Sluttet på cipralex (antidepressiver)

[AnonymBruker]

Hei. Jeg Er sluttet på antidepressiver i cirka 2 uker nå med langsom nedtrapping. Er det flere enn meg som oppdager et helt nytt følelsesliv? Kan bli utrolig emosjonell, forelsket, nedtrykt og glad på en og samme dag omtrent. Er dette normalt? Lurer på å bare starte igjen fordi dette blir for mye.

Anonymkode: e4fdc...940

[Mkigjen]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er dette normalt?

Det er selve livet 🙂

[AnonymBruker]

Om du synes følelsene dine er for intense, kan du ha en type lidelse der sanseinntrykk blir for raskt for mye for deg? Noe mennesker reagerer sterkere på stimuli og følelser enn andre

Skal sies at om du har levd som zombie en stund så kan plustelige følelser virke voldsomme. Men enhver av de har en funksjon som gir deg informasjon om deg selv. De gir deg også informasjon om andre mennesker. Om du plutselig føler deg irritabel, for eks, så kan det være følelsene dine som forteller deg at personen du snakker med tråkker over grensene dine, og irritasjonen forsøker få deg til å sette grenser ovenfor vedkommende. 

Anonymkode: 89929...5e4

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt.

Man blir jo apatisk av medisinen, de dysser ned alle følelser. 

Anonymkode: 2d1bd...f74

[AnonymBruker]

Takker for svar. Tror som du lenger over skriver at jeg reagerer sterkt på ting. Jeg er blitt ekstremt urolig etter nedtrappingen og prøver å meditere for å være mer stabil følelsesmessig. Ikke normalt å være så ustabil i humøret i løpet av minutters forskjell tror jeg. 

Anonymkode: e4fdc...940

[Lava Anne]

DET HØRES FANTASTISK UT!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

Det er en naturlig ting ved det å slutte med den typen medisin. Noen kan tolke det som at de må tibake på pillene, for de føler plutselig for mye, men det gjelder å holde ut. Det normaliserer seg etter hvert. Bruk minst ei uke på hver halve nedtrappingspille. Det må ikke skje for fort.

Anonymkode: 65ce8...e38

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Takker for svar. Tror som du lenger over skriver at jeg reagerer sterkt på ting. Jeg er blitt ekstremt urolig etter nedtrappingen og prøver å meditere for å være mer stabil følelsesmessig. Ikke normalt å være så ustabil i humøret i løpet av minutters forskjell tror jeg. 

Anonymkode: e4fdc...940

Pleide du reagere sterkt på hendelser før du begynte på antidep? Syntes du konflikter med andre mennesker var veldig vanskelige og kunne gnage på deg i dagesvis/ ukesvis? Eller at en skuffelse kunne gjøre deg nedstemt resten av dagen? Eller er det noe du opplever hovedsaklig nå?

Anonymkode: 89929...5e4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Pleide du reagere sterkt på hendelser før du begynte på antidep? Syntes du konflikter med andre mennesker var veldig vanskelige og kunne gnage på deg i dagesvis/ ukesvis? Eller at en skuffelse kunne gjøre deg nedstemt resten av dagen? Eller er det noe du opplever hovedsaklig nå?

Anonymkode: 89929...5e4

Ja reagerte fort før også.. og kunne lett få tvangstanker. Da jeg gikk på antidepressiver var det en mye bedre tilværelse der jeg ikke måtte reagere over hver minste ting. Men samtidig følte jeg veldig mye og hadde mange latterkuler. Så antidepressiver bedøver en ikke helt følelsesmessig. Har sluttet før også og etter et halvt år så begynte en skikkelig uro å komme over meg igjen.. jeg begynte på antidepressiver igjen og det hjalp. Men nå ønsker jeg virkelig å slutte, så lurte på om andre har noen tanker:) 

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pleide du reagere sterkt på hendelser før du begynte på antidep? Syntes du konflikter med andre mennesker var veldig vanskelige og kunne gnage på deg i dagesvis/ ukesvis? Eller at en skuffelse kunne gjøre deg nedstemt resten av dagen? Eller er det noe du opplever hovedsaklig nå?

Anonymkode: 89929...5e4

Forresten så kunne skuffelser ødelegge dagen min før ja! 

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja reagerte fort før også.. og kunne lett få tvangstanker. Da jeg gikk på antidepressiver var det en mye bedre tilværelse der jeg ikke måtte reagere over hver minste ting. Men samtidig følte jeg veldig mye og hadde mange latterkuler. Så antidepressiver bedøver en ikke helt følelsesmessig. Har sluttet før også og etter et halvt år så begynte en skikkelig uro å komme over meg igjen.. jeg begynte på antidepressiver igjen og det hjalp. Men nå ønsker jeg virkelig å slutte, så lurte på om andre har noen tanker:) 

Anonymkode: e4fdc...940

Jeg er også høysensitiv på ting. Viktig at du tar hensyn til deg selv og kjenner dine egne begrensninger. Ha tid for deg selv og ikke fyll dagene dine for mye opp. Bevar vennskap med de som gir like mye tilbake og eliminere de såkalte energityvene. Dette har i alle fall hjulpet meg mye.

Anonymkode: de619...bbb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også høysensitiv på ting. Viktig at du tar hensyn til deg selv og kjenner dine egne begrensninger. Ha tid for deg selv og ikke fyll dagene dine for mye opp. Bevar vennskap med de som gir like mye tilbake og eliminere de såkalte energityvene. Dette har i alle fall hjulpet meg mye.

