1 av 4 studenter sliter psykisk

[stavanger40321]

https://studenttorget.no/index.php?show=4940&expand=3797,4940&artikkelid=19652

Hvorfor er det slik? Og hvorfor forverrer det seg for hver gang? I 2010 slet 1 av 6 og i 2014 slet 1 av 5.

[Madame Butterfly]

Er det verre eller bedre blandt studentene enn det er blandt resten av ungdommene? 

Hva er å slite psykisk? Det er så mye snakk om at folk kjenner så godt etter når det gjelder sykemeldinger. Kanskje de unge kjenner litt for godt etter når det gjelder psyken? 

Jeg evner ikke å se årsaken til denne epidemien, hva det er som har endret seg, som kan gjøre dette.

Sosiale medier? Det må da være noe mer enn det. 

[T-Rex]

Det er flere årsaker til at studenter alltid har slitt litt mer enn resten av befolkningen med psykisk helse. Én er at mange flytter hjemmefra for første gang, og det å etablere seg på et nytt sted og skaffe seg nye venner, er en påkjenning. En annen er at det er et stort sprang i informasjonsmengden som prakkes på studentene, sammenlignet med videregående skole. Det kan komme som et sjokk, og selv skoleflinke kan føle at de mister grepet litt.

Men økningen i løpet av de siste årene forklares jo ikke av dette. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at forventningene til perfeksjon er større, mye på grunn av sosiale medier og diverse fjernsynsserier. Det var nok lettere å være menneske for tredve år siden.

[Gjest Xstrella]

Skru av instagram og slutt å les blogger. Da vil mye være gjort. 

[parmanoia]

Sikkert tøft å flytte hjemmefra når mamma, som også er verdens beste venn, har tilrettelagt alt for deg i livet til nå, og så må du plutselig klare å ta enkle valg selv. 

[T-Rex]

1 hour ago, Xstrella said:

Skru av instagram og slutt å les blogger. Da vil mye være gjort. 

Det tror jeg du har rett i.

[Madame Butterfly]

Så det koker ned til sosiale medier? For å flytte på hybel i storbyen og ta inn info er jo som du sier alltid vært et sjokk for ungdommen.

Kan ikke hjelpe å tenke på Ask Burlefot, han følte seg ikke særlig veltilpass i situasjonen. 

Sosiale medier? Kanskje

[_popcorn_]

Presset blir større og større. 
Vi har blitt ett prestasjonssamfunn, hvor vi får høre fra alle sider at vi skal ha topp karakterer, jobbe ved siden av, ha verv, spise sunt, trene, gå i riktige klær, være sosiale og så videre. 
Kampen om både jobber og studieplasser blir hardere, og krever mer. Stressfaktoren for å prøve gjøre alle fornøyde blir høyere. 
Samtidig er kunnskapen om psykisk helse blitt bedre, og det er ikke like tabu innrømme at man sliter. 

[kvinneguide]

4 timer siden, T-Rex skrev:

Det er flere årsaker til at studenter alltid har slitt litt mer enn resten av befolkningen med psykisk helse. Én er at mange flytter hjemmefra for første gang, og det å etablere seg på et nytt sted og skaffe seg nye venner, er en påkjenning. En annen er at det er et stort sprang i informasjonsmengden som prakkes på studentene, sammenlignet med videregående skole. Det kan komme som et sjokk, og selv skoleflinke kan føle at de mister grepet litt.

Men økningen i løpet av de siste årene forklares jo ikke av dette. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at forventningene til perfeksjon er større, mye på grunn av sosiale medier og diverse fjernsynsserier. Det var nok lettere å være menneske for tredve år siden.

Før var det greit å levere godt nok, nå skal alle gå etter A. I tillegg må alle studere på universitet/høyskole selv om de kanskje er mer praktisk anlagt.

[kvinneguide]

1 time siden, Madame Butterfly skrev:

Så det koker ned til sosiale medier? For å flytte på hybel i storbyen og ta inn info er jo som du sier alltid vært et sjokk for ungdommen.

Kan ikke hjelpe å tenke på Ask Burlefot, han følte seg ikke særlig veltilpass i situasjonen. 

Sosiale medier? Kanskje

Årsaken er nok sammensatt, men sosiale medier kan være en del av årsaken.

[Gjest Anonymus Notarius]

Studenter har nok "alltid" slitt mer enn normalbefolkningen fordi mange nettopp har flyttet hjemmefra, ikke kjenner noen på det nye stedet osv.

