Et liv med sosial angst

[AnonymBruker]

Dette ble litt langt, men. Jeg har vel hatt en form for sosial angst omtrent hele livet. Er likevel ganske utadvendt, og prøver å være blid og hyggelig mot folk, og få kontakt med folk. Har gått til kognitiv terapi tidligere, uten at jeg synes det hjalp. Men det er noe jeg synes er veldig rart, og det er at man skal lære seg til å tro ting, og at «det du tror er feil.» «Ingen ser eller bryr seg om at du rødmer.» Jo det har jeg fått oppleve flere ganger, de både ser det og kommenterer det. Og at hvis en person virker til å avvise deg, så tror du feil. «Kanskje han/hun ikke så deg, kanskje hun var trøtt og hadde mye å tenke på osv.» Men jeg har opplevd avvisning flere ganger. Jeg har litt dårlig selvtillit, og det vises nok på meg når jeg snakker med folk, selv om jeg prøver å være hyggelig. Prøver å få venner og, men ei jeg møtte to ganger (ble «kjent» på nettet), sluttet bare å svare meg. Var på foreldremøte på skolen nettopp, satt meg ved siden av ei mor til en i min sønns klasse. Jeg sa at «jeg setter meg her», og hun bare «ja» med den rareste tonen, og satt og så andre veidn hele møtet.  Har snakket litt med henne før, men blir helt paff sv sånn oppførsel. En annen mor og virker til å unngå meg. Poenget er, er det jeg som er rar siden jeg tydeligvis ikke bare innbiller meg dette man lærer i kognitiv terapi? At man tar feil om ditt og datt.

Anonymkode: be00c...88d

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Får beskjed om at ingen merker det eller ingen bryr seg, men joda mange som kommenterer det så hvordan skal jeg da tro på at de ikke ser eller bryr seg? Den ene terapeuten min var faktisk enig med meg etter en stund. 

Anonymkode: ff499...f8d

[AnonymBruker]

følger denne! jeg svetter, rister på både hodet og hender, stokker ordene, stammer og forlater åstedet ved første anledning. skulle ingen legge merke til noe rart liksom😂

Anonymkode: 6a5b0...009

[AnonymBruker]

Og jeg vet at det vises i ansiktet på meg at jeg er redd når jeg har skikkelig angst. Og da å bli møtt med at ingen ser det, alle bryr seg mest om seg selv, det er jo bare tull! En ting man trenger er jo å bli trodd når man har slike problemer. Man skulle heller fått lære seg hvordan man skal klare å la være å bry seg om det. Det er mange som ikke liker de som er usikre, og ikke vil ha kontakt med sånne. Uansett hvor hyggelig man prøver å være. Det er ganske sårt.

Anonymkode: be00c...88d