeler til seg av min energi og gjør meg tungsinnet. Men bare små perioder. Og jeg går til noe behandling for det. Men bør jeg fortelle ham om det? Hva det er og hvorfor jeg ikke har klart å bli kvitt det? For han kommer jo til å oppleve meg fra en mindre lystig og cool side dersom dette blir mer seriøst. Det er endel ganske ugreie ting, som kan gjøre at man moralsk sett endrer syn på meg. Det har skjedd før og det er så ekkelt. Anonymkode: 7cb3e...736 Jeg hadde fortalt det om du vet det er i ferd/har blitt seriøst mellom dere ( IKKE ETTER 2 DATES) Du sier jo selv at han vil komme til å oppleve dette - så det at du tier gjør jo ikke så = problem solved. Går det an å ha en fullverdig kjæresterelasjon uten at du deler dette da? Eller hadde det vært helsemessig best for deg å vært åpen om det OG at du visste du hadde en partner som aksepterte hele deg? 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei det syntes jeg er helt unødvendig og til og med negativt ,når du bare har møtt han noen ganger. Man trenger ikke dele alt man har vært gjennom, selv ikke med en kjæreste Anonymkode: bfb69...1c4 Trodde noe av det fine med å ha en kjæreste var at man da hadde en som var glad i hele deg og som kjente deg bedre enn andre? Å naturligvis også var din klippe i tunge stunder. Vrient å få til om en ikke deler en dritt. Endret 12. september 2018 av Jr.Garcon 2
AnonymBruker Skrevet 13. september 2018 #7 Skrevet 13. september 2018 Mamge menn tenker mindre/analyserer mindre enn oss bekymringsfulle kvinnfolk. Jeg datet litt i fjor, 3 år etter jeg fikk en psykisk knekk som svekket meg veldig. Orket ikke gjøre så mye, og spesielt ikke heftige aktiviteter. Den ene daten spurte ofte om at jeg skulle være med på ulike sjøaktiviteter på båt, da var jeg ærlig og sa "nei jeg vil ikke det. Jeg sliter med depresjon og orker ikke så mye, men vil gjerne tilbringe tid med deg og gjøre andre ting". Da sa han bare OK med et smil, og så fant vi på andre ting til vi ble lei av å henge med hverande (jeg ble drittlei for han var dum som et brød). Han forrige jeg datet hadde jeg mange intime samtaler med etter sengelek, en kveld fortalte jeg alt som hadde skjedd og hva jeg sliter med i detalj. Han var veldig støttende og det påvirket ikke relasjonen vår som fremtidige pulevenner. Jeg tenker at jeg bare sier det når det er et problem, ønsker at det jeg sliter med skal utgjøre minst mulig prosent av livet mitt så tar bare hensyn til det i de øyeblikkene jeg kjenner at det blir vanskelig. Er alltid positiv når jeg snakker om det " jeg har det bra, det er bare visse ting som.." eller "jeg er veldig motivert for at det blir bedre og får stadig til nye ting". I motsetning til å sitte og synes synd på seg sjøl og grave seg ned i drit, som kan være ekkelt for andre å observere. Anonymkode: 598fd...99e 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2018 #8 Skrevet 13. september 2018 Forteller dersom han spør, er alltid ærlig men sparer han for detaljene, det er så mørkt at jeg rett og slett ikke vil utsette han for det, det er svar nok for han, men så er han fantastisk og. Anonymkode: b41ae...0e6
AnonymBruker Skrevet 14. september 2018 #9 Skrevet 14. september 2018 Man kan godt vente litt, traff ei nylig som jeg egentlig var ganske interessert i men hun hadde tydeligvis behov for å chatte hele tiden og utlevere seg selv. Helt avtennende å vite for mye helt i starten, ikke nødvendigvis pga tingene hun sa i seg selv men hva skal jeg med slik informasjon som jeg ikke har spurt om engang? Skal jeg liksom bli terapauten din, bli skikkelig forståelsesfull og skryte av deg så du får en litt bedre dag? Virker bare needy og selvsentrert. Anonymkode: b1583...376 2
