Når man er deprimert..

[AnonymBruker]

..kan man bli litt «ond», hensynsløs og selvsentrert da? 

Jeg begynner å bli mye bedre fra depresjon etter jeg begynte på medisin. Men føler jeg kan bli en iskald fisk innimellom. Hater det, hvorfor jeg ikke bare kan heller takle ting på en hyggeligere og mer imøtekommende og avvise høflig tilfeller der jeg f.eks kommer imøte personer jeg f.eks ikke liker så godt, eller som maser eller noe sånn negativ ladet. Jeg klarer det liksom ikke, det blir så falskt å late som, er det vanskeligere å late som når man er deprimert eller nettopp vært deprimert? (var alvorlig deprimert)

Anonymkode: 415cd...ee9

[AnonymBruker]

Er det noen som vet hvordan man kan få «onde» sider til å bli gode?

Anonymkode: 415cd...ee9

[Raven.Writingdesk]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..kan man bli litt «ond», hensynsløs og selvsentrert da? 

Jeg begynner å bli mye bedre fra depresjon etter jeg begynte på medisin. Men føler jeg kan bli en iskald fisk innimellom. Hater det, hvorfor jeg ikke bare kan heller takle ting på en hyggeligere og mer imøtekommende og avvise høflig tilfeller der jeg f.eks kommer imøte personer jeg f.eks ikke liker så godt, eller som maser eller noe sånn negativ ladet. Jeg klarer det liksom ikke, det blir så falskt å late som, er det vanskeligere å late som når man er deprimert eller nettopp vært deprimert? (var alvorlig deprimert)

Anonymkode: 415cd...ee9

Jeg vil si ja.

Man blir apatisk. Ergo man bryr seg ikke så mye, om man sårer andre, på lik linje som da man er frisk. 

Når jeg var deprimert fikk jeg ingen glede av å være slem, men hadde heller ingen motforestillinger mot å si nærmest absolutt alt jeg tenkte, vel vitende om at det ikke var særlig hyggelig. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, veggteppe skrev:

Jeg vil si ja.

Man blir apatisk. Ergo man bryr seg ikke så mye, om man sårer andre, på lik linje som da man er frisk. 

Når jeg var deprimert fikk jeg ingen glede av å være slem, men hadde heller ingen motforestillinger mot å si nærmest absolutt alt jeg tenkte, vel vitende om at det ikke var særlig hyggelig. 

Kjenner meg igjen i det. Jeg har ingen glede å være slik jeg heller.  Jeg vil ikke være slik. Men klarer ikke late som. Det som er problemet. Jeg savner «glede» følelse, den som varmer innvendig. Tror kanskje hvis man hadde fått den tilbake, så hadde man taklet ting annerledes?

Anonymkode: 415cd...ee9

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det. Jeg har ingen glede å være slik jeg heller.  Jeg vil ikke være slik. Men klarer ikke late som. Det som er problemet. Jeg savner «glede» følelse, den som varmer innvendig. Tror kanskje hvis man hadde fått den tilbake, så hadde man taklet ting annerledes?

Anonymkode: 415cd...ee9

Ja absolutt.

Jeg var «slem» med de jeg følte trampet på meg eller provoserte. Tidligere ville jeg nok latt det fare.

Du må oppsøke hjelp om du er deprimert, det er ikke bra å gå sånn for lenge. Får du hjelp? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, veggteppe skrev:

Ja absolutt.

Jeg var «slem» med de jeg følte trampet på meg eller provoserte. Tidligere ville jeg nok latt det fare.

Du må oppsøke hjelp om du er deprimert, det er ikke bra å gå sånn for lenge. Får du hjelp? 

Samme her. Blir ett isfjell mot de oser «fuck off» bøttevis av dårlig energi. Og hvis jeg må si noe så er det bare gift som kommer ut.

Ja, jeg får hjelp og medisin, og har blitt endel bedre, men lurer av og til om det bare er meg, eller om det er depresjonen.

Anonymkode: 415cd...ee9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det ja... Jeg var ganske hensynsløs og egoistisk. Snerret mot alle jeg følte sto i veien for meg og hatet å måtte forholde meg til folk i det hele tatt. Husker jeg tenkte at jeg innerst inne bare er et skikkelig dårlig menneske og at jeg kun var hyggelig mot folk fordi det var forventet av meg. Ikke fordi jeg oppriktig ønsket å være hyggelig. Det, blandet med den utrolig dårlige samvittigheten og skammen jeg følte i etterkant av å ha vært ufin mot folk, gjorde bare den vonde spiralen enda verre.

Går nå på medisiner og har det mye bedre heldigvis! Og er litt mer hyggelig mot folk, sånn helt på ordentlig;)

 

Anonymkode: ce74c...1df

[AnonymBruker]

Jepp, mange blir sånn. Den energien det krever å overse at andre er egoistisk, frekk og ubetenksomme, den har i hvert fall ikke jeg lenger. Filteret er borte og jeg har ikke noe "å tape" på å frese til folk. Man blir jo gjerne provosert av noe for en grunn. Men ikke alltid selvfølgelig. Et banalt eksempel er at folk forventer at jeg skal være tilgjengelig på telefonen når som helst. Sinnet mitt er rettet mot at jeg ikke kan leve opp til den forventningen. Men det er den som ringer jeg blir sint på.

Det er noe befriende med å ikke ha et slikt filter lenger også. Så lenge det ikke går for langt eller man retter frustrasjonen mot feil sted. 

Men ja til spørsmålet ditt, under depresjon blir man ofte apatisk og man blir mer opptatt av sine egne behov. Man tåler gjerne mindre også.

Anonymkode: d8c88...c7a

[AnonymBruker]

Å være depressiv er ganske farlig, egentlig.

Anonymkode: cead5...3d6

[Safiye]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn.

- Safiye, mod