AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #1 Skrevet 9. september 2018 Hei. Jeg er en fyr på 27 år. Har hatt 1-2 år der ting har vært ganske tunge. Sliter med lite livsgnist, motivasjon, dårlig selvbilde og selvtillit, ensomhet, verdsetter ikke ting som jeg vil. Dette ligger også mye i barndommen, ble mobbet bl.a. Var sykemeldt i 4 mnd i vinter, pga at ting ble for mye. Det som utløste det var kjærlighetssorg. Det med kjærlighet er også et stort problem for meg. Har akkurat blitt ferdig med en ADHD-utredning, og fikk ingen diagnose, noe som er bra. Men innser nå at jeg har mye mer å jobbe med enn jeg tidligere har trodd. Har blitt henvist til mange forskjellige steder, og fått god hjelp, men jeg har ennå ikke fått snakket med en "ordentlig" psykolog og fått bearbeidet ting ordentlig. Nå har jeg blitt henvist til privatpraktiserende psykolog, og dette er egentlig gjennombruddet jeg har ventet på lenge. Men så er det ventetid på 30 uker, altså mars-april neste år. What to do? Jeg klarer ikke fikse dette selv. Så hvordan holde ut den tiden, er redd for at det kan komme en ny stor smell. Ting går ok nå, men veldig på det gjennomsnittlige. Anonymkode: 246c9...073
gjest 321 Skrevet 9. september 2018 #2 Skrevet 9. september 2018 hei kjære deg:) Leit å høre at du har det på den måten. Men det er utrolig fint at du har kommet i gang med ting. Og du har jo allerede tatt skrittet for å få behandling, hvilket er kjempebra! Hvis du har økonomi til det, så kan det jo være en idè å ta kontakt med en privat psykolog som ikke har like lang ventetid i mellomtiden? Da kommer du i gang enda fortere. Noen psykologer har ganske kort ventetid og også hastetimer, men det koster så klart. Jeg vil allikevel tenke at har du pengene til det, så er det absolutt noe å prioritere! Bortsett fra dette så er det fint å ha noe å sysselsette seg med så ikke dagene føles så lange og er preget av for mye tenking. Hvis du klarer så prøv å lag noen rutiner på trening. Ha faste treningsdager, for eksempel: Styrke: Mandag onsdag og fredag. Dette kan du fint gjøre hjemme, (sjekk youtube så finner du fine øvelser/program du kan gjennomføre) Eventuelt sett deg mål å gå en tur på 5 km eller noe tre faste dager i uken (eller mer/mindre alt etter hva du orker og formen din) Naturen og fysisk aktivitet er også noe som hjelper til med problematikken du skriver om. Du kan også forsøke mindfulness/meditasjon. Det er faktisk bevist å ha flere helsegevinster og også noe flere psykologer anbefaler mot blant annet angst og depresjon. Hvis du ikke har forsøkt dette før så prøv å laste ned "headspace" appen. Den veileder deg og har en daglig meditasjonssession. Prøv å lag et fast tidspunkt der du vet du har tid hver dag og legg dette inn i timeplanen din. Hvis du har venner og/eller familie, så forsøk å dra på besøk eller treff dem selv om du er sliten eller ikke føler deg i humør til det. Det hjelper å ikke isolere seg selv i sine egne tanker og kan gi deg litt "fri" fra eget hode. Så ja, mitt tips: prøv deg på meditasjon daglig. Forsøk å tren til faste tider og lag en rutine av det. Og gå turer i naturen hvis du har ork til det. og gjerne vær med mennesker hvis du klarer. Håper det ordner seg for deg, og at du finner en flink psykolog du har kjemi med. Det har mye å si for framgangen 1