Rotemor Skrevet 14. september 2018 #10 Skrevet 14. september 2018 Typisk jenter å ville dele hvor vanskelig de har det/hatt det. Jeg tenker som så at alle har sitt og det deler man dersom det er naturlig og det er lite som er veldig avskrekkende for en mann dersom man kjenner hverandre på andre punkter. Men å gå på dater og tenke at man ble fortelle om problemene sine er helt feil. Da får man velge; date eller bearbeide seg ferdig. Jeg hadde ikke datet en mann som viste tegn til at han trengte en terapi eller en ny mor. Heller ikke en som følte han måtte forberede meg på at han har levd et liv med alt det kan innebære. Det blir for selvsentrert. 2
AnonymBruker Skrevet 15. september 2018 #11 Skrevet 15. september 2018 jeg er TS Nei, jeg personlig har ikke veldig trang til å dele dette, har heller ikke behov for noen terapeut i en eventuell kjæreste, det har jeg jo allerede. Spørsmålet var vel heller at dette kommer til å bli synlig etterhvert som man blir kjent, fortrolige og henger mer sammen. Man ønsker både å være der for hverandre, og ha den ekstra støtten i livet. Da vil naturlig nok også spørsmål om hva som er i veien, hva som plager en og hvorfor komme opp. I den forbindelse lurte jeg på om det er lurt å fortelle som det er, eller å ikke dele alt. Spesielt fordi det er endel ille ting, litt utenom det vanlige. Det er ikke alt som bearbeides ferdig, enkelte ting og mekanismer blir værende i en selvom livet generelt går i riktig retning. Har landet på at jeg må klare å ta det litt som det kommer. Og at det går an å fortelle det i positive vendinger, og ikke male ut dritten på sort lerret. At jeg selv vet hva det er og jobber med det uten at hele tilværelsen min dreier seg om det. Anonymkode: 7cb3e...736 2
Gjest supernova_87 Skrevet 15. september 2018 #12 Skrevet 15. september 2018 Jeg synes det er helt naturlig å dele alt med en kjæreste. Det betyr ikke at man forventer terapi hos en kjæreste, eller engang at han skal løse et eneste lite problem. Det betyr bare at man deler alt. The good, the bad, the ugly. Ja, det kan være tungt. Men det er en rikdom å være så nært et annet menneske. Og nei, jeg mener ikke man kan bli like nær om man holder vesentlige deler av eget liv skjult for den andre. Noen sier de ville gått fra noen som sliter, eller gått fra noen som hadde delt om at de har slitt. For meg er det motsatt, jeg ville gått fra noen som ville skjule seg selv for meg. Hvis fyren din ikke tåler disse negative sidene dine synes jeg det beste er å finne en som gjør det. Kan man ikke stole på at partneren tåler hele deg, og aksepterer hele deg, fører det ofte til en følelse av ensomhet og en smertefull erkjennelse av den eksistensielle aleneheten. Vi er alle alene, men i det man kan gjøre seg synlig for en annen skaper man kontakt og fellesskap. Å holde deler skjult er å være en øy. Det gjør vondt, og er grobunn for både skoleskytinger og selvmord.
Teethgrinding Skrevet 15. september 2018 #13 Skrevet 15. september 2018 Kan du ikke bare fortelle hva det handler om? Det gjør det veldig mye lettere for oss å mene noe om hva som er riktig avmålte tiltak. F.eks, om du har vært tidligere prostituert er det helt klart noe en potensiell kjæreste bør vite om, fordi det befinner seg i en moralsk hengemyr. Samme om du er dømt for drap, vold eller pedofili. Om du har hatt en streng mor eller en eks som slo deg er det på en annen måte noe de fleste klarer å jobbe med. Det er derfor ganske viktig hva dette egentlig dreier seg om.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå