Redd jeg bare blir mer og mer lik mamma.

[AnonymBruker]

Er 25 og ser på fakter og gemytt. Synes jeg har helt lik måte å snakke på som henne. Hun er utrolig kjedelig i mine øyne. Men i natt våknet jeg av at jeg lå og lagde noen lyder som hun har pleid å lage i søvne dette kommer til å bli forferdelig pinlig om jeg får meg kjæreste og han merker det. 

Anonymkode: 39c98...519

[AnonymBruker]

Lage lyder når man sover er det mange som gjør, så det er ingen problem.

 

Anonymkode: 91837...751

[AnonymBruker]

En helt vanlig tanke i din alder. Da vil man helst ikke være lik sin mamma. Men, trøst deg med at om noen år vil du beundre henne og det hun fikk til, og forhåpentligvis være stolt av de trekkene du har fra henne. 

Anonymkode: 87d31...129

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En helt vanlig tanke i din alder. Da vil man helst ikke være lik sin mamma. Men, trøst deg med at om noen år vil du beundre henne og det hun fikk til, og forhåpentligvis være stolt av de trekkene du har fra henne. 

Anonymkode: 87d31...129

For et klisjeaktig svar. Er så lei denne mammaforsvaringen hele tiden. Det er som alle skal tro at sin mamma er så spesiell og er noe å være stolt av. Nei, mamma er en slik personer som bryr seg veldig om hva andre tenker og generelt bekymret av seg. 

Anonymkode: 39c98...519

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lage lyder når man sover er det mange som gjør, så det er ingen problem.

 

Anonymkode: 91837...751

Nei, men samme typer!!  

Anonymkode: 39c98...519

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et klisjeaktig svar. Er så lei denne mammaforsvaringen hele tiden. Det er som alle skal tro at sin mamma er så spesiell og er noe å være stolt av. Nei, mamma er en slik personer som bryr seg veldig om hva andre tenker og generelt bekymret av seg. 

Anonymkode: 39c98...519

Vel, klisje eller ikke. Jeg har vært som deg. Og min mamma var ikke spesiell eller i utgangspunktet noe være stolt av. Tvert om. Men, ettersom jeg har fått barn selv, ser jeg at hun gjorde sitt beste utfra sitt ståsted og hun er spesiell for meg siden hun er min mor. 

Anonymkode: 87d31...129

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, klisje eller ikke. Jeg har vært som deg. Og min mamma var ikke spesiell eller i utgangspunktet noe være stolt av. Tvert om. Men, ettersom jeg har fått barn selv, ser jeg at hun gjorde sitt beste utfra sitt ståsted og hun er spesiell for meg siden hun er min mor. 

Anonymkode: 87d31...129

Ja, men det har egentlig ingen betydning. Siden dette er noe "alle" føler om sin mor.

Anonymkode: 39c98...519

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En helt vanlig tanke i din alder. Da vil man helst ikke være lik sin mamma. Men, trøst deg med at om noen år vil du beundre henne og det hun fikk til, og forhåpentligvis være stolt av de trekkene du har fra henne. 

Anonymkode: 87d31...129

Jeg er voksen og har barn, håper virkelig ikke jeg blir som min mor. Og det vet jeg at hun også ønsker. 

Anonymkode: 29cf3...f15

[AnonymBruker]

Du virker veldig barnslig. Normalt med sånne tanker når man er 15 ikke 25. Får håpe du ser verdien i din mor når du blir voksen, (og ikke voksen bare i alder).

Anonymkode: 9428e...2a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig barnslig. Normalt med sånne tanker når man er 15 ikke 25. Får håpe du ser verdien i din mor når du blir voksen, (og ikke voksen bare i alder).

Anonymkode: 9428e...2a9

Mammaforsvaringen kommer hele tiden.. Mamma skal liksom være så viktig. Men min mor er ikke noe mer spesiell enn andre, så hvorfor skal folk få barn til å tro slik?  "din mor er så......".

 

Anonymkode: 39c98...519

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mammaforsvaringen kommer hele tiden.. Mamma skal liksom være så viktig. Men min mor er ikke noe mer spesiell enn andre, så hvorfor skal folk få barn til å tro slik?  "din mor er så......".

 

Anonymkode: 39c98...519

Hun burde da virkelig være mer spesiell FOR DEG enn alle andre.. er hun som har født deg og fulgt deg opp gjennom hele barndommen. Om du ikke evner å sette mer pris på din egen mor, synes jeg det er trist for din del. Om du har barn viderefører du dette synet til dem som vil tenke det samme om deg i riktig alder. Du virker ikke ha noe begrep om ekte verdier, eller ha noe dybde i dine refleksjoner.