Anonymkode: de619...bbb

Okei takk for tips 😊

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja reagerte fort før også.. og kunne lett få tvangstanker. Da jeg gikk på antidepressiver var det en mye bedre tilværelse der jeg ikke måtte reagere over hver minste ting. Men samtidig følte jeg veldig mye og hadde mange latterkuler. Så antidepressiver bedøver en ikke helt følelsesmessig. Har sluttet før også og etter et halvt år så begynte en skikkelig uro å komme over meg igjen.. jeg begynte på antidepressiver igjen og det hjalp. Men nå ønsker jeg virkelig å slutte, så lurte på om andre har noen tanker:) 

Anonymkode: e4fdc...940

Det er mulig du har en diagnose som blir skjult av antidep. Noen ganger har man symptomer som viser at man har en diagnose, men før man får skikkelig utredning blir man satt på antidep som demper symptomer og som kan forhindre en diagnose der du får skikkelig hjelp for dine egentlige problemer

Anonymkode: 89929...5e4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg Er sluttet på antidepressiver i cirka 2 uker nå med langsom nedtrapping. Er det flere enn meg som oppdager et helt nytt følelsesliv? Kan bli utrolig emosjonell, forelsket, nedtrykt og glad på en og samme dag omtrent. Er dette normalt? Lurer på å bare starte igjen fordi dette blir for mye.

Anonymkode: e4fdc...940

Når man slutter på antidepressiver er det mange som blir verre i en periode. Når følelseslivet har blitt kunstig regulert i lengre tid så er det normalt å bli litt satt ut av alle følelsene som plutselig kommer tilbake. Hold ut. Du vil vel ikke gå på disse resten av livet? 

Anonymkode: 0e45f...d12

[AnonymBruker]

Jeg opplevde ikke å bli avflatet og følelsesløs på antidepressiva. Eneste jeg merket var at jeg sleit med å finne ord innimellom. Det tok slutt nesten med en gang etter jeg sluttet. 

Anonymkode: dcd2e...1e1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde ikke å bli avflatet og følelsesløs på antidepressiva. Eneste jeg merket var at jeg sleit med å finne ord innimellom. Det tok slutt nesten med en gang etter jeg sluttet. 

Anonymkode: dcd2e...1e1

Opplevde du også at det ble på en måte økt tankegang etter du sluttet? Det gjør jeg, og derfor blir jeg beveget av veldig mye oppe i hodet.. 

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man slutter på antidepressiver er det mange som blir verre i en periode. Når følelseslivet har blitt kunstig regulert i lengre tid så er det normalt å bli litt satt ut av alle følelsene som plutselig kommer tilbake. Hold ut. Du vil vel ikke gå på disse resten av livet? 

Anonymkode: 0e45f...d12

Ja jeg får holde ut enn så lenge! Får meditere masse, det hjelper til en viss grad. 

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å slutte, eller, jeg begynte å trappe ned, men jeg gikk rett i kjelleren igjen med en gang.... Rett tilbake til masse angst og mørke tanker. Det er det ikke verdt for min del. Da lever jeg heller med medisiner resten av livet...

Jeg vil aldri tilbake til det helvetet jeg var i før jeg begynte på Cipralex. Jeg tenker at nå har jeg et normalt følelsesliv. Jeg kan bli ekstatisk glad, kjempesint, lei meg, rørt, skuffet osv. Alle følelsene er der fortsatt, men de er ikke overveldende lenger. De er håndterbare og jeg klarer å tenke rasjonelt uten å la følelsene alltid styre handlingene mine, slik de gjorde før.

Anonymkode: b25cd...268

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å slutte, eller, jeg begynte å trappe ned, men jeg gikk rett i kjelleren igjen med en gang.... Rett tilbake til masse angst og mørke tanker. Det er det ikke verdt for min del. Da lever jeg heller med medisiner resten av livet...

Jeg vil aldri tilbake til det helvetet jeg var i før jeg begynte på Cipralex. Jeg tenker at nå har jeg et normalt følelsesliv. Jeg kan bli ekstatisk glad, kjempesint, lei meg, rørt, skuffet osv. Alle følelsene er der fortsatt, men de er ikke overveldende lenger. De er håndterbare og jeg klarer å tenke rasjonelt uten å la følelsene alltid styre handlingene mine, slik de gjorde før.

Anonymkode: b25cd...268

Kjenner meg igjen i det du skriver. Følelsene blir mye mer håndterbar når jeg tar cipralex. Jeg blir ikke overveldet av følelser og de rundt meg opplever meg mer rolig også. Eneste bivirkningen jeg kunne vært uten med cipralex er at jeg sovner så seint. Vet ikke om du opplever det?

Anonymkode: e4fdc...940

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det du skriver. Følelsene blir mye mer håndterbar når jeg tar cipralex. Jeg blir ikke overveldet av følelser og de rundt meg opplever meg mer rolig også. Eneste bivirkningen jeg kunne vært uten med cipralex er at jeg sovner så seint. Vet ikke om du opplever det?

Anonymkode: e4fdc...940

Nei. Igrunn ikke. Jeg har heller fått et større behov for søvn og er på en måte alltid litt trøtt. Men det er ikke så ille at jeg ikke kan leve fint med det. Jeg har aldri hatt problemer med søvnen heldigvis, selv ikke da jeg hadde det som verst. Jeg tror det var det som hindra meg i å bikke helt over. At jeg i det minste fikk nok søvn. Ellers merker jeg ikke noe særlig til bivirkninger egentlig. Litt tørr i munn, også dette med økt søvnbehov bare... men jeg går ikke på full dose altså. Da ville det kanskje sett annerledes ut...

Anonymkode: b25cd...268