Kjærlighetssorg :(

[AnonymBruker]

Jeg har ”datet” en mann i 1 år. Han er rundt 40 år. Det har vært et hovedsakelig seksuelt forhold, der jeg håpet det skulle bli noe mer, og beholdt håpet fordi han har lovt gull og grønne skoger + ikke ”latt” meg gå de 3-4 gangene jeg har prøvd å bryte med han. Det er ikke måte på hva han har sagt og skrevet til meg for å fortsette å ha dette forholdet vårt. Han har til og med grått. For meg er det ubegripelig at noen kan være sånn uten at det betyr noe, derfor lot jeg meg lure. Vi har møttes ukentlig i ett år, og jeg har utviklet svært sterke følelser for ham.

Han har hele tiden fremstått som litt utilgjengelig, har ikke villet inkludere meg noe særlig i livet sitt og vice versa. Jeg har sett tegnene hele tiden, men har som sagt valgt å beholde håpet. Nå er det over. Jeg har følt hele tiden at han lyver, og jeg bestemte meg for å sjekke ham, og fant ut at han løy om at han var på jobb (for å slippe å møte meg). Og det tror jeg han har gjort MANGE ganger, han jobber på kveldstid og helger.

Jeg skrev til han at jeg hadde oppdaget at han løy, at han var gjennomskuet og kunne dra til helvete, og at han aldri skulle kontakte meg mer, for det ville ikke være noen vits. Jeg er egentlig litt stolt av det, og føler at det var riktig. Jeg har ikke hørt noe fra han etter det.

Nå har det snart gått to uker, og tankene kverner og kverner. Tenker på muligheten for at han har hatt kjæreste hele dette året, ting kan tyde på det. Eller kanskje han bare ikke så meg som en kjæreste, men heller en sexpartner.

Uansett, er det noen som har noen gode råd om hvordan jeg best kan komme meg gjennom dette? Hvor lang tid kan det ta? Hvordan bør jeg tenke? Har aldri hatt slik kjærlighetssorg før, og jeg VET jo at han ikke er verdt det, men DET vil ikke hjertet mitt forstå. Egoet mitt har fått et slag også, tror jeg.

Er det noen vits i å kontakte han å spørre hvorfor han har holdt på sånn, og om han faktisk har kjæreste, at det er derfor ting har vært som de har vært? Noen som har noen oppmuntrende ord?

Anonymkode: ad166...7a5

[AnonymBruker]

Min første innskytelse er at du ikke tar kontakt med han. Det gjør bare vondt verre, i verste fall kommer han kanskje til å prøve å få deg tilbake. Greier du å motstå han da? Bruk venninner og venner som "psykologer", finn noen å snakke med, det er den beste medisin.Noen som kan lytte, så du får satt ord på tanker og følelser gang på gang. Har du overskudd til det, ta opp en hobby, begynn å tren, sett deg mål for framtiden. Ha noe å se frem til. Det blir bedre etterhvert, stol på meg 😉 Lykke til!! 

Anonymkode: ab908...2db

[AnonymBruker]

Tusen takk! Jeg tror heller ikke det er lurt å ta kontakt, men får likevel lyst når ting føles tungt. Har et par venninner jeg snakker med, og snakker litt med meg selv også, men er redd for å overdrive  Gleder meg veldig til det blir bedre... selv om jeg gjerne skulle hatt en forklaring på dette, så er det ikke sikkert jeg får det om jeg spør heller.

Anonymkode: ad166...7a5

[Tapas]

Jenta mi! Denne videoen kommer til å hjelpe deg masse! Lykke til på veien og jeg tror du har tatt riktig beslutning. Man har aldri tid å miste! 

 

 

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for denne, den fikk meg enda et skritt i riktig retning ❤️ 

Anonymkode: ad166...7a5