Anonymkode: 87d31...129

[AnonymBruker]

Hmm her er det noen som tydeligvis er irritert på mamman sin.  

Anonymkode: 8a702...91a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun burde da virkelig være mer spesiell FOR DEG enn alle andre.. er hun som har født deg og fulgt deg opp gjennom hele barndommen. Om du ikke evner å sette mer pris på din egen mor, synes jeg det er trist for din del. Om du har barn viderefører du dette synet til dem som vil tenke det samme om deg i riktig alder. Du virker ikke ha noe begrep om ekte verdier, eller ha noe dybde i dine refleksjoner.

Anonymkode: 87d31...129

Men hva skylder jeg henne?  Føler at nettopp dette med at hun har født meg fører til at jeg ikke bare kan velge hva jeg vil i livet, men også ta hensyn til hva hun føler rundt det. Hun har ikke bare meg så hun er ikke ensom. Men hun er ganske tydelig avhengig av at jeg er litt i nærheten. Og jeg valgte bort noe som jeg angrer på enda. Jeg skjønner jo at hun vil ha meg litt nær, men dette har bare fått til mer irritasjon mot henne. 

Anonymkode: 39c98...519

[Bæreposemedekstra]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er 25 og ser på fakter og gemytt. Synes jeg har helt lik måte å snakke på som henne. Hun er utrolig kjedelig i mine øyne. Men i natt våknet jeg av at jeg lå og lagde noen lyder som hun har pleid å lage i søvne dette kommer til å bli forferdelig pinlig om jeg får meg kjæreste og han merker det. 

Anonymkode: 39c98...519

Åh herlighet! Det var dritskummelt! 

For ca 12 timer siden så satt jeg og tenkte på nøyaktig det samme som deg! Akkurat de samme tankene, om faktene og gemytt. Hjalp ikke at mannen påpekte at jeg ligner mer og mer på henne... Ble seriøst skremt og har også tenkt mye på det idag også. At jeg ikke vil ligne på henne. Ikke på pappa heller. Jeg vil bare være meg selv, følte på en måte at jeg var fanget og dømt til å ligne på enten mamma eller pappa. Får nesten panikk bare av tanken, sært, jeg vet. Men det er bare en spesiell følelse!

 

[Bæreposemedekstra]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun burde da virkelig være mer spesiell FOR DEG enn alle andre.. er hun som har født deg og fulgt deg opp gjennom hele barndommen. Om du ikke evner å sette mer pris på din egen mor, synes jeg det er trist for din del. Om du har barn viderefører du dette synet til dem som vil tenke det samme om deg i riktig alder. Du virker ikke ha noe begrep om ekte verdier, eller ha noe dybde i dine refleksjoner.

Anonymkode: 87d31...129

Det er faktisk ikke alle som har blitt fulgt opp av mora si. Jeg føler at jeg egentlig aldri har hatt noen mamma. Hun har ALDRI (da mener jeg aldri) vært der for meg, eller tilstede, i tunge stunder. Jeg kan komme på én gang hun var der og trøstet meg og da var jeg fysisk syk og lå på sykehus. 

Det jeg husker aller best er at hun oppfordret pappa til å banke meg opp, og at hun satt og diskuterte med pappa om de skulle hive meg ut på gata da jeg var 18 år og hadde sluttet på videregående på grunn av mobbing og angst.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal mor være så spesiell? Jeg har ingen spesiell relasjon til henne. Hun har aldri vert der for meg, aldri brydd seg. Ja hun har født meg, men hva så? Ikke har hun utdannelse heller, ikke samfunnsengasjert og generellt ikke noe å se opp til. Jeg vil heller ikke bli lik min mor ts, og jeg er 30. Prøver å snu både fakter og utseende, men gener er gener. 

Anonymkode: d69d1...da2

[AnonymBruker]

Håper jeg blir som mamma’n min❣️

Anonymkode: eefcd...ca2

[AnonymBruker]

Ser dere trekker frem utdanning og samfunnsengasjement her som grunner til å ikke ville bli som sin mor. Idag har vi ikke et valg om å ta utdanning, det hadde de før. Det er ikke alle som tok utdannelse, men fikk seg en Ok jobb tiltross. Er vel heller lynne, og personlighetstrekk, eller pågangsmot e.l. man kan beundre. Jeg beundrer min mor som sto alene med meg da jeg var liten, med egne problemer og utfordringer klarte hun gi meg en ok barndom. Og selvsagt er der bånd som gjør hun spesiell for meg ❤️ Jeg ønsker ikke bli som henne. Men, jeg ser henne i meg, og synes ikke det er et minus.

Anonymkode: 87d31...129