Av nye årsaker tror jeg det er at stadig flere studerer, og ikke alle passer til det. Mange har også levd med "all inclusive" hjemme og får sjokk når de må klare seg selv. Kravet om gode karakterer er større enn før (i mange yrker som juss og økonomi "må" man ha toppkarakterer for å få en alright jobb).

Jeg tror også litt av økningen er "falsk" dvs mer rapportering enn før, både pga færre tabuer rundt psykisk helse og fordi stadig mindre problemer regnes som psykisk sykdom. Å lengte hjem er faktisk ikke en psykisk sykdom, det er normalt.

[Capt. Obvious]

Det er nok flere forklaringer. Tipper noe av det skyldes at man i noen grad har avdekket mørketall som har vært der tidligere, dvs. økningen blant de med sykdom er kanskje ikke så stor som man kan få inntrykk av. Åpenheten rundt psykiske sykdommer har bedret seg noe, og dermed er det lettere å komme ut av "sykdomsskapet". Men jeg tror ikke det å flytte for seg selv første gang og "klære seg sjæl" nødvendigvis er en faktor. Det har folk gjort til alle tider, også da færre rapporterte psykiske problemer enn nå. Jeg kan hvertfall ikke se noen sammenheng der. 

Samtidig er det nok ikke til å feie under teppet at kravene på mange studier og til det å få seg en grei jobb har blitt høyere. For 20-30 år siden var det nok å ha VGS, og i en del tilfeller kun bare ungdomsskole for å få en jobb det i det minste gikk an å leve nøkternt på. I dag er det mye vanskeligere siden det blir stadig færre jobber det går an å leve av, og på flere studier må man ha relativt bra resultater for å få seg en grei jobb videre. Dette skjerper konkurransen, og vi vil nok i større grad få et amerikanisert samfunn der din fremtid først og fremst avgjøres av hvordan du greier å hevde deg sammenlignet med andre, istedet for den åpenheten og tilliten det nordiske arbeidsmarkedet har blitt kjent for.

At det stadig vekk kuttes i velferdsordninger og pensjon slik at den enkelte må sørge for økonomi til å betale for tjenester deres foreldre kunne ta for gitt, er neppe heller noe som hjelper. Det er mange som mer eller mindre lever fra hånd til munn etter lønn, selv etter forholdsvis gode studier. Usikkerhet rundt økonomi og mer midlertidighet i arbeidslivet tar på, og kan gi utslag i psykiske sykdommer. 

[Callisto83]

Jeg føler begrepet "sliter psykisk" er så vannet ut at det omfatter ganske mange normale følelser en ung person opplever i løpet av livet.

 

[bananbøy]

Det er fordi det blir stadig mer poppulært  med en offermentalitet.

[parmanoia]

5 timer siden, Callisto83 skrev:

Jeg føler begrepet "sliter psykisk" er så vannet ut at det omfatter ganske mange normale følelser en ung person opplever i løpet av livet.

 

Det er nok en god del av forklaringen, ja. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 6.9.2018 den 13.48, Callisto83 skrev:

Jeg føler begrepet "sliter psykisk" er så vannet ut at det omfatter ganske mange normale følelser en ung person opplever i løpet av livet.

 

Enig. Det er en del som faktisk er normalt å føle på. 

[herzeleid]

Kanskje det handler om at terskelen for å "slite psykisk" er blitt veldig mye lavere og at det er mer eller mindre "inn" blant kjendiser å "dele" historier om den "tunge tiden" osv.? 

[MollyJones]

I denne undersøkelsen svarer studentene på en hel haug spørsmål, blant annet om ulike symptomer som man også finner ved psykiske lidelser. Feks søvnvansker, irrasjonell frykt, nedstemthet etc. Det blir ikke spurt etter diagnoser, behandlingsbehov etc. 

Det korrekte er da at 1 av 4 studenter selvrapporterer enkeltfølelser eller episoder som i en rapport blir hetende at 1 av 4 studenter opplever symptomer som samsvarer med symptomer mennesker som lider av alvorlig psykisk lidelse. Derfra er det kort vei til tabloidene.

Men hvem opplever ikke en liten periode med eksistensiell angst og søvnløshet når man slutter å drikke 7 uker ut i studietiden, det nærmer seg innlevering av oppgave og man savner venner og kjente? For mange er dette kanskje den tøffeste tiden de har opplevd, og når de så senere skal besvare ett spørreskjema så krysser de av for "opplevd en periode med mye engstelse", eller "sovet under 4 timer i gjennomsnitt i en periode på 1 uke". Feks.