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #3 Skrevet 9. september 2018 Hei. Ja, det hadde vært noe, men har brukt så mye penger på ting allerede, og føler det har gått på bekostning av andre ting. Har utdanning, og grei årslønn, men føler allikevel at jeg må prioritere andre ting, som f.eks sparing. Jeg trener, men kjenner motivasjon er et problem der også, akkurat nå. Har liksom ikke lyst, men vet jo at det er nødvendig. Og er liksom litt det, liker ikke å gjøre ting aleine. Så da må jeg få med venner på ting, og er ikke alltid det går. Men så er det også stunder der jeg egentlig ikke har lyst til å være så veldig sosial, så da isolerer man seg litt. Er egentlig en veldig sosial person, men har også en introvert side. Så det å komme seg ut kan jo være et problem i perioder. Bruker veldig mye energi på å fungere på jobb, og da blir jeg litt tom og utslitt utenom jobben. Men bor aleine, og liker ikke det heller. Så litt av en suppe det her. Dette med kjærlighet er en stor del av greia også da. Kjenner et veldig behov for nærhet og det å finne noen nå. Men nedturene har stått i kø for min del, aldri gått helt veien liksom. Har hatt kontakt med ei jente i 5 mnd, og der også har det ikke gått helt som jeg ønsket. Nå har vi kontakt ennå da, men veldig usikker. Burde gi slipp på hele greia, men det er veldig vanskelig. Er avhengig av å finne en psykolog som det funker med, for orker ikke mer feilhenvisninger og tull nå. Må skje noe, så ting ikke blir verre og eskalerer. Skal prøve den appen Takk! Anonymkode: 246c9...073
gjest 321 Skrevet 9. september 2018 #4 Skrevet 9. september 2018 (endret) Skjønner at du syntes det er fornuftig å prioritere sparing, men helsen din er også en ganske god investering vil jeg si. Så akkurat der handler det vel bare om hva du tenker veier tyngst akkurat nå. Om du har behov for behandling Nå, eller om du faktisk kan vente og gjøre andre ting mens du venter på at den "ordentlige" behandlingen skal starte. Det er egentlig bare deg som kan finne ut av. Men du har iallefall den muligheten hvis det skulle føles ekstra tungt en periode. Det er jo bra at du trener noe. Mange dropper det jo helt. Det med motivasjon kan jeg kjenne til selv noen ganger, men jeg prøver ofte å tvinge meg til å trene uansett. For jeg merker hvor godt jeg har av det energimessig og humørmessig - noe du sikkert er veldig klar over selv. Det blir jo ofte en spiral den ene eller andre veien. Dropper trening -> dårlig samvittighet -> mindre energi -> mer grubling -> dårligere humør -> lettere å holde sofaen og isolere seg -> vanskeligere å gå på neste trening. Og samme spiralen går ofte omvendt: Trening-> føler mestring -> får energi -> får lyst til å gjøre flere ting -> treffer venner -> får bedre humør -> trener på nytt. Men du virker jo som om du i allefall har motivasjon til noe trening i motsetning til svært mange, så det er jo egentlig veldig bra. og du bør være veldig fornøyd med det! Det med kjærlighet tror jeg nok ikke du er alene om å slite med. Det er kanskje ingen trøst, men jeg tror dessverre at klisjen som handler om at: Har man det bra med seg selv og er glad i seg selv - så er det lettere for andre å bli glad i en. Faktisk kan ha noe for seg. Så det å fokusere på deg selv en periode uten å stresse med kjærlighet tror jeg kan være en idè. Så vil nok det andre også ordne seg når andre ting i livet ditt kommer på plass. PS1: hvis du får en psykolog du virkelig ikke har kjemi med, så forsøk å bytte. Jeg tror at kjemi med psykologen er alfa omega når det kommer til utbytte av timene. PS2: Meditasjon kan føles veldig unyttig, rart og tja tåpelig den første tiden. Men bare fortsett allikevel. Hvis du mister motivasjonen så les litt på nett om forskning på meditasjon og mindfullness. Så kanskje det føles litt mer viktig allikevel. Lykke til Endret 9. september 2018 av gjest 321
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #5 Skrevet 9. september 2018 10 minutter siden, gjest 321 skrev: Skjønner at du syntes det er fornuftig å prioritere sparing, men helsen din er også en ganske god investering vil jeg si. Så akkurat der handler det vel bare om hva du tenker veier tyngst akkurat nå. Om du har behov for behandling Nå, eller om du faktisk kan vente og gjøre andre ting mens du venter på at den "ordentlige" behandlingen skal starte. Det er egentlig bare deg som kan finne ut av. Men du har iallefall den muligheten hvis det skulle føles ekstra tungt en periode. Det er jo bra at du trener noe. Mange dropper det jo helt. Det med motivasjon kan jeg kjenne til selv noen ganger, men jeg prøver ofte å tvinge meg til å trene uansett. For jeg merker hvor godt jeg har av det energimessig og humørmessig - noe du sikkert er veldig klar over selv. Det blir jo ofte en spiral den ene eller andre veien. Dropper trening -> dårlig samvittighet -> mindre energi -> mer grubling -> dårligere humør -> lettere å holde sofaen og isolere seg -> vanskeligere å gå på neste trening. Og samme spiralen går ofte omvendt: Trening-> føler mestring -> får energi -> får lyst til å gjøre flere ting -> treffer venner -> får bedre humør -> trener på nytt. Men du virker jo som om du i allefall har motivasjon til noe trening i motsetning til svært mange, så det er jo egentlig veldig bra. og du bør være veldig fornøyd med det! Det med kjærlighet tror jeg nok ikke du er alene om å slite med. Det er kanskje ingen trøst, men jeg tror dessverre at klisjen som handler om at: Har man det bra med seg selv og er glad i seg selv - så er det lettere for andre å bli glad i en. Faktisk kan ha noe for seg. Så det å fokusere på deg selv en periode uten å stresse med kjærlighet tror jeg kan være en idè. Så vil nok det andre også ordne seg når andre ting i livet ditt kommer på plass. PS1: hvis du får en psykolog du virkelig ikke har kjemi med, så forsøk å bytte. Jeg tror at kjemi med psykologen er alfa omega når det kommer til utbytte av timene. PS2: Meditasjon kan føles veldig unyttig, rart og tja tåpelig den første tiden. Men bare fortsett allikevel. Hvis du mister motivasjonen så les litt på nett om forskning på meditasjon og mindfullness. Så kanskje det føles litt mer viktig allikevel. Lykke til Vanskelig avveining altså. Har lyst til å pusse opp, kjøpe bil, og alt det der også. Men økonomien strekker ikke til det akkurat nå. Ja. Merker jo at man får mer energi av det, og bedre selvtillit. Har sagt til meg selv i flere uker nå, at nå må jeg komme igang for fullt igjen, men uten hell. Droppa treninga helt i går da, for da fikk jeg en liten nedtur. Men ja, jeg er liksom ikke så langt nede at jeg ikke får til noe som helst, men er så ille at det preger meg veldig, og har gjort det altfor lenge nå. Har vel alltid prega meg, men forverra seg veldig de siste 1-2 åra som sagt. Ble vel egentlig verre idet jeg kjøpte leilighet, og flytta aleine for første gang. har alltid bodd med kompiser før det. Men så fikk han siste kompisen jeg bodde med dame, og da flytta hun omtrent inn med oss. Det syntes jeg var veldig vanskelig, for begynte å kjenne på et voldsomt ønske om å oppleve noe sånt selv. Så måtte bare ut, for det gikk på vennskapet løs. ja, den klisjeen syns jeg er veldig vanskelig, for aner virkelig ikke hvordan jeg skal få det så bra med meg selv at den "desperasjonen" blir borte. Så jævla fortvila over det. for oppnår jo ingenting når man blir desperat og pågående.Prøver så godt jeg kan å holde meg rolig og holde igjen men. Så lurer virkelig på åssen jeg skal klare og ikke tenke på det. Har aldri vært i noe forhold, så er vel derfor jeg stresser nå, blir jo eldre. Og har vært mange jenter opp igjennom som jeg har forelska meg i, og også trodd at det kunne bli noe med, men så kommer nedturen hver gang. Så har vel nesten en iboende tanke om at det kommer til å gå til helvete uansett. Ikke bra. Tar imot tipsene Det med meditasjon har føltes veldig overfladisk for meg ja. Har prøvd en app som heter mindfit, og syns det ble veldig kunstig. men må bare prøve Takk! Anonymkode: 246c9...073
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå